Mål

Elinblu skrev:

Ja, jeg glemte å skrive at det gjaldt året 2010. Jeg har satt meg det målet fordi jeg vet med meg sjøl at jeg har det bra når jeg har ei god bok for hånden. Jeg blir gladere av å lese, men det er litt som med trening - faller man først litt ut, er det lett å bli værende ute. Det er samme sak som gjelder for skrivinga: Det gjør meg gladere (noe en ikke skulle tro når en leser bloggen min her inne ).

Jøss, er du meg? Jeg har det også slik med lesing, det gir meg konsentrasjon og ro. Hvis jeg ikke klarer å lese er det tegn på for mye stress. Kjenner også igjen det du skriver om skriving, det er en fin måte å få ut ting som ellers forblir usagt. Har jeg tilgang til bloggen din, forresten? Ble litt nysgjerrig på hvordan du skriver der siden du sier at det gjør deg glad.

Jeg har et mål på antallet gjennomførte treningsøkter i 2010. Jeg har et mål om hva jeg skal veie om drøyt to år. (Det kan godt hende jeg går ned de kiloene før, men det er irrelevant, for så skal vekta holdes.) Jeg har ingen klart definerte mål ang jobb eller verv for tiden, men det skal jeg formulere i løpet av neste vår. 🙂

Heilo skrev:

Jeg har en historikk med ammeproblemer. Men tanken på at jeg i alle fall kunne klare det en uke til, og en uke til, fikk meg over kneika sånn at jeg tilslutt endte opp med å amme i over to år.

Jeg gjorde tilsvarende med Knotten, først var målet å holde ut 6 uker, så 3 mnd, så 6 mnd og så så lenge vi ville. Slike mål er lure.

En annen ting som er fint med å ha små mål underveis til de store, er at man kan trøste seg med at man har gjort noe. Hvis man for eksempel våkner klokka fire om morgenen, da er det veldig fint å ha gjort noe som man kan minne seg selv om. Så får man sove litt til.

Har jeg hørt.

Jeg har et mål om å sy minst to kjoler til meg selv i høst.

Turban Smukk skrev:

Et generelt mål som nylig har dukket opp hos meg er å være gladere. Jeg skal ofte gjøre ting som gjør at jeg kjenner meg glad og fornøyd. Det kan virke globalt og uspesifikt, men jeg kjenner jo godt forskjellen, så jeg mener at det så absolutt er målbart.

Det var et veldig fint mål. Jeg tror kanskje at jeg også skal ha det som et mål.

ullmor skrev:

Jøss, er du meg? Jeg har det også slik med lesing, det gir meg konsentrasjon og ro. Hvis jeg ikke klarer å lese er det tegn på for mye stress. Kjenner også igjen det du skriver om skriving, det er en fin måte å få ut ting som ellers forblir usagt. Har jeg tilgang til bloggen din, forresten? Ble litt nysgjerrig på hvordan du skriver der siden du sier at det gjør deg glad.

Vel, det vil du knapt tro om du leser den. Det er litt terapi i bloggen her inne, mens blogspot-bloggen min bare er tull. Og enda morsommere å skrive. Det er veldig sant, det du sier - ingen lesing betyr gjerne at det er for mye stress.

Jeg har målbare treningsmål (treningsmengde og tider jeg vil oppnå), og gjerne mål på andre ting jeg vil få til også. Jeg liker å måle og telle. 😛

Polyanna skrev:

Jeg liker å måle og telle. 😛

Ja, der gjør jeg også - det er et viktig moment i målene. Alt føres sirlig inn i Excel. Jeg tror det henger sammen med at jeg elsker system, og at jeg innerst inne er en samler.

Grafer er fint.

Eller ark med glitrende klitremerker på. 😛

Jeg har noen en del mål for meg selv, både langsiktige og kortsiktige. Etter en del erfaringer og forsåvidt "smeller" har jeg lært at mine mål skal være ganske enkle og nå, og at det jeg klarer utover mine fastsatte mål er bonus. Når fallhøyden ikke er så lang, så er ikke nederlaget like tungt.

Nå er målet mitt å fullføre mine 4 studieår med tilfredstillende resultater. Tar jeg videreutdanningen jeg ønsker etterpå, ja da setter jeg det på bonuskontoen.

Kortsiktige mål: Bruke mer tid sammen med barna på deres premisser. Om det er å sitte litt sammen med storebror når han spiller pc, bygge et stort legotårn, spille kort eller noe som de har lyst til er egentlig ikke så nøye, bare at jeg er der for dem, jeg skal ikke sitte i min egen verden med en pc eller en bok på fanget.

Heilo skrev:

Jeg liker det Dragen sier. Det finnes ett eller annet ordtak om hvordan man skal partere eller spise en elefant: I små porsjoner. Og det er helt sant at ofte klarer man utrolig mye hvis man sier til seg selv at man bare skal klare litt til.

Det er utrolig hva man kan klare. Rom ble ikke bygget på en dag. Doktoravhandlinger handler om tålmodighet til å ta fram timeren daglig i åresvis.

Etter en lang periode hvor alle mål har blitt satt til side til fordel for målet om en natt med OK søvn, har hverdagen stabilisert seg litt mer. Så nå kan jeg ha mål igjen. Et hovedmål er å bruke mer tid på meg og mannen som par. Jeg skal si noe hyggelig til ham hver dag, og vi skal reise sammen i et bryllup i høst og en kjærestetur etter jul.

Jeg har også helt konkrete mål for hva jeg skal klare på jobb. Jeg har akkurat byttet avdeling på jobb (begynte i dag), og har som mål å komme meg opp på nivå med de erfarne i løpet av fem uker.