Hvor mye kake er ok? (Avsporing fra store matbokser-tråden)

Særlig eldstemann er nokså bunnløs, og kan reagere ufordelaktig på sukker. Vi pleier å snakke om på forhånd at det kan være lurt å tenke seg om etter f.eks. ett stykke av hver kake/muffins/whatnot. Jeg tenker at det er bedre hvis han kan lære seg å vurdere hva som er nødvendig selv enn å sette strikse grenser.

Det kunne flere trengt.

Min far er en sånn som liker mye kake. Og godt med mat også, for den del. På et julebord for en evighet siden, før min tid, ble det av visse eldre damer kommentert at han spiste mye, både av mat og dessert. Tilslutt gikk han bort og forsynte seg med EN drue som han la midt på et fat, og i det han passerte disse damene sa han "Tid for befruktning!"

1. Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
For min del et stykke eller to. Evt et lite sykke av hver, hvis det er flere

2. Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Andre kan godt la være å spise eller spise mer enn meg, men det er klart blir det "unormalt" mye så legger jeg merke til det. (og det tror jeg de fleste andre gjør også, det er ikke så uvanlig at noen kommer med kommentarer til storspiserne)

3. Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Ja. Fordi jeg har vært overvektig, har jeg ikke turt å spise spesielt mye ute i offentlig sammenheng, spesielt ikke usunn mat. Det er en litt for ubehagelig synlig kombinasjon å være overvektig storspiser.

4. Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Jeg synes at man skal lære barna å oppføre seg. Man setter seg ikke ned å spiser opp alle muffinsene for eksempel. Hjemme er det kanskje greit å begrense til et stykke eller to. Og er det kakeselskap, får man kanskje smake på alle? Jeg vet ikke helt, det er sjelden vi er i sammenhenger der det er mye kake.

Jeg spiser ikke vanlig kaker og sånn, så blir mest kaffe i selskap.

Vetle er glad i endel kaker, is ol - men han er også sær på hvilke han gidder å spise. Jeg synes det er lurt å prøve å begrense det, og lære seg at man spiser ikke 20 kakebiter bare fordi det er godt. Hadde man bare spist kaker 2-3 ganger i året - hadde det jo ikke vært noe problem, men sånn er det jo ikke lenger.

1. Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
- jeg er opptatt av at alle skal få. Og så er jeg opptatt av å ikke spise mange ganger så mye som de andre

2. Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
- Jeg reagerer ikke på andre, og jeg prøver alltid mislykket å begrense meg selv.

3. Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
- Ja det vil jeg si

4. Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
- Jeg prøver alltid å få i ungene en mengde skikkelig mat før et kakebesøk, og dermed begrenser de seg selv!

Vi spiser de kakene vi har lyst på, og orker. Både hjemme og borte. Vi har ingen "regler" for slikt.

Nå er ingen av våre spesielt glade i kaker, bortsett fra eplekake, så vi har ingen begrensninger på de heller.

Jeg legger heller ikke spesielt merke til hva andre forsyner seg med. Hverken av mat, kaker, desserter eller søtsaker. Det jeg kanskje kan legge merke til er de tilfellene man henter alt av ovennenvte på en tallerken. Det ser nemlig en tanke rart ut.

Divine skrev:

Men når går det fra å være "veldig glad i kake og kan spise åtte biter uten å bli det minste kvalm" til at det blir fråtsing?

Jeg merker lite til fråtsing hos andre, men vi har et barn i slekta som helt tydelig tømmer godteskålene, ofte i form av å putte godteri i lommene, slik at vi finner godteripapir over alt. Jeg synes det er litt kjipt all den tid foreldrene gjør et stort nummer ut av godterispising generelt og kan ta skåler med godteri som er ment for alle, og gjemme dem, bare fordi at "man spiser ikke slikt".

smilefjes skrev:

Nå har jeg lurt en stund på det med fråtsing. Altså - fat etter fat med kremkaker, hvor mange stykker kake er det da? :nysgjerrig:

Jeg klarer ikke å komme med noen klar definisjon av fråtsing, og hver gang jeg har prøvd så blir det feil, for folk henger seg opp i en av tingene, men det er jo totalen som gjør at JEG syns det blir et voldsomt kakefokus. Tempoet man styrter til kakebordet med. Mengdene. Hvordan det virker som om kakene er hovedformålet med hele selskapet. Men det har selvsagt noe med mine personlige preferanser å gjøre også. For selv om jeg kan ha i meg store mengder godis eller gjærbakst så syns jeg kaker er veldig kvalmende, så å se noen spise 2-3-4 bløtkakestykker er rett og slett litt kvalmende. Om de hadde spist en halv after eight-eske så hadde jeg ikke reagert på samme måte, for det hadde ikke JEG blitt kvalm av. 😛

Jeg legger merke til hvor mye folk spiser hvis det er jeg som har laget maten. Og da syns jeg bare det er koselig at folk forsyner seg grovt