Ord og uttrykk vi bør bruke mer

Maverick skrev:

Månebedotten. Jeg gjør mitt for å øke frekvensen.

Månebedotten er et fabelaktig ord!

Imma skrev:

Forstokket og alterert er også meget betegnende ord.

Gammeltanten til ei venninne var veldig glad i uttrykket "alterert", men hun uttalte det "annterert" og det var selvfølgelig den formen vi adopterte og brukte. 🙂

Jeg synes for øvrig ordet "ublu" bør brukes mye mer og "åger".

noen skrev:

Jø og fyse.

Eventuelt "jøssenavn og kaku"!

Tarvelig!

pøbelsara skrev:

Splitte mine bramseil!

Sitat fra min indignerte fireåring i fjor: "Splitte mine bramseil, pannekaker bare en gang i uka?!"

Ellers slår jeg et slag for kanalje.

Splitte mine bramseil, ja! Niåringen utbrøt "OMG!" her en dag, og jeg instruerte ham (etter å ha kommet over det første sjokket) til å si "Splitte mine bramseil!" i stedet for.

Det var en lei strek i regningen. Og da ordet «lei» uttalt med e og ikke med æ.

Spankulere! Utrolig bra ord!!

"H*n gir seg ikke på tørre møkka" er også et kjært uttrykk for meg.

Kula skrev:

Mægge er ett ganske så dekkende ord om enkelte. Hurpe også.
Og langmodighet.

Og er man litt dussemang, så er man litt skranten.

Dussemang i betydningen småfeil, (fremdeles i godt humør) er også et fint ord.

Og toppeskrott.

Madicken skrev:

"Vil du se til å ..." med høy stemme.

Eller aller helst: "Vil du se til å sporenstreks innfinne deg..". Jeg tror fort det kan bli en favoritt når folk jeg skal delta i møter med er for sene, og jeg skal minne dem på det.

Ru skrev:

Månebedotten er et fabelaktig ord!

Bergens ord, ikke sant?



Fysakk. Om en type/ mann.
Kranglefant.

Min gamle farmor bruker veldig ofte ordet apart (uttalt på norsk appart) når hun skal beskrive mennesker hun synes er spesielle, eks hun kollegaen din, hun som er så apart, du vet, hun som driver med kunstbehandling og slikt (kunstterapi er det hun egentlig mener)

Brillefint fortjener en renessanse, synes jeg.

Jeg slår også et slag for asestyrt! Det brukes mye her hjemme. Et uttrykk jeg har blitt glad i, som er adopptert fra mannen, sies gjerne når en har spist seg god og mett, og blir tilbudt en ny runde: "Nei, takk. Jeg er vel belåden."

Bedaring.

Månelyst

Snikksnakk

Splitte mine bramseil!

Du store min

Harnisk!

Og som pompen sier: Jøss og kørs.

Befippelsen.

Rasshøl! Jeg liker ordet rasshøl. Føler jeg får ut mye aggresjon av å rope det høyt til f.eks. duster i trafikken

Jævven.
Juleklikken / store juleklikken
Hærre!
Å, hooi!

Hjelpes og trøstes og bæres, sa pøbelprinsessen da hun var liten.