Har du veggord?

Toffskij skrev:

Jeg synes det verste problemet med veggord er at tekstene i de aller fleste tilfellene er klisjepreget og sentimentalt møl. Ja, og typografien er vanligvis dillete/stygg/hårreisende. :gidder verken dukke eller løpe:

Ja, det er mye rart out there, og slettes ikke alt jeg kunne tenkt meg, men veggord kan være så mangt, og selv om man liker veggord og synes det er fint, betyr ikke det at alle veggene i heimen er dekket med "God bless my beautiful wonderful family". Jeg så veggord ment for trappene engang, husker ikke hva det sto, men flott og fint var det.

Toffskij skrev:

Jeg synes det verste problemet med veggord er at tekstene i de aller fleste tilfellene er klisjepreget og sentimentalt møl. Ja, og typografien er vanligvis dillete/stygg/hårreisende. :gidder verken dukke eller løpe:

Det fins jo mange som liker både sentimentalitet og dill, da.

Om man har ord på veggen og de gjør deg glad, syns jeg ikke man skal bry seg så mye om om det er harry, last year erre hva-har-du. Om man har sånne klistreord er det jo bare å rive de ned om man blir lei. Noen ganger brukes "du kommer til å bli lei" som et argument for å ikke skaffe seg ting, men man blir jo lei det meste etter hvert, da. det er jo ikke farlig å legge vekk ting når man har blitt lei, mener jeg.

Hattifnatten skrev:

På dette rommet er det veggord for agenten!

Vi har sengesettet og kanskje jeg skal ha "You'll never walk alone" på soveromsveggen?

Eller kanskje "So last year".

Det står "God natt min skatt" på soverommet til minstejentene, men andre veggord enn det kommer det neppe inn i huset ...

Ingen veggord her, men har et skilt jeg fikk av et vennepar:
"A golfer and a normal person lives here. Guess who is home?"

Jeg tror jeg skal ha et sånt veggord i stua:

Har ikke veggord, men synes det kan være fint hos andre.

allium skrev:

Hvis jeg hadde følt for å ha visdomsord på veggen, hadde jeg ihvertfall ikke laget dem på en måte som krevde maling av rommet når jeg gikk lei.

For dette er en døgnflue, og man kommer til å gå lei.

Du plukker dem enkelt ned av veggen uten at de lager merker når du er lei.

Ja, og jeg har et lite skilt på kjøleskapet hvor det står "Just beneath her cheery exterior was a seething cauldron of rage just waiting to explode". Og bilde av en smilende sekstitallsdame, med serveringsbrett, som sier "coffee anyone?".

Av en eller annen mystisk grunn appellerte det sånn til meg ... 😮

Her er det ingen veggord, og dersom jeg får bestemme, kommer det ingen inn i huset, heller. Vi har heller ingen kjøleskapsmagneter, eller ting festet til kjøleskapet, eller oppslagstavler med lapper eller sånne ting.

Jo, forresten: Snuppa har navnet sitt i rosa bokstaver på romdøra, men det er det eneste.

Daisy skrev:

Jo, man kan vel kanskje bruke harry om noe i den forstand at det er passé, noe alle har. Jeg har vært med i en slik diskusjon før og det kulminerte vel egentlig at harry først og fremst er lik grilldress og campingvogn på fast plass. Og gnomer i hagen. Oj, jeg beskrev nettopp naboene mine!

Hva som er harry er ikke konstant. Gnomer er for eksempel blitt moderne igjen, i visse kretser. Samme med åtti- og nittitallsestetikk. De som en gang gikk i grilldress i campingvogna gjør det ikke lenger, de fyller den med pynteputer med ord på.

Det som er med begrepet "harry" er at det er så nedvurderende. Når man kaller andre harry, så er det litt "Du er så folkelig mens jeg er så individuell og kul" over det - selv brukte jeg ordet uanstendig mye i mine "ironisk distanse"-tenår/tidlig voksen alder. Nå synes jeg det er et poeng å kunne gjøre rede for hva en selv liker uten å trashe andres smak så veldig.

Jeg synes forresten heller ikke automatisk at noe er stygt selv om det ikke er min smak. Noen ganger synes jeg interiør, klær eller gjenstander er grelle, men som oftest synes jeg at ting jeg ikke kunne tenkt meg selv, ser helt greit ut hos/på andre.
Det har riktignok gått litt inflasjon i shabby chic og det har aldri vært min stil i eget hjem - men jeg synes mange har det kjempefint med den stilen.

Det Zoë sa.
Å kalle noe eller noen for harry passer ikke med mitt ønske om å være raus og inkluderende og aksepterende. Jeg føler meg noen ganger fristet til å bruke begrepet, men da er vi mye lenger unna "akseptert" smak enn veggord og shabby chic, altså. Mer på danseband og matchende grilldress-nivå.

pøbelsara skrev:

Det Zoë sa.
Å kalle noe eller noen for harry passer ikke med mitt ønske om å være raus og inkluderende og aksepterende. Jeg føler meg noen ganger fristet til å bruke begrepet, men da er vi mye lenger unna "akseptert" smak enn veggord og shabby chic, altså. Mer på danseband og matchende grilldress-nivå.

Hva er så mye verre med det ene enn det andre? "Akseptert" smak!!! Jeg synes det er vel så nedvurderende, midt i det rause og inkluderende og aksepterende.

Zoë skrev:

Det som er med begrepet "harry" er at det er så nedvurderende. Når man kaller andre harry, så er det litt "Du er så folkelig mens jeg er så individuell og kul" over det - selv brukte jeg ordet uanstendig mye i mine "ironisk distanse"-tenår/tidlig voksen alder. Nå synes jeg det er et poeng å kunne gjøre rede for hva en selv liker uten å trashe andres smak så veldig.

Jeg synes forresten heller ikke automatisk at noe er stygt selv om det ikke er min smak. Noen ganger synes jeg interiør, klær eller gjenstander er grelle, men som oftest synes jeg at ting jeg ikke kunne tenkt meg selv, ser helt greit ut hos/på andre.
Det har riktignok gått litt inflasjon i shabby chic og det har aldri vært min stil i eget hjem - men jeg synes mange har det kjempefint med den stilen.

Einig!

Kaija skrev:

Hva er så mye verre med det ene enn det andre? "Akseptert" smak!!! Jeg synes det er vel så nedvurderende, midt i det rause og inkluderende og aksepterende.

Det var ment som en selvironisk kommentar. Jeg vil så gjerne, men noen ganger blir jeg fristet allikevel.

007 skrev:

Her er jo alt harry lenge før tiden.

Ikke sant??

Jeg syns jo jeg følger litt med, men i det øyeblikket jeg har fått opp øynene for noe nytt og fancy noe, så kommer Candy og Tallulah og sier at "kjære vene, det dukket jo opp for 4-5 år siden og er da over middagshøyden for leeeenge siden! "

Nei.

Polyanna skrev:

Ikke sant??

Jeg syns jo jeg følger litt med, men i det øyeblikket jeg har fått opp øynene for noe nytt og fancy noe, så kommer Candy og Tallulah og sier at "kjære vene, det dukket jo opp for 4-5 år siden og er da over middagshøyden for leeeenge siden! "

Det minner meg om samboeren til en venninne av meg som kommenterte for en del år tilbake at når Tallulah og Høvdingen har begynt å dra på svenskeshopping, da er det i ferd med å bli hipt. Et halvt år etterpå hadde Dagbladet en artikkel om de nye svenskeshopperne.

En god del av det "tradisjonelt harrye" er jo ganske hipt igjen, hagegnomer er jo til og med i ferd med å gå over av sin andre hipphetsfase, nå er det tidlig nittitall som er på høyden. Og det er blodharry, altså.

Det er godt å vite at ingen er hippe og trendy på alt.