Spinnoff: Finnes det ting som du ikke spiser?

Jeg "var kjent for å være" et altetende barn. Det eneste jeg ikke spiste var puddinger; karamell, sjokolade gele osv. Likte ikke konsistensen og syntes det var ur søtt. Har akkurat samme smak i dag.

Det er forskjell på mat jeg klarer å spise litt av selv om jeg ikke liker det, og mat jeg rett og slett ikke får ned.

I sistnevnte kategori kommer lever, svinekjøtt som smaker veldig svin og marengs som smaker veldig eggehvite. Jeg trodde ikke marengs kunne være så ille, men jeg smakte på en kake på Aunegården i Tromsø forleden, hvor jeg rett og slett måtte spytte ut marengsen i en serviett. Grøss og gru. Det hender også at jeg må spytte ut tomater, men det er umulig å vite på forhånd, men cherrytomater er stort sett i den kategorien.

Jeg har også store problemer med en del ferdigretter man får på besinstasjoner, 7-eleven og lignende steder. Det gjelder calzoner, pastaretter, nudler, osv. Jeg tror de må bruke en eller annen type olje som gir maten en helt grusom bismak jeg rett og slett ikke takler.

Madicken skrev:

Du synes ALT er knaskegodt?! :bøyermegistøvet:

Ja, alt.

Forsåvidt ikke snau du heller da som, om jeg nå leser deg riktig, synes at alt utenom rakfisk og stangselleri er knaskegodt. 😉

Jeg spiser ikke innmat og blodmat, etter noen traumatiske opplevelser fra barndommen. Mine foreldre har aldri servert sånt, men det gjorde dagmammaen min. Og der var det regel om at man måtte spise opp.

Ellers har jeg en ting jeg bare ikke fikser, og det er ganske upraktisk, så jeg jobber med det. Jeg klarer ikke reker. Jeg har aldri vært veldig glad i smaken, men jeg kan love at man ikke får mer lyst på den slags når du jobber i butikk og sjefen setter deg til å vaske ut av en frysedisk med reker som har stått uten strøm på i to uker. Det var rett og slett jævlig. Dessuten ser de ut som musunger. Så det så!

Jeg er heller ikke så glad i svinekjøtt som ikke er røkt eller godt krydret. Jeg spiser skinke og bacon. Koteletter bør være røkt. Det er mye annet jeg kommer på som ikke er direkte godt heller, men det er stort sett mulig å få det i seg.

Syrinx skrev:

Ja, alt.

Forsåvidt ikke snau du heller da som, om jeg nå leser deg riktig, synes at alt utenom rakfisk og stangselleri er knaskegodt. 😉

Ja, faktisk alt annet enn de to nevnte.

Spiser ikke innmat/blodmat av noe slag (unntatt smalahåve )
Spiser heller ikke leverpostei og kaviar.

Spiser ellers det meste, og elsker å spise spennende ny mat. Spesielt på reiser i utlandet

M&M skrev:

Jeg er veldig kresen! Var det som barn også, men har blitt bedre.:p


Men det aller verste jeg vet er fersken og ting med fersken-smak!

Jeg liker ikke løk! Hverken rå, stekt eller kokt gul-eller rødløk.

Sølvløk går an, purreløk og sjarlottløk i små mengder går også. Men store biter av vanlig gul eller rød løk er rett og slett ikke godt og jeg brekker meg.

Jeg klarer ikke spise raspeball. Jeg spiser heller ikke kaviar eller pepperminte i noen form.

Forresten så er jeg ikke noe glad i jordbærsmak. Ekte jordbær går, men ikke syltetøy, youghurt osv. Det skyldes dog en fuktig natt i min ungdom. Jordbærvin smaker bedre ned enn opp.

Miley skrev:

Forresten så er jeg ikke noe glad i jordbærsmak. Ekte jordbær går, men ikke syltetøy, youghurt osv. Det skyldes dog en fuktig natt i min ungdom. Jordbærvin smaker bedre ned enn opp.

Litt samme grunn som jeg har til å mislike kunstig vannmelon-smak. Bacardi Breezer Watermelon var veldig godt en periode. Helt til det plutselig ikke var noe godt lenger.

Mye jeg ikke vil spise, er sær men ikke kresen iform av at jeg ikke liker ting. Tror jeg spiser det meste, men er sikkert noe jeg vil slite mer med enn andre....

Madicken skrev:

Stangselleri og rakfisk. Men til og med det kan jeg spise om det gleder noen. Er jeg det minst kresne mennesket i verden?

Mannen min spiser absolutt alt tror jeg. Til og med alt man kan tenkes å få servert på en restaurant i kino hvor man ikke forstår menyen. Ingen hindring. Man åpner munnen, tygger og svelger. Hvordan det smaker, hva det er eller hva slags konsistens det har spiller slett ingen rolle.

Rart hvor forskjellige vi er.

Jeg spiser alt jeg får servert (mye eller lite ettersom), men hvis jeg kan velge, velger jeg bort innmat og mat som er lutet eller gravd ned.

mkj skrev:

Mannen min spiser absolutt alt tror jeg. Til og med alt man kan tenkes å få servert på en restaurant i kino hvor man ikke forstår menyen. Ingen hindring. Man åpner munnen, tygger og svelger. Hvordan det smaker, hva det er eller hva slags konsistens det har spiller slett ingen rolle.

Bortsett fra den fryktede bananen spiser jeg hva det skal være, men det betyr jo ikke at smak og konsistens ikke spiller noen rolle. Tvert imot vil jeg si at jeg er veldig følsom for både smak og konsistens. Jeg har bare ikke så mange kategoriske motforestillinger, og er veldig åpen for at de fleste råvarer kan tilberedes sånn at jeg kan like dem, og at veldig mange smakskombinasjoner har sin sjarm. (Jeg blir imidlertid dritsur av folk som ødelegger råvarer, overkoker grønnsaker og steker i hjel kjøtt og fisk, f.eks.)

Ellers finnes det vel litteratur på at folk med følsom smakssans kan gå to veier, de kan bli ultrakresne eller de kan bli gale matvrak sånn som jeg. (Har ikke tid til å lete opp kilder nå, men synes det er en artig tanke.)

Enhjørning skrev:

Litt samme grunn som jeg har til å mislike kunstig vannmelon-smak. Bacardi Breezer Watermelon var veldig godt en periode. Helt til det plutselig ikke var noe godt lenger.

Pernod. Anisbrennevin.
Har drukket det en gang, da jeg var 17. Aldri mer, never ever! 😛

Det eneste jeg aldri, noensinne mer skal drikke er hjemmebrent. Alt annet kan av sterke drikker kan jeg lære meg å like eller presse ned. Kokoslikør med cola var den første drinken jeg smakte og det syns jeg er kjempegodt. Mange syns det er så ekkelt med den malibuen, men ikke jeg.

Forresten, jeg sliter jo veldig med øl også. Antakelig fordi jeg drakk for mye ringnes i en periode. Det var jo det billigste.

Røverdatter skrev:

Det eneste jeg aldri, noensinne mer skal drikke er hjemmebrent. Alt annet kan av sterke drikker kan jeg lære meg å like eller presse ned. Kokoslikør med cola var den første drinken jeg smakte og det syns jeg er kjempegodt. Mange syns det er så ekkelt med den malibuen, men ikke jeg.

Forresten, jeg sliter jo veldig med øl også. Antakelig fordi jeg drakk for mye ringnes i en periode. Det var jo det billigste.

Malibu og cola liker jeg og, og alle ekler seg når jeg sier det. Men det er jo kjempegodt.

Toffskij skrev:

Ja, men det er noe helt annet. Jeg virkelig greier ikke å spise banan. Jeg er bananofob. Jeg flytter meg på t-banen om folk flekker opp en banan på nabosetet. Jeg spør på forhånd om det er banan i bløtkaker for å slippe å måtte spytte den ut om det er det. Det går bare ikke.

Ellers spiser jeg alt mulig rart. Vepselarver, f.eks.

Slik hadde jeg det i ti år. Jeg har jobbet meg dit jeg er nå. Det ble et problem å ikke tåle synet og lukta.