Denne bloggen... Hva tenker du?

Jeg tror ikke han startet bloggen for å tjene penger. Kanskje håpet han å få sympati, men mest for å belyse hvordan det er å leve i fattigdom med barn. Selv om det totalt sett kom ut litt kleint.

Amelie skrev:

Jeg tror ikke han startet bloggen for å tjene penger. Kanskje håpet han å få sympati, men mest for å belyse hvordan det er å leve i fattigdom med barn. Selv om det totalt sett kom ut litt kleint.

Fikk du virkelig det ut av den bloggen?

Jeg fikk melodramatiske vibber om en stakkars undertrykt mann hvis familie lider under det grusomme tyranniet som Verdens Beste LandTM er, iblandet lite subtil hinting om støtte (detaljerte beskrivelser om hvor lite penger de har igjen til neste mnd. om hvor lite mat de har, dele en Grandis på fire, tårevåt lykke over en pose godteri, sukking over at han ikke kan kjøpe seg mat på cafè osv.).

Jeg mener man er veldig naiv om man kjøper den sutrebloggen der. Rett og slett.

Ja, jeg syns også man er ganske naiv om man går på det han skriver og kommentarene på FB gjør med litt uvel.

Avatar skrev:

Ja, jeg syns også man er ganske naiv om man går på det han skriver og kommentarene på FB gjør med litt uvel.

Ja folk er jo begynt å tilby penger nå ser jeg.🙄

Men korfor denne stadige understrekinga av at han er for stolt til å tigge, be om hjelp, etc., når han samtidig sutrer på den måten?

Vianne Rocher skrev:

Fikk du virkelig det ut av den bloggen?

Jeg fikk melodramatiske vibber om en stakkars undertrykt mann hvis familie lider under det grusomme tyranniet som Verdens Beste LandTM er, iblandet lite subtil hinting om støtte (detaljerte beskrivelser om hvor lite penger de har igjen til neste mnd. om hvor lite mat de har, dele en Grandis på fire, tårevåt lykke over en pose godteri, sukking over at han ikke kan kjøpe seg mat på cafè osv.).

Jeg mener man er veldig naiv om man kjøper den sutrebloggen der. Rett og slett.

Det var mitt umiddelbare inntrykk også. Dårlig skjult tigging. Det er en kunst å tigge uten at folk oppfatter det som tigging, og denne karen klarer åpenbart ikke å balansere virkemidlene. Det hele framstår som sentimentalt, svulstig og appellerende.

Kunne han ikke slått seg sammen med ensom enke i aftenposten aften? Som har penger men mangler selskap?

Jeg må si at jeg blir skikkelig sur av at min skepsis til denne trollebloggen eller lett himling over luksusfelletendenser skal tas til inntekt for at jeg forakter fattige. Det er en usmakelig hersketeknikk, rett og slett.

Dette er et tiggetroll og man skal være bra naiv for å ikke se at dette ikke henger på greip. Å ta det derfra til å hevde at alle som ikke umiddelbart lar seg engasjere, åpner lommeboken og hjelper denne mannen er hjerterå og iskalde egoister som er forblindet av å velte seg i luksus -det er ufint.

For det første så er jeg lite glad i veldedighet. Jeg ønsker å bidra gjennom systemer og organisering, jeg ønsker ikke at noen skal ynkeliggjøres for å få det de trenger. Jeg er tilhenger av støtte til dem som trenger det - over skatteseddelen til dem som kan bidra. Jeg støtter store solide organisasjoner som har systemer som sikrer at pengene havner der de skal. Jeg gir ikke penger til enkeltpersoner.

For det andre: Ja, visst kan man ta dumme valg og rote det til for seg. Men dette grusomme landet, Verdens Beste LandTM, der er det faktisk mulig å rote det til ganske mange ganger uten at det er kroken på døra for fremtiden. Man kan få alskens hjelp av ulike instanser når man roter til i forhold til utdanning eller økonomi. Ikke bare en ny sjanse, men et hav av sjanser, dersom man ikke lykkes. Hvilke andre land i verdensmålestokk gir deg livslang rett til videregående utdanning, rett til gratis høyere utdanning, gjeldsordning, gratis legehjelp og sikring av bosted og livsopphold? Det er ingen småbarnsforeldre i Norge som blir kastet på gaten eller må "ligge seg sulten".

Jeg må si at jeg er temmelig lei av denne dikotomiske tenkingen som fremkommer i tråder som dette. Er man ikke umiddelbart blank i øynene og full av sympati med sånne som denne "pappatil02", så er man slem/hater og forakter fattige/tror man er bedre enn andre. Det er ikke heller slik at det å ha billetter i skuffen eller en ok jobb betyr at man kritiserer dem som ikke har billetter i skuffen eller en jobb som ikke betaler seg like godt. Det å ta andres preferanser som kritikk er en skikkelig dårlig egenskap og vitner om umodenhet, synes jeg.

Jeg er overbevist om at noe av det verste man kan gjøre med folk, er å la være å stille krav til dem.
Lar man være å stille krav er det fordi man ikke forventer noe.

Du trenger å gi tilbakemeldinger til andre før du gir til Harriet Vane igjen ...

Jeg har prikket henne.

Enig med Harriet.

Jeg betaler min skatt med glede. Ikke bare fordi den sikrer velferdsgoder for meg og mine, men fordi den sikrer at vi har et sosialt fallnett som tar vare på folk i dette landet.

Jeg blir kvalm av amerikanske republikanere som ønsker å fjerne det sosiale sikkerhetsnettet fordi privat veldedighet blir gitt av hjertet, mens offentlig hjelp bare er et system. Offentlig hjelp er gitt av hjertet, fra oss alle sammen og den er faktisk tilgjengelig.

Jeg tviler ikke på at der er mange hull og at der er folk som glipper gjennom. Men det er ingen som er avhengig av naboers veldedighet og som må ydmyke seg for å få hjelp i Norge og det er et gode vi må ta vare på.

Så nei. Jeg vurderer ikke å gi til denne mannen. Jeg stemmer derimot på partier som vil opprettholde det velferdssystemet vi har i Norge.

Herved grønn prikk til Harriet og Blå.

Harriet Vane skrev:

Det er ingen småbarnsforeldre i Norge som blir kastet på gaten eller må "ligge seg sulten".

Du har rett i det første, men feil i det andre. Det finnes faktisk småbarnsforeldre som har så lite penger at de må prioritere mat til barna fremfor mat til seg selv. Så kan man diskutere i det vide og det brede om hva som er årsaken til dette, og om de kunne gått og jaktet litt for å løse det, men det er temmelig naivt å påstå at det absolutt ikke er sånn.

Tror ikke på denne pappa tilto greia. Har selv 2 barn, og havnet i vanskelig situasjon. i begynnelsen hadde vi begge fast jobb. Men så mistet vi vårt barn nr3 under födselen. Vi ble begge sykemeldt. vi flyttet bort fra byen vi bodde i, og alle minnene, og det gikk så langt at vi i en periode på 2 uke ikke hadde fast-boplass, mat eller penger. Men så kom vi oss til nav, å fikk hjelp med å finne leilighet så fikk vi livsopphold helt til samboeren min gikk over på aap og jeg fikk trygd. Vi hadde ikke nok penger til alt ( husleie, mat, regninger). Vi hadde jo en del gjeld, låner osv. Så vi var bare nödt til å gi f... i en god del regninger, å heller bruke de pengene på mat ,barna og leien. Hadde vi ikke prioritert så hadde ikke barna våres heller hatt mat eller tak over hodet. Va gjör vel det at man ikke betaler regningene og havner i "rödt" hvis man da har mulighet til å gi barna mat å det de trneger. ikke fint å ikke betale regninger, men familien kommer först.

Er det så nödvendig for en 14 gammel gutt å få julekalender? Bare tenker. Når jeg får inn penger handler jeg först og så tar jeg regninger etter det, hvis det blir til overs. Barna kan jo ikke väre uten mat..å tak over hodet må vi jo ha. Så det e vel litt opp till hvär og enkelt hva man prioriterer..har man bare litt penger inn, så har man iallfall mulighet til valg og prioritering. Syndenturer å slikt er det siste jeg tenker på. Når jeg en gang vinner i lotto, så skal jeg betale bort alle vår regninger..:) För det får jeg vel bare gjöre opp for oss litt etter litt av og til hvis vi har noe til overs. Som sagt, har vi aap og trygd no. så betaler först maten, leien, strömmen, og vigtigste tingene, å etter det regninger hvis det er noe igjen.

Så vi har ikke mye vi heller..men vi er nödt til å komme oss framover. Vi har hatt det slik i 5-6 år, men sola den skinner nok for oss også en gang:) Vi har en gammel bil, (bor langt ifra alt, uten buss ruter), å den lager lyder å putrer, men den kjörer oss fra a til b. Jeg går på behandling sjette mnd på gang, så regner med å bli frisk snart slik at jeg kan komme meg i jobb etter vert.

Input skrev:

Du har rett i det første, men feil i det andre. Det finnes faktisk småbarnsforeldre som har så lite penger at de må prioritere mat til barna fremfor mat til seg selv. Så kan man diskutere i det vide og det brede om hva som er årsaken til dette, og om de kunne gått og jaktet litt for å løse det, men det er temmelig naivt å påstå at det absolutt ikke er sånn.

Men står det da på evne eller vilje? Med rotgrønnsaker, kål, poteter og løk kan man spise for noen hundrelapper i ukesvis. Knekkebrød, makrell og leverpostei, havregrøt ol. er sunt og mettende og for hver grandis kan man spise det jeg nevner i dagevis.

Dessuten så höres det ikke ut som at det er en person som har barn som skriver på bloggen.. fölelsen har gir er uekte. kom på masse lösninger når jeg leste bloggen..naturlige lösninge som sikkert de fleste tenkte da de leste..å som en med barn garanter hadde kommet på, eller gjord allere for masse år siden.