Å ikke gi beskjed

For oss er det en selvfølge å gi beskjed om man ikke kommer. Men må innrømme at det hat skjedd er par ganger at vi ikke har fått med oss innbydelsen før dagen etter. Minsten er ikke så flink å gi oss lapper, han glemmer det rett og slett, og jeg er litt sløv med å sjekke sekken hans.

Kom på en ting....er det vinterferie denne uken i nord? Det er det her, og jeg kan glatt innrømme at i kaoset før vi reiste fjellet, kunne jeg helt glemt å gi beskjed om det var en bursdag som foregikk denne uken.

Om man ser til skikk og bruk så fordrer jo en skriftlig invitasjon skriftlig svar.

Jeg regner sms som skriftlig og jeg sender stort sett bestandig en takk for invitsjonen sms, men merker meg at det er veldig uvanlig. Men ettersom jeg prøver å oppdra datteren min til å kunne te seg noenlunde fortsetter vi med det, men vi har likevel glemt det en gang.

Jeg gir alltid beskjed og har på alle mine år med barnebursdager kun opplevd to ganger å ikke få besekjed av gjester. Begge gangene viste seg for øvrig å være misforståelser/kommunikasjonssvik i delte hjem.

Ja, så klart gir jeg beskjed.

Vi gir beskjed, ja.

Jeg gir selvfølgelig beskjed hvis barnet mitt ikke kommer i bursdag.
Vesla feiret nylig seks års dagen sin, og da leide vi et sted pga mange inviterte. Det var to stk som ikke kom, og de gav ikke beskjed.
Synes det hadde vært dumt om mange ikke kom og ikke gav beskjed på forhånd, slik at vitsen med å leie lokale falt bort. Det hadde jo blitt både unødvendig dyrt og ikke minst glissent i lokalet!

Alltid.

Så sant invitasjonen er kommet frem til mottager gir vi alltid beskjed om det ikke passer, selvfølgelig!

Jeg har også begynt å sende melding om at vi kommer: W kommer gjerne i bursdag til X på lørdag. Det mottas alltid positivt hos de voksne i bursdagsfamilien.

Vi har hatt noen glipper, men da har jeg beklaget det i etterkant. Normal prosedyre er selvsagt å si fra.

Herregud, sånt får jeg vondt i magen av. Ja, vi gir alltid beskjed om ungene ikke kan komme, jeg blir eitrende forbanna når folk bare lar være å dukke opp, med mindre de unnskylder seg senere og sier de glemte det, men det kan umulig gjelde så mange.

Her er det heldigvis STOR kultur for å delta i alle bursdager, vi har kun opplevd én gang at én person ikke kom, og det var pga. sykdom. Og foreldrene ga beskjed, selvsagt.

Jeg gir alltid beskjed, ja. Hvis noen inviterer til bursdag i en av skoleferiene, regner jeg faktisk med at de ikke ønsker så mange gjester. 😉 Her var det faktisk så mange som ikke kom/ga lyd fra seg at jeg nok hadde regnet med at noen hadde skjedd med invitasjonene.

Ja, vi gir beskjed (takker faktisk også ja når vi kommer). Men det er skjedd at vi har sett invitasjonen for seint eller at festen er blitt glemt fordi ting har gått for fort i svingene og guttene ikke har sagt ifra. Da har vi ringt/SMSet og unnskyldt.

Modell 1997 har bursdag i desember, og de to gangene hvor vi holdt bursdag hjemme var det mange som rett og slett ikke møtte opp (ca halvparten). Så holdt vi bursdagen hans et fjongt sted og vupti, plutselig kunne alle. 🙄

Gir beskjed om man ikke kommer ja!

Da ser jeg jo at (og som jeg regnet med) at det er vanlig å gi beskjed hvis man ikke kommer.

Selvfølgelig!

Vi gir beskjed. Gjerne uansett. Takker for innbydelsen, og sier at han gjerne kommer, eller evt at det dessverre ikke passer denne gangen.

Jeg purrer gjerne med sms om jeg ikke har fått svar innen fristen også jeg.

Jeg følger det de ber om i invitasjonen, men sier uansett fra dersom barnet ikke kommer.

Her jeg bor er det mange som ikke gir beskjed. Og mange sier fra til bursdagsbarnet selv om jeg har bedt om beskjed til meg.

Jeg har også opplevd at invitasjoner har ligget i hylla på skolen/sfo på steder vi ikke alltid sjekker eller plutselig dukket opp i sekken. Så det er mulig jeg er i kategorien "de som ikke sier fra". Da synes jeg det blir skylddeling mellom meg som ikke alltid leter etter invitasjoner hele tiden og de som har delt ut.

Jeg sender alltid sms der jeg takker for invitasjonen og bekrefter / avkrefter om at barnet kommer / kommer ikke i bursdagen. Det er i min verden normal folkeskikk. Den som steller i stand selskap legger gjerne litt i det, og da kan man i det minste si i fra.

Ja, selvfølgelig gir vi beskjed dersom vi ikke kan komme i bursdag.
Mine to går foreløpig bare i barnehage, og her får vi ikke lov til å legge invitasjoner i hylla. Slikt må sendes i posten/tas på privaten, og det synes jeg er helt flott.

En liten digresjon, hvem ber dere egentlig i bursdag? Vi arrangerte bursdag for størstemann for første gang i fjor, da kom forøvrig alle unntatt en som ikke ga beskjed... 🙄 Vi bad alle guttene født på samme året, i tillegg til at han fikk velge noen jenter som han leker en del med. Følte det ble mest fair, og mener at det mest naturlige er å be alle jevnaldrende gutter eller jenter.

For meg er det så selvsagt at jeg blir sint når jeg leser slike historier. Det hadde vært så utrolig trist å oppleve at halvparten ikke kommer på den måten.

Jeg blir svett av denne tråden. Vi har glemt en bursta, en vi var påmeldt. Vi ble heldigvis oppringt og kastet oss rundt.

Men dette er 2012. Man kan bruke inviter.no til å sende invitasjoner, sjekke om invitasjon er mottatt, lest, få oversikt over hvem som har takket ja og nei, og hvis man er skikkelig paranoid: sms-varsel 2 dager før ...