Tankevekkende om lekser?

Jeg er ganske sikker på at veldig mange foreldrene ikke ville engasjert seg i hva barna driver med på skolen om de ikke måtte sjekke leksene hver dag. Hadde barna vært ferdige med skolearbeid når de kom hjem hadde veldig mange ikke visst hva ungen driver med på skolen overhodet- det er jeg helt overbevist om.

Jeg mener at hovedansvar for læring hos barn hører hjemme hos foreldrene. Men jeg skulle likevel ønske at vi slapp de evinnelige leksene hver bidige dag, og fant på et nytt konsept, kanskje to ganger i uker.

Zoë skrev:

Jeg synes definitivt han har gode poeng, selv om han uttrykker seg i overkant sterkt og tøysete.

Mine gutter koser seg/har kost seg på SFO, men har likevel vært dønn slitne etter en lang dag på skole/SFO. SFO er ikke skole, men det er langt i fra en rolig lekestund hjemme på eget rom, f.eks. masse folk, lyder & action. Vi som er voksne, synes heller ikke alltid at et hyggelig selskap på kveldstid er å foretrekke framfor å ligge på sofaen med en bok. F.eks.

De fleste jeg kjenner med barn i bhage/småskole har barn som har like lange eller lengre dager enn en vanlig arbeidsdag. Jeg har mange ganger fortvilt over at lekser skal gjøres i løpet av en svært begrenset periode med "fri hele familien sammen"-tid.

Jeg er veldig på linje med han som har skrevet artikkelen, selv om jeg ville formulert meg på annet vis selv.

Enig!

Er det nå jeg bryter sammen og tilstår at jeg ikke sjekker lekser hver dag? Men jeg har oversikt, det har jeg definitivt. Og sjekker innimellom når det er påkrevd, ellers snakker jeg bare med dem og kontrollerer at de kan læringsmålene.

Vi sjekker heller ikke lekser til eldste hver dag. Men vi har oversikt.

Katta skrev:

Er det nå jeg bryter sammen og tilstår at jeg ikke sjekker lekser hver dag? Men jeg har oversikt, det har jeg definitivt. Og sjekker innimellom når det er påkrevd, ellers snakker jeg bare med dem og kontrollerer at de kan læringsmålene.

Jeg sjekker heller ikke hver dag på de to eldste. Men jeg har kontroll og oversikt, og jeg spør dem hver dag om de har gjort lekser. Før prøver så sørger jeg for at eldstemann leser - og så spør jeg han spørsmål etterpå. Minstemann går i førsteklasse så han sitter jeg sammen med når han gjør lekser.

Men ellers er jeg enig i at det godt kan bli mindre lekser. Det er noen hederlige unntak. Det er en fordel å få hjelp hjemme til lesing og øving. Men jeg synes til tider det er mye, spesielt for de yngste.

For oss som har daglige kamper med hyl og skrik i opptil et par timer før leksene gjøres så er leksene et overgrep. Jeg velger derfor mange dager å ikke starte den kampen. Slik at minstepropellen ikke gjør lekser den dagen. Jeg må være sikker på at når jeg sier at hun skal gjøre lekser så står jeg den kampen ut den dagen. Jeg må ha tid nok og ork nok til å klare det. Jeg kan ikke si etter masse hyling og skriking at hun slipper leksene. Har jeg bestemt at leksene skal gjøres så gjennomføres, uansett. Det er kamp fra ende til annen. Bøker kastet i veggen, det skrikes, hun stikker av, river i stykker arkene (må selvsagt sørge for å ha kopiert leksearkene på forhånd) og så videre. Slik var det med storepropellen også. Jeg er dypt takknemlig for at den skolen han går på nå ikke praktiserer lekser.

Jeg (som lærer) ser at for å komme gjennom pensum og få nok mengdetrening, er jeg nødt til å gi lekser. Pensum er stort (mye større enn før), og skoletimene strekker ikke til verken med tid eller med voksentetthet. Lekser er helt nødvendig for å komme gjennom på en forsvarlig måte.

Jeg (som forelder) er veldig glad for at sønnen min har lekser. Det gir meg innblikk i hva han driver med, hva han mestrer, hva han må øve mer på, hva han trenger utfordringer i, osv. Det gir meg mulighet til å rette opp i misforståelser og feiloppfatninger og til å tette hull som kan ha oppstått. Det gir sønnen min mulighet til en-til-en-oppfølging en gang i løpet av dagen og mulighet til å spørre om ting han lurer på. Han har 5 timers skoledag (inkl friminutt) og car 45 minutter gjennomsnittlig med lekser hver dag. Det gir en arbeidsdag på 5 timer og 45 minutter - det hadde jeg vært fornøyd med i hvert fall.

Darth skrev:

Det syns jeg var en navlebeskuende holdning som du ønsker skal gjelde for alle. Fordi dine barn ikke takler lekser så bør ingen unger ha lekser - bortsett fra leselekser. For min førsteklassing så er leseleksa den eneste som er problematisk. Han regner og skriver raskt og med godt humør - men å lese liker han ikke. Skal jeg derav slutte at skolen bør slutte med leselekser for barna fordi sønnen min enkelte dager gråter når han må lese?

Beklager at jeg begrunnet mine holdninger for lekser i at mine unger ikke takler det. Det, og mine egne minner/erfaringer om lekser er desverre grunnen til at jeg føler som jeg gjør. Det er ikke det at vi ikke makter følge opp leksene, for det gjør vi gjerne. Guttungen fikk bare ikke noe ut av leksene annet enn å nedvurdere seg selv. Jentungen, vel, der forsøker vi å ikke la det utarte seg som det gjorde med broren.

Jeg skulle ønske at leksene kunne bli mer integrert i skoledagen slik at sliterne, sånne som mine, ikke fikk det servert når de kom hjem og mentalt var ferdig med slike arbeider.
Jeg er selv rimelig mentalt utladet når jeg kommer hjem fra jobb. Er rimelig umulig å kunne ha fokus på noe slags studier sånn, men så er jeg nok litt svakt utrustet på den måten.

Lekser er læring, eller repetisjon/innøving av stoff som er lært i løpet av dagen.

annemede skrev:

Lekser er læring, eller repetisjon/innøving av stoff som er lært i løpet av dagen.

Det skal være det men jeg opplever ofte at det er helt nytt stoff som er lekse. I hvert fall har ikke min datter fått med seg at de har gått gjennom tingene de har i lekse på skolen.

Mine elever får lekseplaner over to uker. På feks planen i matte står lekser/oppgaver som vi skal gå gjennom i løpet av de to ukene. Det som er et problem er når elever velger å gjøre alle leksene for feks begge ukene en dag FØR vi har gjennomgått stoffet. Planen kommer ut på fredager, og så har de kanskje ikke matte før onsdag.

Noen ganger er jo også lekser av typen "forbered deg til et emne". For eksempel å lese tre sider i samfunnsfag om vikingtida slik at de har noe å komme med når vi skal ha brainstorming om vikingtida på skolen dagen etter.

Det er også viktig å ha lekser i ukjent stoff etter hvert for å øve opp evnen til å lære nytt stoff fra en tekst. Det er en evne man har mye bruk for hele livet.

Selvfølgelig oslo78, det aspektet hadde jeg glemt, men man husker/lærer mye bedre om man repeterer noe innen 24 timer.

annemede skrev:

Selvfølgelig oslo78, det aspektet hadde jeg glemt, men man husker/lærer mye bedre om man repeterer noe innen 24 timer.

Yes! Og det gjelder jo for "min" type lekser også - det repeteres jo på skolen dagen etter.

Jeg er veldig glad for at Frøkna har lekser, for det er den måten vi sikrer at hun kommer gjennom skolearbeidet på. Hun har lese- og skrivevansker og problemer med å konsentrere seg i timene. Skolen har ikke kapasitet til å henge over henne og kontrollere at hun gjør det hun skal og får til det hun må til en hver tid.

Med leksene kan vi jobbe hjemme med skolearbeidet, og vi kan sikre oss at hun får med seg pensum og lærer det hun skal. Skulle vi stolt på at skolen følger henne opp, hadde hun i beste fall endt opp som en høyst middelmådig elev. I verste fall hadde hun falt av fullstendig.

kie skrev:

Jeg synes forfatteren har mange gode poeng.

Jeg er helt enig i dette og det Zoe sier. Jeg ønsker en leksefri skole.

Olympia skrev:

Jeg er ganske sikker på at veldig mange foreldrene ikke ville engasjert seg i hva barna driver med på skolen om de ikke måtte sjekke leksene hver dag. Hadde barna vært ferdige med skolearbeid når de kom hjem hadde veldig mange ikke visst hva ungen driver med på skolen overhodet- det er jeg helt overbevist om.

Jeg synest det var en del gode poeng i artikkelen, men å kalle lekser for overgrep er nok å dra det litt for langt. Nå har førsteklassingen min leksehjelp en gang i uken og til neste år vil det nok bli 2 ganger i uken om vi får tilbud om det.
Jeg tror nok også, som Olympia at foreldrene ikke hadde visst så mye om hva barna lærer om på skolen uten lekser. Men med leksehjelp så får hun gjort leksene på skolen, men vi ser over det allikevel, så da får vi jo med oss allikevel.

Men ser man ingen andre måter/ metoder for å følge opp barna skolearbeide enn lekser? Det må da finnes en annen god løsning for dette som ikke ibefatter arbeid for barnet etter klokka 17? Og jeg tror på min side at de som er helt uinteresserte i hva som skjer på skolen om det ikke var lekser kanskje ikke følger nevneverdig opp med lekser heller. Jeg vet jeg ville fulgt med godt fordi jeg synes skole er viktig, ikke fordi leksene tvang meg.

emm skrev:

Men ser man ingen andre måter/ metoder for å følge opp barna skolearbeide enn lekser? Det må da finnes en annen god løsning for dette som ikke ibefatter arbeid for barnet etter klokka 17? Og jeg tror på min side at de som er helt uinteresserte i hva som skjer på skolen om det ikke var lekser kanskje ikke følger nevneverdig opp med lekser heller. Jeg vet jeg ville fulgt med godt fordi jeg synes skole er viktig, ikke fordi leksene tvang meg.

Vi får ikke fulgt opp Frøkna i de fagene hun ikke har lekser i, for i de fagene blir skolebøkene lagt igjen på skolen.

Og det å motivere et barn til å jobbe frivillig med skolearbeid på ettermiddagstid, det er i alle fall over mine evner som mor. Her gjøres det som står på lekseplanen, og kun det, takk. (Noe jeg synes er forståelig holdning av en niåring, for min del.)