oslo78 skrev:
Kan det være at barnet ditt ikke klarer å få med seg alt på skolen og at det du opplever som første gangs innlæring hjemme egentlig er et barn som ikke har fulgt med på skolen? Jeg vet ikke noe om dine barn, men det finnes elever som bruker skoledagen på annet enn å lære. Jeg selv f.eks. - jeg skrev vel mer lapper enn jeg gjorde i skolebøkene enkelte år...
Jeg vet ikke om jeg har nevnt det, men det er snakk om spesielle behov i bl.a. autismespekteret. Så når dette barnet kommer hjem er han ganske utslitt av å sile inntrykk, forholde seg til andre i en sosial setting og i det hele tatt. Der mente læreren at han ikke kunne være utslitt han, for han hadde jo ikke løst en eneste matteoppgave i løpet av dagen. Men for noen er kanskje friminuttet det vanskeligste faget på skolen.
Så når ettermiddagen kommer er på en måte løpet kjørt. Det er ikke mer igjen å hente. De dagene vi hadde "hjemmeskole" var det derimot mye som ble lært. Da hadde vi jo en "elev" som var uthvilt og i en setting han var trygg på.
En annen ting jeg har benyttet meg litt av er også min funksjon som rollemodell. Barna mine, funksjonsfriske som funksjonshemmede, er veldig mye mer motivert for skolearbeid når jeg sitter ved langbordet selv og studerer. Hjernekart fascinerer veldig.
En annen metode har vært å la skolesekken være og at mannen min heller har hatt med ungene i garasjen for å bygge en slede eller noe annet. Det oppleves ikke som matte, men det er jo nettopp det (og andre ting) som plutselig sitter. Men da må jo læreren akseptere at f.eks. oppgaveheftet som før var full av feil nå kanskje ikke brukes i like raskt tempo, men at svarene til gjengjeld oftere er riktig.
Det er veldig mange måter å lære på og for oss har lekser som "mer av det som ikke virker" fungert dårlig. Om man ikke tenker "skoledagen virker ikke fordi han ikke gjør nok lekser", men heller snur det og ser på hvordan skoledagen kan fungere bedre så kunne det jo tenkes at det var igjen litt kapasitet til hjemmearbeid.