Få du noen sinne lyst til å bare riste folk og be de få livet sitt under kontroll?

Simone skrev:

Dei siste åra har eg lurt på om han kan vere bipolar. Av den typen som er mest manisk og ikkje har så mange depressive periodar.

Akkurat det slo meg også før jeg var halvveis i innlegget ditt.

Det jeg synes er den kjedelige bivirkningen av å gi opp ristingen er at jeg også legger bort forventningene til de menneskene det gjelder og når jeg ikke føler jeg kan ha forventninger til folk føler jeg heller ikke at grunnlaget for kontakt blir så veldig stort. Så jeg mister mye av nærheten til de det gjelder og det synes ikke bestandig er like greit men, men.

Jeg har flere venner og bekjente som kanskje tar valg jeg ikke ville tatt, men i hovedsak er det de selv som må bære konsekvensene av valgene, så får jeg heller stille som gråteskulder/realitetsorienterer eller hva har du.

Jeg har kanskje også tatt valg som ikke var av de schmarteste (om enn kanskje på andre områder), og er veldig glad for de som var der for meg da.