Gammeldagse ord som engasjerer

Jeg brukte nettopp uttrykket "milde måne" i en statusoppdatering på FB, og fikk - sporenstreks - en kommentar tilbake som gikk på, jøss hvor gammel er jeg egentlig, så det uttrykket må nok være gammeldags.

Jeg bruker mye "kjære vene". :gæmlis:

Ellers er jumper helt vanlig i Stavanger, altså.

"Ner-rollde" eller "nedrullet" på bokmål, som betyr å være trist og lei seg.

Jeg har en venninne som til stadighet sier "Herre min hatt", snodig uttrykk 🙂

Jeg må være gammel for jeg bruker da flere av ordene nevnt her til vanlig

Er du fra sør?
Høres ut som farsund/ lyngdal. Ja portemone brukes ja. Det er en pengepung. Fint navn!


QUOTE=Hattifnatten;2971699]Jeg kom på noen flere.

Et av farmors mye brukte uttryk var "kautig". Det ordet var ikke i bruk i min hjemby, men i hennes hjembygd brukte de eldre dette. Det ble brukt om noen som var litt frampå.

Andre ord og uttrykk jeg husker er:
å mokke
fua = rompa
å skjebe seg

Et ord jeg også kom på nå er portemon(n)é. Brukes dette fremdeles?
Morfaren min var amerikapendler og jobbet i NY. Han hadde en sjarmerende blanding av norsk og engelsk, noe mange i hans omgivelse hadde. En del av disse uttrykkene brukes fremdeles av folk i det distriktet.
Fridsjen, trunken, jumperen, svetteren, osv.
De hadde et sjarmerende hjem med skikkelige amerikanske møbler, hvitevarer på kjøkkenet og i kjøkkenskapet stod kaffeboksene fra Maxwell house mm.

star skrev:

Jeg må være gammel for jeg bruker da flere av ordene nevnt her til vanlig

Jeg også.
Vi sover anføtes og på flatseng (ikke sånn til vanlig, vel og merke), jeg sier herre min hatt, kjære vene, nedentil og sporenstreks. Og så liker jeg godt verbet å attlete (bekymre seg over), men det er mulig det er et gammelt dialektuttrykk.

:knirk:

Hattifnatten skrev:

Værdama.. Ja!

::):

Hattifnatten skrev:

fua = rompa

"Ska'me sidda på fua å pella jor'plar??" spurte ei bedårende frøken jeg kjente en gang for lenge siden. Jeg skjønte ingenting, men det lød helt nydelig. Jeg fikk forklart hva det betød, da.

Fine, fine tråden, forresten! Godt å se at det ikke bare er meg som har et arkaisk forhold til det norske språk!

Jor´plar. Jordepler? Poteter!

Maverick skrev:

Jor´plar. Jordepler? Poteter!

Jepp. 😀

Månebedotten er et ord jeg liker. Og jeg sier ganske ofte "himmel og hav" som kraftuttrykk når Malin f.eks har kokt kakao på hele kjøkkenbenken. "Himmel og hav som det ser ut her!" Varierer med "himmel og hoppetau".

Ellers liker jeg mehe, snøsokk og noldus som ord på mennesker som ikke er helt "der". Himmel og hoppetau, for et mehe!

Også liker jeg gode, gammeldagse skjellsord som suppegjøk, kålhue og tølper.

Jeg fikk en samlet 7.klasse til å fnise uhemmet da jeg i 1990 ba en klassekompis om å "ikke være så råtten".

Og lumpen!

"Næpskrell" er vel av nyere dato, men ikke desto mindre et godt og beskrivende uttrykk.

Hattifnatten skrev:

Jooorplækage e så godt!

Googlet litt, og fant en del kostelige ord og uttrykk:

Inn i hampen
Fandens oldemor
Trøtt som en strømpe
Ablegøyer
Durkdreven
Hæla i taket og tenna i tapetet
Fryd og gammen
Falle i staver

Jaggu er jeg så gammel blitt at jeg bruker mange av disse rett som det er.

Kankje sphøtta i bhøtta når bhøtta æ fhløtta. Gikk vi og sa som fulle studenter i Bergen. Folk trodde vi var engelske.

Bruker flere av de nevnte jeg også. Herre min hatt er da et normalt uttrykk når man samtidig er litt oppgitt vel?

Ellers så tenker jeg på kammerset hos bestemor, der var det så koslig å leke gjemsel.

MokkMokk skrev:

Googlet litt, og fant en del kostelige ord og uttrykk:

Inn i hampen
Fandens oldemor
Trøtt som en strømpe
Ablegøyer
Durkdreven
Hæla i taket og tenna i tapetet
Fryd og gammen
Falle i staver

Auda... Jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg er et fossil. :knirk: