Tar du rattet?

Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner?
Eg likar egentlig best å halvslumre i passasjersetet, så dersom maken vil køyre er eg happy med det.

Kjører du langturer alene?
Sjølvsagt. Fleire gongar per år.

Motorvei?
Ja, det er jo det som er kjekt!


Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Bur på landet, køyrer i by når det trengs. Er det problematisk for kvinner?

Lukeparkerer?
Ja, sjølv om eg aldri lærte det av køyrelærar - tok lappen i eit område der det ikkje fantes aktuelle område for lukeparkering, så då var det ikkje noko ein fekk på oppkøyring.

Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Eg køyrer både min suv og mannen sin transporter (også kalt min "ikeabil"), alt etter kva som passar til anledninga.

Kjører med tilhenger eller campingvogn?
Ja.

Bobil?
Aldri prøvd, men ser ikkje problemet. Har køyrt andre tilsvarande store fartøy.

Esme skrev:

Æh, er man ei pingle så får man heller stå for det istedet for å prøve å få verden til å holde det hemmelig.

? Hemmeliggjøre? Hva prater du om?

Ja, jeg kjører alltid. Det er så innarbeidet hos oss at da mannen hentet meg på ahus etter ryggoperasjon i fjor satte vi oss inn i baksetet begge to og det var den bilsyke ungen i forsetet som spurte hvem dom egentlig skulle kjøre hjem.

Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Kjører du langturer alene? Motorvei?

Partner kjører mest, hvis det er snakk om "korte" langturer på 7-8 timer, men jeg kjører også rett som det er. Som oftest kjører han hele veien, hvis ikke, deler vi på det. Han elsker å kjøre bil, jeg har ingenting imot det, men sitter gjerne med ørepropper og hører podcast etc. når vi er på langtur. (Ikke hele veien, da, men innimellom. )

Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer?

Kjører i bytrafikk og inne i sentrumskjernen, gjorde det også da jeg bodde lenger ute i distriktet. Hater å lukeparkere, så hvis jeg kan unngå det, gjør jeg det.

Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?


Vi har hatt både små og store personbiler, så dermed er det ingen av oss som har egne biler, verken små eller store. Jeg kjører den bilen vi har, til enhver tid. Automat, manuell, stor eller liten. Har aldri kjørt med henger eller kjørt bobil.


Og så tenker jeg at det å ikke tørre å kjøre i store byer ikke har noe med å være pingle å gjøre, men snarere henger sammen med hvor mye trening man har i å gjøre akkurat den tingen, og hvor stort behov man har i hverdagen for å f.eks kjøre bil i storby. Jeg var i utlandet i månedsvis etter at jeg tok sertifikat og hadde stort sett liten tilgang på bil i nesten to år etterpå. Da jeg flyttet tilbake til byen, var jeg veldig usikker på bykjøring og det tok flere år før jeg frivillig tilbydde meg å kjøre til byen. Jeg overlot mer enn gjerne rattet, eller bilen, til andre hvis det var mulig. Men, så får man barn, og behovet for å være to som kan kaste seg i bilen og kjære hvor det skal være, øker. Dermed fikk jeg mer trening, og nå kjører jeg hvor det skal være både i Bergen og Oslo. Har også kjørt i utlandet, men liker ikke å kjøre inne i bykjernen i storbyene. Åkke som, poenget mitt er at det er like lite pinglete å bo i Øvre Bakkebygda og ikke tørre å kjøre i byen som det er å bo midt på Grünerløkka og ikke tørre å kjøre traktor med henger.

Ja, jeg har begynt med det. Men dette er et av de områdene hvor jeg er ei pingle, og jeg er en av dem som "ikke tør å kjøre i Oslo sentrum", for eksempel. Jeg har rett og slett benyttet meg av det kvinnelige privilegiumet det er å kunne si, som regel uten synlige sosiale sanksjoner, at "det tør/klarer jeg ikke". Og det er jo utrolig dumt (både å benytte seg av det, og at privilegiet finnes), derfor prøver jeg å gjøre noe med det nå. Riktignok fordi jeg trenger det mer nå fremover, jeg hadde nok ikke giddet å gjøre en stor innsats hvis jeg ikke hadde hatt behov for det. For en stund tilbake turte jeg ikke kjøre i nærområdet engang, eller parkere, eller egentlig noe som helst. Jeg kan skylde på at det er lenge siden jeg tok lappen, at jeg nesten ikke har kjørt bil etterpå, og at jeg ikke har så mye bruk for det, men når jeg selv vet at det er tullete tanker og at det hadde vært lurt å kunne så må jeg skjerpe meg. Ikke minst for å ikke overføre disse korttids-behagelige pinglereaksjonene til datteren min.

Dette tror jeg faktisk er viktig i likestillingsøyemed. Altså, dette med at forventningene til menn gjør at de må hoppe ut i det og lære seg ting, mens kvinner veldig ofte slipper lett unna med å ikke tørre eller klare, uten å bli utfordret på det,

rine skrev:

Og så tenker jeg at det å ikke tørre å kjøre i store byer ikke har noe med å være pingle å gjøre, men snarere henger sammen med hvor mye trening man har i å gjøre akkurat den tingen, og hvor stort behov man har i hverdagen for å f.eks kjøre bil i storby. Jeg var i utlandet i månedsvis etter at jeg tok sertifikat og hadde stort sett liten tilgang på bil i nesten to år etterpå. Da jeg flyttet tilbake til byen, var jeg veldig usikker på bykjøring og det tok flere år før jeg frivillig tilbydde meg å kjøre til byen. Jeg overlot mer enn gjerne rattet, eller bilen, til andre hvis det var mulig. Men, så får man barn, og behovet for å være to som kan kaste seg i bilen og kjære hvor det skal være, øker. Dermed fikk jeg mer trening, og nå kjører jeg hvor det skal være både i Bergen og Oslo. Har også kjørt i utlandet, men liker ikke å kjøre inne i bykjernen i storbyene. Åkke som, poenget mitt er at det er like lite pinglete å bo i Øvre Bakkebygda og ikke tørre å kjøre i byen som det er å bo midt på Grünerløkka og ikke tørre å kjøre traktor med henger.

Mamma diskuterte dette med nabokjærringa for mange år siden. Hun skulle kjøre inn til Oslo og naboen kunne ikke skjønne at hun turte å kjøre i byen, hvorpå mamma svarte at hun ikke skjønte hvordan naboen turte å kjøre traktor på jordene rundt gården.

Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Kjører du langturer alene? Motorvei? Vi bytter på. Han kjører ofte lange strekninger mens jeg kjører i by. Mest fordi jeg liker å sitte på å strikke på turer, mens han ikke har så god retningssans og helst ikke vil kjøre i fremmede byer.

Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer? Kjører både kjente og ukjente byer og lukeparkerer.

Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil? Kjører begge bilene like mye, men tar helst den lille for den er kulest #mini
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil? Kjører gjerne med campingvogn, og rygger med campingvogn.

Han kjører som regel, fordi han blir bilsyk om han ikke ser på veien. Jeg kan surfe på nett og lese bøker.

Jeg er bedre på lukeparking (men ingen av oss er gode på det). Han er bedre på vinterføre (jeg er oppvokst på vestlandet der vi nesten ikke hadde snø eller is). Ingen av oss er egentlig glad i å kjøre mer enn vi må. Vi bytter ikke om den ene henter den andre, men han kjører så og si alltid på lengre turer.
Vi kjører ikke med bobil noen av oss. De gangene vi har kjørt med henger er det han som kjører, for jeg greier ikke å koble dette med svinging og henger.


Bykjøring tar den som er best kjent seg av. Helst tar vi tog eller kolektivt om mulig.



Jeg kjører lengre turer selv når det er nødvendig. Takknemlig for google maps! Lurer på hvordan folk fant frem til fotballkamper før den kom!



Jeg syns inndelingen er mest bestemt utifra praksiske hensyn.

Jeg kjører hvor som helst. Men har ikke kjørt noe i utlandet, bortsett fra åtte km på Bornholm
Nå for tiden er det den aldrende el-bilen som står for begrensningene..