Spin-off: Tar du hensyn til gravide på kollektiv transport?

Jeg syns gravide skal få sitte, ja, og kunne nok også har sett litt ekstra etter på en gravid om hun trengte plass. Jeg er redd for å fornærme noen, da... Hvis en friskus-gravid som er veldig stolt av å være friskusgravid blir tilbudt sitteplass så blir hun kanskje sur?


Men jeg har en tendens til å glo tanketomt ut i luften på bussen, og har rett som det er oversett både gamlinger og andre som kunne trengt plass.

Jeg har til dags dato aldri blitt tilbudt sitteplass som gravid. På onsdag måtte jeg stå i en halvtime på bussen. Noen ungdomsskolegutter ga fra seg plassen til to "gamle damer" i 50-årene som kom i treningsklær og tydelig skulle på trening. Mens jeg ble stående. Grusomt irriterende, for jeg har vondt i bekkenet og etter ståturen på onsdag klarte jeg rett og slett ikke komme meg på jobb i går.

Jeg reiser meg for de som trenger å sitte, men er som andre her nevner ganske sløv på bussen så ikke alltid jeg klarer å få med meg alt...

Jeg reiser meg om noen ser ut til å ha behov for plassen uansett grunn. Men det har jo vært ganger jeg har trengt den selv også.

Jeg er egentlig mest forbauset over at folk ikke reiser seg når konduktøren spør dem på vegene av noen som har stort behov for plassen. Da tror jeg jeg hadde reist meg også om jeg hadde plassbilett.

Jeg ville ha reist meg for gravide. Ikke bare for de som bruker krykker, men for alle. Selv om man er frisk og rask så er det verre om babyen i magen får en annen person trykket inni seg når sjåføren kjører som et svin enn at min tomme mage får det.

Selv måtte jeg stå mange ganger da jeg var gravid. I 2007 måtte jeg ikke, da fikk jeg alltid plass. Men nå i 2009 var det ingen som reiste seg for meg. Og jeg hadde ingen "hm... har hun kanskje spist litt mye godteri"-mage altså. Man kunne ikke unngå å se den.

Jeg synes det er veldig tricky. Er redd for å fornærme noen som ikke er gravide, men som bare har litt ekstra polstring. Særlig nå om vinteren er det vanskelig å se. Jeg hadde satt pris på om gravide kunne spørre meg om å få plassen min. Hvis jeg selv hadde ment at jeg trengte den mer enn den gravide, hadde jeg jo bare sagt nei, evt deretter spurt sidemannen/-kvinnen.

Men det verste jeg opplevde som gravid, var da jeg var ganske høygravid med Kløver. Det ble et sete ledig litt lenger borte, og en middelaldrende mann nærmest løp for å komme før meg til setet. Og da var jeg så bulende og vaggende at han umulig kunne ha unngått så se det.

Jeg tar aldri kollektiv transport, så jeg har ikke det problemet. Forøvrig hadde jeg selvsagt gitt plassen min til en gravid, dersom jeg hadde tatt buss, trikk etc.

Kanina skrev:

Men det verste jeg opplevde som gravid, var da jeg var ganske høygravid med Kløver. Det ble et sete ledig litt lenger borte, og en middelaldrende mann nærmest løp for å komme før meg til setet. Og da var jeg så bulende og vaggende at han umulig kunne ha unngått så se det.

Ja, det er sånne ting jeg først og fremst reagerer på også. En ting er at ikke alle får med seg at det kommer noen som trenger plassen din mer ombord. Noe helt annet er å kappes med andre om plass, uten å se an hvem du kappes med eller - enda verre - å se at den du løper fortere enn har mer behov for plassen enn deg.

Kanina skrev:

Men det verste jeg opplevde som gravid, var da jeg var ganske høygravid med Kløver. Det ble et sete ledig litt lenger borte, og en middelaldrende mann nærmest løp for å komme før meg til setet. Og da var jeg så bulende og vaggende at han umulig kunne ha unngått så se det.

Kanskje han var hjertesyk, slik som meg? Ingen kan se ut på meg, jeg ser ut som en frisk 29-åring, men noen dager kan jeg ikke stå særlig lenge om gangen uten å gå i bakken så det synger. Noen dager kan jeg knapt sitte.

Det er ganske vanskelig med offentlig transport, eller å være en del av det offentlige rom i det hele tatt, når man har behov som ikke synes utenpå. Noen ganger ønsker jeg meg et skilt med "Jeg er hjertesyk, jeg kan ikke gjøre det samme som deg" på.