Denne bloggen... Hva tenker du?

Nå er det vel slik at en del av oss Kalde har vært ute en vinternatt. Nå har vi kanskje ikke hatt mat på bordet, vi har ikke hatt til regninger, til medisiner og til klær, og slett ikke til jul. Kanskje både som barn og også som voksen. Kanskje har vi til og med hatt mye fjasete gjeld vi ikke var stolt over. Og likevel (!) velger vi å være kritisk til mennesker i en hard situasjon som klager på velferdsstaten. Kanskje vet vi virkelig godt hvordan det er å sloss mot NAV, men likevel ser vi kanskje hvor heldige vi faktisk er som har noen å sloss mot.

Jeg et takknemlig for at jeg var blakk i Verdens Rikeste Land. Det ga meg muligheter jeg ikke ville hatt ellers.

Billa skrev:

Og som vanlig slår jeg et slag for bidragsordningen for legemidler som er nødvendige, men som ikke dekkes over blåreseptordningen. Les på NAV.no og finn ut om det kan være noe.

Takk for tips (igjen, dette har du skrevet om før tror jeg også)

Jeg er jo en kald og kynisk jævel, og har ikke lest mer enn noen linjer fra bloggen. Og bare noen få sider fra denne diskusjonen også. Det er mange spennende diskusjoner her, både om fattigdom og krav, og om offentlighetens rett til skepsis og respons på personlige blogger.

Jeg skulle ønske de to diskusjonene kunne vært holdt separat.

Sånn i tråd med siste utvikling, så er det massevis av mennesker i Norge i dag som ikke får dekket de legemidlene de selv og/eller legen mener de bør ha. Vi, som i samfunnet, tar hele tiden valg på hva vi skal betale for hvem. Vi kan altså fint ha et av verdens beste velferdssystemer som gruppe, og likevel ha enkeltindivider som ikke får dekket optimal behandling. Det er ikke alltid det lønner seg å prøve å redde alle som kanskje kan ha en sjanse, det ser vi bare på de siste måneders diskusjoner om kreftlegemidler. Der er det også gull verdt å være rik selv, bokstavelig talt.

Men å ikke ha råd til å betale sine barns medisiner, uansett årsak, må være grusomt. Selv om det forekommer ekstrem mye sjeldnere her enn i andre land.

Billa, bidragsordningen 5.22 er vel borte nå fra nyttår.

Candy Darling skrev:

Billa, bidragsordningen 5.22 er vel borte nå fra nyttår.

Er den? Det har jeg ikke hørt noe om, og det sto ingenting inne på NAV.no eller blaarev.no. Må sjekke:)

rine skrev:

Når du i neste innlegg (som jeg ikke har quotet) hevder at du sjelden kaller andre for unyanserte, er min første reaksjon: Hah!
Du har bl.a kalt meg for det, flere ganger, nesten like mange ganger som du drar Frp eller ungdomsskolekortet, vil jeg anta.
Så kan det jo hende at jeg faktisk bør gå i meg selv hvis folk ofte oppfatter meg som unyansert, men da tenker jeg at det også er rom for deg å gå i deg selv hvis du ofte oppfattes som selvgod.

Jeg kaller sjelden andre for unyanserte, men jeg har flere ganger kalt deg for unyansert i de trådene jeg har omtalt tidligere her i denne diskusjonen. Jeg har også sagt at din måte å omtale fattigdom, sykdommer, sykmeldinger og generelt folk som er i en ikke-optimal livssituasjon gir meg assosiasjoner til Frp og unge menneskers unyanserte måte å argumentere på. Det har jeg sagt opptil flere ganger, fordi jeg mener det og det står jeg for. Jeg kan ikke garantere at jeg ikke vil si det igjen, men om jeg kan finne andre måter å gi uttrykk for at jeg synes du uttrykker deg med få nyanser enn å sammenligne deg med ungdommer og FrP'ere, så skal jeg gjerne gjøre det. Grunnbudskapet er uansett det samme - dette er komplekse områder og det er fristende å tenke svart-hvitt, men jeg opplever ikke det som verken heldig eller medmenneskelig. Det er helt meningsløst at jeg ikke skal kunne oppfordre til å diskutere menneskers vanskelige situasjon med en god porsjon menneskelig raushet uten å bli beskyldt for å være selvgod. Jeg har definitivt gått i meg selv og vurdert om jeg uttrykker meg på en selvgod måte. Mange ganger. Jeg kan ikke se at det å oppfordre til menneskelig rausher er å være selvgod, like lite som å oppfordre til å være ikke-rasistisk, miljøvennlig og gode sikrere av barn i bil er å være selvgod. "Åh? Så du oppfordrer oss alle til å kildesortere? Er DU så mye bedre enn oss, da, som gjør det, hæ?". Om det kan være til noen trøst, tenker jeg overhodet ikke på meg selv som noe bedre menneske enn noen som helst annen her inne, og det med menneskelig raushet er en daglig øvelse for alle. Jeg synes det er viktigere enn det meste annet her i livet og vil sikert ofte ha det i bakhodet når vi diskuterer mellommenneskelige greier. Jeg har stor nytte og glede av at andre med jevne mellomrom oppfordrer til det samme her inne. Jeg må blant annet ofte skjerpe meg for å ikke bli rasende over at damer i voldelige forhold ikke forlater partneren sin sporenstreks, spesielt når det er barn med i bildet. Men jeg har aldri kjent synamikken i sånne forhold på kroppen, og trenger å høre den andre siden av den historien om og om igjen for å få innsikt i hva som skjer med kvinner i voldelige forhold og hvorfor det ikke nødvendigvis er så rett fram som jeg har hang til å tenke å "bare gå".

Så nei, jeg er ikke selvgod og ønsker ikke å bli tatt til inntekt for å være selvgod. Jeg går så mange runder med meg selv når det gjelder de beskyldningene jeg har fått rundt dette (og nei, det er på ingen måte mange, men jeg reagerer sånn på det at jeg husker det veldig godt og det sitter i lenge) at jeg nesten går i spinn i hodet og jeg blir paranoid når jeg skal uttale meg om verdispørsmål i etterkant av slike beskyldninger. Det du har rett i rine, er at jeg blander mange andre diskusjoner også inn i min reaksjon på denne tråden, og det forkludrer og er lite ryddig og heldig. Jeg skal sitte lengre på hendene mine en annen gang jeg føler avmakt og sinne i en diskusjon. Det er ikke den mest optimale sinnstemningen å skrive debattinnlegg i .

Når det gjelder tilbakemeldingene som etterlyser eksempler på en kjip holdning mot mennensker i nød, så tar jeg definitivt det til etterretning. Jeg skjønner godt at det provoserer at jeg veiver med armene og kommer med beskydninger som kan ramme enhver, og som egentlig er rettet mot få - og som gjerne helt feil personer tar til seg. Det tar jeg selvkritikk på, og jeg begynte dagen med å bla meg gjennom tråden for å finne eksempler, men jeg synes det er vanskelig, for det er mer en vag undertone som glir gjennom tråden heller enn de åpenbart sjokkerende uttalelsene. Nextlife sier det bedre enn jeg evner under her:

Nextlife skrev:

Nå har jeg prøvd å formulere et innlegg som skulle si noe om hvorfor jeg har syntes denne tråden var litt lei, men greier ikke helt å finne ordene.
Jeg tror det var noe med alle spekulasjonene i de første sidene (trolling, klippe seg og få seg arbeid, koke bønner istf servere grandiosa, hvor er konen og hennes inntekt osv) samt det jeg opplever som ressursterke menneskers manglende forståelse for at noen gjør dårlige valg som får langsiktige konsekvenser.

Det handler ikke om at det ikke er lov til å si at man gjør noe bra, eller har gode idéer, det er det mange som gjør på FP, uten at jeg nødvendigvis oppfatter dem som selvgode av den grunn. Nå er det ikke kildesortering og matpakker det er snakk om i denne og lignende tråder, men personlighet og menneskesyn. Når du til stadighet stiller deg som representant for det rause, åpne og inkluderende mennesket, må du finne deg i å bli oppfattet som selvgod, selv om du ikke liker at du blir oppfattet slik. Det er sikkert mange som ikke oppfatter deg slik også, og det er jo bra! På samme måte er det sikkert noen som ikke oppfatter meg som unyansert, og da lever jeg godt med at du gjør det. For meg blir det meningsløst å bruke innlegg etter innlegg på å presisere at jeg vet at det finnes folk som er syke og fattige, at det er trist at folk er syke og fattige og at det finnes mange nyanser i disse sakene som i alle andre saker. Det gjør jeg gjerne innledningsvis i et innlegg eller to og så skriver jeg kanskje mye om det jeg oppfatter som hovedproblemet. Jeg synes ikke nødvendigvis lange, tåredryppende innlegg om selvopplevd fattigdom eller sykdom bidrar så mye mer til å nyansere debatten heller jeg for min del, og når jeg føler at det tipper for mye over til den andre siden (the warm side?) kan det være fristende å helle mer mot den motsatte siden enn det man kanskje ellers ville valgt-nettopp for å nyansere hele debatten. Nå skal man vel ikke ta prikker til inntekt for noe som helst, men jeg har fått veldig mange positive tilbakemeldinger på innleggene mine i denne tråden og det tror jeg faktisk ikke jeg hadde fått hvis de var gjennomgående unyanserte og Frp-ifiserte, altså. Når jeg tenker meg om, er vel du den eneste brukeren som til stadighet hevder at jeg er unyanert og umoden, så da velger jeg å stole mer på meg selv enn på deg når det gjelder kommunikasjonsformen min, og fortsetter nok i samme stil. Det leser jeg at du også kommer til å gjøre, så da får vi nesten bare være enige om å være uenige, evt. sette hverandre på "ignore" slik at vi slipper å irritere hverandre.

Billa skrev:

Er den? Det har jeg ikke hørt noe om, og det sto ingenting inne på NAV.no eller blaarev.no. Må sjekke:)

Jeg er rimelig sikker på at den forsvinner, om enn ikke akkurat januar. Jeg diskuterte det med en allmennlege senest i går, som var ganske fortvilet. Det er temmelig mange medikamenter som han ikke kan søke individuell refusjon for uten å bruke navnet til en spesialist, og som han til nå har brukt 5.22. på.

Du irriterer meg vanligvis ikke, rine. Jeg leser størstedelen av innleggene dine med interesse og glede.

Zoë skrev:

Du irriterer meg vanligvis ikke, rine. Jeg leser størstedelen av innleggene dine med interesse og glede.

Samme her, jeg er ofte enig med deg i bursdag (!) og skolediskusjoner og mange andre ting også, men innrømmer gjerne at du irriterer meg _en smule_i diskusjoner av denne typen.

Candy Darling skrev:

Jeg er rimelig sikker på at den forsvinner, om enn ikke akkurat januar. Jeg diskuterte det med en allmennlege senest i går, som var ganske fortvilet. Det er temmelig mange medikamenter som han ikke kan søke individuell refusjon for uten å bruke navnet til en spesialist, og som han til nå har brukt 5.22. på.

Og de er strengere og strengere på individuell refusjon også. Sånn på siden. Ler sjablongmessig, enten står det på lista de går etter eller det gjør ikke det. Det virker i hvertfall sånn.

Katta skrev:

Og de er strengere og strengere på individuell refusjon også. Sånn på siden. Ler sjablongmessig, enten står det på lista de går etter eller det gjør ikke det. Det virker i hvertfall sånn.

Ja, de fleste søknadene behandles av en saksbehandler uten medisinsk kompetanse, som egentlig bare sjekker at kryssene står på riktig sted og har komma og punktum der de skal. I hvert fall der det foreligger kriterier på vedlegg 1, dvs. at de har fått avslag på generell refusjonssøknad og NAV/HELFO har gitt forhåndsgodkjente kriterier for individuell refusjon. Det gjelder de fleste.

Jeg er enig med rine. Hvis man ønsker å skape forståelse rundt sitt syn, så hjelper det ikke de man er uenige med blir kalt hjerteløse og kalde eller pøse på med betroelser.

rine skrev:

Samme her, jeg er ofte enig med deg i bursdag (!) og skolediskusjoner og mange andre ting også, men innrømmer gjerne at du irriterer meg _en smule_i diskusjoner av denne typen.

Ingen fare - jeg er så innmari raus og varm og medmenneskelig at jeg tilgir deg for det, altså!
















😀

Vet du, jeg tror vi irriterer hverandre veldig i tråder av denne typen. Jeg synes det kan være vanskelig å pinpointe nøyaktig hva som trigger også, det blir ullent og vagt og vanskelig å diskutere (ihvertfall når følelsene overmanner meg). Jeg er helt enig med deg (og andre) i at vi skal sette stor pris på velferdsstaten, at det at vi er så sikre på alle bauger og kanter kan gjøre følk sløve og lite villige til å bidra egen innsats (det ser både du og jeg i skolen). Men jeg kaster nok inn håndkleet i akkurat denne diskusjonen, tror jeg også får jeg prøve å svare mindre i affekt i lignende diskusjoner senere.

Dammit!
Jeg hadde det mest fantastiske innlegget på gang her som handlet om respekt og menneskesyn og hvordan det er mulig å behandle folk med respekt selv om man ikke støtter dem.
Også slo maskina seg av.

Men dere får tro meg. Det var et fantastisk innlegg, og noen av dere hadde skammet dere.
Kanskje forsøker jeg å skrive det på nytt senere.

Harriet Vane skrev:

Jeg er enig med rine. Hvis man ønsker å skape forståelse rundt sitt syn, så hjelper det ikke de man er uenige med blir kalt hjerteløse og kalde eller pøse på med betroelser.

Jeg synes elt ærlig og oppriktig at en del av innleggene i denne tråden er hjerteløse (f. eks det verset du la inn tidlig i tråden). Da synes jeg man kan si at man synes det. På samme måte mener jeg det er ok at andre kan si at de synes jeg er naiv eller godtorende eller noe i den duren.
Det er en del av det å være uenig på et diskusjonsforum, og gi uttrykk for motsatte meninger.
På samme måte mener jeg at det er fint å man deler egne erfaringer (som du kaller å pøse på med betroelser). Det gjør vi alle tråder her, og er noe av det som gir god dynamikk i et foum.
Jeg regner medd det er Kie sitt innlegg du arresterer her, og jeg leser det innleggget som nesten stilet til denne pappaen og en slags oppmuntring og en veiviser om håp i en vanskelig situasjon.

Jeg synes det er ganske kaldt og kunnskapsløst å legge frem oppskrifter på sunnere varer enn f.eks. kjøpepizza når man diskuterer problematikken rundt fattigdom. Ingen caser er like, så det at man har "hatt lite penger sjøl" eller "vært ute en vinternatt tidligere" gjør en ikke til noen ekspert på området. Jeg har vært gravid og født før, men mine opplevelser og erfaringer er likevel helt annerledes enn dine. Man er også litt prisgitt omgivelsene sine, saksbehandlere, foreldre, søsken, omgangskrets, for der noen læres godt opp hjemme, får riktig verktøy til riktig jobb, har andre en mye brattere læringskurve foran seg.

Jeg synes språket "verdens rikeste land" er uheldig, men jeg er ikke interessert i å bruke mine ressurser på å irritere meg over menneskers språkbruk i en vanskelig fase. Jeg har oppført meg dustete og sagt idiotiske ting i langt mindre dramatiske situasjoner selv. Jeg skulle ønske jeg evnet å snakke riktig, gjøre de riktige tingene, si de riktige ordene og vite de viktige tingene. Men det gjør jeg ikke, det klarer jeg ikke. Men jeg er helt enig med de som synes språkbruken er uheldig i mange tilfeller, og det er vel alle, men jeg klarer likevel ikke å avskrive det jeg leser som sutring og rynke på nesen av den grunn. Jeg tenker at slitne mennesker, mennesker som kjemper og som prøver å gi barna sine en så normal oppvekst som mulig vil takle presset og slitenheten forskjellig. Når det inni deg er tomt, når reservelagrene er brukt opp, klarer de beste og mest velarikulerte av oss å finne de riktige ordene?

Jeg mener, som Zöe, at det er mulig å stille krav til andre mennesker på en mer ok måte enn det som gjøre i denne tråden. Og man skal ikke pjuske eller øse ut skattepenger, men man skal heller ikke bedrevite, forenkle eller fordumme, om du vil, så mye at det kokes ned til matoppskrifter og "skjerp deg".

Nextlife skrev:

Jeg synes elt ærlig og oppriktig at en del av innleggene i denne tråden er hjerteløse (f. eks det verset du la inn tidlig i tråden).

Så du mener man absolutt ikke kan gjøre narr av tiggetrolleblogger med et lite rim? Hva er det for noe med folk? Er alle som hevder seg forulempet her i verden, i verdens rikeste land!!!, hellige kuer som man skal liste seg ydmykt og forsiktig rundt? Jeg krever min rett til å rime!

I løpet av min lange forumkarriere har jeg lest en god del tiggetrolletråder og blitt kjent med flere tåredryppende tiggetroll som har hatt alskens diagnoser, de sykeste barn, den usleste fattigdom...Og hva har skjedd? De snilleste, fineste og mest godhjertede menneskene jeg kjenner har åpnet de myke varme hjertene sine, gitt og støttet, for å ende opp som lurt og skuffet.

Jeg er meget meget skeptisk til folk som opererer med retorikken til sånne som Pappatilto, sånne som ikke går i åpen dialog, men skal ta ting på PM/epost. Sånne som forteller litt her og litt der. Sånne som antyder et eller annet grusomt, men ikke forteller åpent. Jeg synes det er liten forskjell på hva denne bloggen sier og hva noen av de trollene jeg har vært borti på nett sier.

Om det så skulle vise seg at Pappatiltos historie virkelig skulle vise seg å stemme i alle sine omtrentligheter, så er det jo triste greier. En del av de dumme valgene hans kunne vært avverget av bedre rådgivere, strammere muligheter for å kunne låne penger, bedre valg.

Og så kan man diskutere til man er blå hvor grensen skal gå for hva enkeltindivider skal få bestemme selv, for hvis denne fyren fikk bestemme veldig lite, så hadde han ikke vært der han er nå. Men hvor mye skal staten med alle sine forgreininger eller bankene bestemme over enkeltindividene? Hvis man feks forbød forbrukslån, avbetaling eller kredittkort, så ville jo mye vært annerledes. Men ønsker vi et samfunn som ikke gir folk frihet? Selv om den friheten gir mulighet til å ødelegge for seg?

En ting jeg skulle ønske at fantes, evt at var mer kjent hvis det finnes, er en luksusfellen-løsning som ikke innebærer at man må på tv. Et lavtersketilbud ala familievernkontoret der man bare kan bestille time og få hjelp til å gjennomgå og rydde opp. Forhåpentligvis før det blir umulig å komme seg ut av.