Spin-off: Hvor mye får en konfirmant til sammen?

Da må jo verdien på gavene økt noe voldsomt. For min foreldregenerasjon hadde jo gjerne 5-6 søsken og dermed ble det mange tanter og onkler. Mens veldig mange i min generasjon har jo 1-2 søsken og dermed færre man kan få av.

Hvor mye gir foreldrene da? Når jeg komfirmerte meg var det vanlig å få bunad og selskapet av foreldrene. Må man nå i tillegg gi en stor pengegave? Da kjenner jeg at jeg heller vil gi de pengene til dem når de faktisk trenger økonomisk støtte til noe spesifikt.

trøtt skrev:

Det har ikke vært i mine tanker heller å kompensere for at vi har liten familie. Jenta mi var den som fikk minst i klassen, hun fikk rundt 20 000 tror jeg (husker ikke det eksakte tallet). Hun fikk bunad med sølv og en langweekend tur med meg fra oss.

Den summen er jeg ganske sikker på at min konfirmant topper - altså at han får mindre. Er det vanlig altså - at "alle" får mer enn 20 000 til konfirmasjonen?

Min eldste fikk 25000 i fjor + førerkort. Han har stor familie på farssiden og det var mange gjester.

Darth skrev:

Den summen er jeg ganske sikker på at min konfirmant topper - altså at han får mindre. Er det vanlig altså - at "alle" får mer enn 20 000 til konfirmasjonen?

Det virker slik. Det var ei annen i klassen som fikk i nærheten av jenta mi sin sum, skilte kanskje et par tusenlapper. Resten fikk femsifrete beløp mer enn de to.

Jøss - jeg syns det virker usunt, egentlig.

Jeg ser at noen får førerkort, det gjør alle våre tre unger også, når de blir mellom 16 og 18 år, men ikke som en del av konfirmasjonsgaven. Jeg får følelsen av at folk hiver på en masse greier for at ungene skal få mye - eller har jeg på meg skjevbrillene i dag? Vi har tenkt at de pengene poden får til konfirmasjonen er til fri bruk, og derfor får han ikke store summer fra oss. Ikke at vi hadde hatt penger til, eller ønske om, å gi han store summer heller egentlig.

Vi har ganske liten familie. Når jeg inkluderer foreldre, søsken, besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn, så blir vi 16 stykker. Det gir seg derfor selv at mine unger vil få mindre enn et par av venninnene, som med tilsvarende utregning kommer opp i over 60.

Godene i verden er ikke likt fordelt, og alt er ikke rettferdig. Det må de virkelig lære seg å leve med.

Ingen av mine unger har verken hatt dåp eller navnefest. Jeg kommer til å lokke med tur til Kult Feriested hvis de dropper det. Det er virkelig bare for pengene, synes dessuten at man i dag er for ung for et sånt 'bli-voksen-rituale'.

De får konfirmasjon altså, hvis de vil. Jeg bare håper at de ikke vil.

De må for all del gjerne konfirmere seg, men de får ikke ti tusenvis av kroner av oss for å gjøre det.

Eldste ønsker seg "tur til en morsom storby med mamma eller pappa", og det er i grunnen et ønske etter mitt hjerte, så det skal hun få, hvis det fortsatt står på agendaen om fem år.

Jeg fikk 2300,- husker jeg. Storesøs mener jeg fikk rundt 15000 i kontanter og mye smykker og bunad for 11 år siden. Mellombror fikk rundt 35' i fjor. To gaver utenom kontanter. (Nå var mellombror sin konfirmasjon spesiell for oss, pga. omstendighetene så tror jeg en del kompenserte litt for å vise omtanke den dagen).

Darth skrev:

Jøss - jeg syns det virker usunt, egentlig.

Jeg ser at noen får førerkort, det gjør alle våre tre unger også, når de blir mellom 16 og 18 år, men ikke som en del av konfirmasjonsgaven. Jeg får følelsen av at folk hiver på en masse greier for at ungene skal få mye - eller har jeg på meg skjevbrillene i dag? Vi har tenkt at de pengene poden får til konfirmasjonen er til fri bruk, og derfor får han ikke store summer fra oss. Ikke at vi hadde hatt penger til, eller ønske om, å gi han store summer heller egentlig.

Skjevbriller.

Eldste har satt inn sine penger på konto til egenkapital til leilighet i fremtiden og førerkortet er presang som er spart opp til. Hverken far eller jeg (skilt) har råd til å gi et førerkort til ungene helt uten videre. For meg er det mye mer rart at man bare gir penger til førerkort sånn uten videre. Jeg bærer nok preg av å ha hatt en inntekt i 10 år.

amo skrev:

Jeg fikk 2300,- husker jeg. Storesøs mener jeg fikk rundt 15000 i kontanter og mye smykker og bunad for 11 år siden. Mellombror fikk rundt 35' i fjor. To gaver utenom kontanter. (Nå var mellombror sin konfirmasjon spesiell for oss, pga. omstendighetene så tror jeg en del kompenserte litt for å vise omtanke den dagen).

Må presisere at mesteparten av pengene til både storesøs og mellombror ble sett i banken. De fikk ikke sløse de på shopping og godterier.

Ja, dere har unektelig et poeng. Jeg hadde skjevbrillene på. Men førerkort er jo en lur ide, det har vi tenkt å gi dem uansett, så det kan jo være en fin gave.

Enig med Teo.

Jeg fikk 5000,smykker og bunad. Kun en side av familien som var tilstede, den andre siden visste ikke om meg.....

Jeg synes det er synd at konfirmasjonen er blitt til en "hvor mye penger fikk du" sak.

carmenzita skrev:

Jeg synes det er synd at konfirmasjonen er blitt til en "hvor mye penger fikk du" sak.

Det var det for så vidt i –85, da jeg konfirmerte meg også, men de som fikk mindre fikk ikke kompensasjon for liten familie av foreldrene sine likevel. Og det overlevde de aller fleste helt fint.

Teofelia skrev:

Mener du seriøst at du kommer til å kompensere ungene for manglende penger på konto etter konfirmasjonen!? At du vil dekke opp det beløpet som "forventes" eller som tilsvarer det som "folk flest" får? For hvis jeg ikke har misforstått, så synes jeg det er en … pussig tanke. Det er jo ikke en jobb å konfirmere seg; man har da ikke likelønn eller minstelønn for å være konfirmant, meg bekjent.

Helt enig. Det blir jo like komisk som å kompensere for liten familie ved at mor og far kjøper to sett med ekstra julegaver hver. Hvis mine barn hadde furtet for at nabobarna fikk 30.000 til konfirmasjonen mens de "bare" fikk 20.000, tror jeg at jeg hadde byttet dem inn i et par som virket.

Jeg tror jeg fikk rundt 6000 til konfirmasjonen på slutten av åttitallet en gang. I tillegg fikk jeg bunad og noen smykker. Noen venner fikk mer, andre fikk mindre. På samme måte regner jeg med at mine barn opplever at venner får mer eller mindre enn dem. Sånn er livet.

Poden fikk ca 45 000 kr i 2009. Han skal i tillegg få bunad om han bestemmer seg for det, men da må han bestemme seg før han er 30. Han fikk deler av lettmotorsykkellappen da han var 16 og førerkort til 18-års dagen og mer får han ikke. Vi har ikke spart til ungene på egen konto gjennom barndommen, så dett var dett.

Mellomste skal konfirmeres neste år, hun får bunad/vestlandsdrakt og jeg tipper at hun får ca samme pengesum. Hun kommer til å få det samme som eldste når det gjelder div. førerkort.

Det er ikke noe nytt at pengene har stort fokus under konfirmasjonen altså. Jeg valgte å ikke konfirmere meg i 1995. Jeg orket bare ikke tanken på å komme på skolen etter festen å måtte fortelle hvor lite jeg hadde fått. Hos oss var det bare mamma, søsteren min og meg. Jeg ble juniorsoldat i frelsesarmeen i stedet, men det var bare en liten sermoni, ingen fest eller noe sånt. Jeg var ganske religiøs i den tiden og ønsket innerst inne å konfirmere meg, men sånn ble det ikke.

Alle ungene våre er døpt og jeg er i kirken med dem innimellom. Jeg håper de ønsker å konfirmere seg når den tid kommer og vi kommer til å gi dem en "ok" pengegave eller reise eller noe slikt om de velger det. Familien vår er nemlig ikke særlig stor fortsatt, men noen flere er vi tross alt blitt. 🙂

Jeg er ikke konfirmert og fikk likevel pengegaver fra nær familie.

20000 + er vanlig i dag, det er min erfaring som lærer som er der under praten etterpå.

Meissa skrev:

Det er ikke noe nytt at pengene har stort fokus under konfirmasjonen altså. Jeg valgte å ikke konfirmere meg i 1995. Jeg orket bare ikke tanken på å komme på skolen etter festen å måtte fortelle hvor lite jeg hadde fått. Hos oss var det bare mamma, søsteren min og meg. Jeg ble juniorsoldat i frelsesarmeen i stedet, men det var bare en liten sermoni, ingen fest eller noe sånt. Jeg var ganske religiøs i den tiden og ønsket innerst inne å konfirmere meg, men sånn ble det ikke.

Alle ungene våre er døpt og jeg er i kirken med dem innimellom. Jeg håper de ønsker å konfirmere seg når den tid kommer og vi kommer til å gi dem en "ok" pengegave eller reise eller noe slikt om de velger det. Familien vår er nemlig ikke særlig stor fortsatt, men noen flere er vi tross alt blitt. 🙂

Dette synes jeg er veldig dumt. At du som faktisk hadde lyst til å konfirmere deg av religiøs overbevisning lot vær når så mange gjør det "bare fordi" og mye pga pengene.

Synes det er hinsides beløp det er snakk om forresten. I min familie har vi ikke så dyre gavetradisjoner som jeg ser at en del må ha.