Som i så mange andre spørsmål, er svært mange folks første tanke "what's in it for me", og når media snakker om utgifter på 750 milliarder og et antall som langt overstiger en middels norsk by - så blir man fort skeptisk og negativ. Særlig hvis man ikke omgir seg med andre enn folk som er enige med en selv... Og det er jo ganske vanlig. Like barn leker best.
I tillegg viser det seg jo, at en del av de som kommer som enslige aslysøkende barn IKKE er barn i det hele tatt, men unge menn på søken etter noe bedre. Ikke bare fra Syria, men også fra andre land:
http://www.dagbladet.no/2015/10/24/kultur/meninger/overmedmennesket/asylbarn/asyl/41642603/
Legg til avisforsider med bilder av flyktninger som ikke er fornøyd med tilbudet de får, at de føler seg krenket over at de må sjekkes for sykdom og alder, kreftlegemidler de norske myndighetene ikke kan ta seg råd til (mens man tilsynelatende øser ut penger til våre nye landsmenn) og varsling om at andre land tar grep for å kontrollere flykningstrømmen - så er veien kort til et fargerikt Facebookinnlegg om hvor urettfeigt alt er.
Personlig opprøres jeg mest over at denne masseflukten nærmest er en studie i Darwinisme. Barn, gamle og familier blir forbigått av mennesker med betydelig bedre helse og flere ressurser - vi burde i mye større grad rette hjelpen til de som trenger det mest.