Den dårlige samvittigheten (spin off)

Jeg har veldig sjelden dårlig samvittighet. Og når jeg har det, prøver jeg som regel å gjøre noe med det. Jeg går ikke i årevis med dårlig samvittighet over det samme.

Jeg er helt enig med fnattifnatten.

Noen ganger kan det være sunt med litt dårlig samvittighet, det kan være konstruktiv i ettertid.

Jeg har fått mindre dårlig samvittighet med tiden, egentlig har jeg vel ikke nødvendigvis fått mindre samvittighet, men jeg har blitt tryggere på meg selv og min rolle som kone og mor til at jeg ikke lar meg påvirke av andres oppfattelse og meninger i like stor grad.

Dårlig samvittighet inntreffer når man føler at man ikke gjør det man mener at man burde.

Men det man mener at man burde gjøre er ofte farget av andres meninger, av oppdragelse, kultur, osv.

Og i bunn og grunn tror jeg at dårlig samvittighet henger sammen med dårlig selvtillit. De som ikke tør stole på seg selv og sine egne valg vil oftere være plaget av dårlig samvittighet for ting der de føler at de ikke strekker til.

Jeg syns derimot ikke at dårlig samvittighet er "nyttig" på noen måte. Tvert i mot tror jeg at dårlig samvittighet er en destruktiv kraft som bryter folk ned.

Hattifnatten skrev:

Bina.. Du mener altså at det er best å være samvittighetsløs?

Jeg synes forøvrig du blander falsk og ekte dårlig samvittighet. Den falske samvittigheten oppstår når det er andres påførte normer man bryter uten at de er reflektert inn i eget liv. Den ekte er brudd på ens egne bevisste grenser.

Jeg synes det virker fryktelig og faktisk svært destruktivt å ikke ha noen samvittighet.

Samvittighet har man jo, det er jo den som "styrer" hva vi syns er rett og galt.

Det å gå rundt med dårlig samvittighet er destruktivt. Dersom man mener at det man gjør er feil må man jo rette opp det som er feil. Ikke gå og føle seg mislykket og grave seg ned.

Denne Fnatten vår er ofseleg klok.

Hattifnatten: