Skikkelige blundere og andre artige mathistorier

Kate skrev:

Jeg har en, men jeg tror ikke jeg tør ta den. Jeg er verdens dårligste husmor.

Det er det denne tråden er til for.

Vi skulle ha spaghetti og karbonadedeig til middag med spaghettisaus, og da spaghettivannet kokte, knakk jeg spaghettien og slapp den pent ned i den ferdigstekte kjøttdeigen .

Kan ikke skylde på ammetåke engang.

Jeg er sykepleier og var på ekstravakt på et sykehjem, og fikk beskjed om å lage omelett til beboerne (jeg hadde aldri gjort det før, og kan rett og slett ikke lage mat).
En annen sykepleier var på kjøkkenet sammen med meg. Hun hadde pisket eggegreiene oppi en bolle, og satt stekepannen på komfyren.
Smørpakken stod på benken. "Hiv en smørklatt oppi, sier hun".

Og hva gjorde jeg? Skjærte en svær smørklatt, og puttet den oppi bollen med pisket egg.
Hun hadde selvsagt tiltenkt at smørklatten skulle oppi stekepannen.

Og stopper det der? Neeeida.

Jeg stod en stund og så på smørklatten, og koblet nok muligens at noe var galt. "Den smelter ikke", sier jeg.

Da ser hun hva jeg har gjort, og holdt på å krepere av latter.
Den dagen lærte jeg at ikke noe kan smelte i kald væske.



Den sykepleieren er i dag mi beste venninne.

Kate:

Jeg tror kanskje jeg er litt snurt, for Enhjørningen søkte opp denne tråden igjen for å disse pizzabollene mine. Enda en gang.

LilleLeo skrev:

Kate:

Jeg tror kanskje jeg er litt snurt, for Enhjørningen søkte opp denne tråden igjen for å disse pizzabollene mine. Enda en gang.

Sorry.

Kate:

Jeg har en til.

Kate skrev:

Jeg har en til.

Busymum skrev:

Vi skulle ha spaghetti og karbonadedeig til middag med spaghettisaus, og da spaghettivannet kokte, knakk jeg spaghettien og slapp den pent ned i den ferdigstekte kjøttdeigen .

Kan ikke skylde på ammetåke engang.

Det der høres ut som noe jeg kunne gjort!

Jeg ler hjertelig av de pizzasnurrene til LilleLeo.

ingrid-lille skrev:

Jeg ler hjertelig av de pizzasnurrene til LilleLeo.

Ja, de er bare så morsomme. Jeg har ikke sett de på nytt en gan, men måtte litt likevel. Husket de med en gang jeg så tittelen på tråden.

En klassiker! Ingenting å skamme seg over, Lille Leo!

ingrid-lille skrev:

Jeg ler hjertelig av de pizzasnurrene til LilleLeo.

Du er ikke den eneste. Fy fader som jeg flirte første gang jeg leste historien, og jommen meg flirer jeg nå også.

Jeg hadde ikke lest fransk på noen år, men brukte min franske kokebok uansett og skulle lage bernaise saus. Det gikk flott det. Skilte seg ikke heller, og alle måleforhold stemte, men det er ikke så smart å forveksle tørket og fersk estragon mht mengde.

2 ss fersk estragon er vel og bra, men samme mengde tørket gjør sausen uspiselig.

Jeg har ikke turt å bruke den boken mere gitt.

Kate skrev:

Jeg har en til.

Kom endelig med den.

Vi var i Spania i sommer, og jeg skulle lage risotto. Jeg hadde ganske mye kraft som vi hadde kjøpt i en pappkartong, men regnet med at jeg trengte litt til, så først kokte jeg opp vann og hønsebuljongterning. Deretter skulle jeg helle i kraften fra pappkartongen...

Leste jeg på kartongen før jeg helte? Nei.

Hva var det i kartongen? Vaniljesaus.

Heldigvis sto fortsatt kraftkartongen i kjøleskapet.

allium skrev:

Hva var det i kartongen? Vaniljesaus.

Huff a meg, her kan eg jammen bidra:kremt:

1. Skulle lage delfia kake og ha med i bhg. Skulle vere litt kaffe i den, men når man har det travelt kan man jammen blingse på målet. Kaka sto lenge og vel i frysen men neida den var like blaut. Seigmennene som eg hadde pynta med sto og skreik om hjelp. Kun hode og hender som stakk opp fra kaka. For å sei det sånn, den kaka størkna aldri!

2. Skulle lage sjokolade kake. Hadde en veldig gammal Kenwood miksar etter min bestemor. Medan miksaren gjekk hørte eg plutselig eit lite smell, men miksaren fortsatte å gå den så eg tenkte ikkje meir over det. Då eg serverte kaka,fekk gjestane ikkje berre kake mellom tennene,men x antall plast delar...Det var nemlig Kenwood merket som hadde falt ned i røra og gått i tusen bitar. Gud det var pinlig

3.En annen gang var eg hekta på å lage piroger med kjøttfyll. Var alltid heftig med gjæren. En dag en kompis av min mann skulle komme innom skulle eg servere piroger. Selfølgelig hadde eg skrytt over kor gode dei skulle bli.
Kom godt i gang,masse gjær of course,men så fekk eg ikkje klistra dei i hope. Dei åpna seg heile tida. Eg vart så irritert at eg fant ut at eg laga heller en pizza. Trykte deigen utover plata og helte på fyll. Det var igrunnen mykje deig og lite fyll,men pytt pytt. Smelte pizzaen i ovnen. Medan pizzaen sto i ovnen satte eg meg i stova med mann og kompis.
Synet som møtte meg då eg gjekk og tok ut pizzaen var verdens tjukkaste botn. Eg trur ikkje eg tar hardt i når eg seier at pizza botn var ca 15 cm høg......
Det var sånn at når du prøvde å bite over den,så hadde vi store problem med å klare det(til tross for at vi var døds svoltne). Enden på visa var at vi måtte finne fram en kniv og skjære vekk 98 prosent av botn


Har mange fleire med det held kanskje no?

Jeg hadde salt i stedet for sukker på rullekaka en gang for mange år siden... det blir ikke glemt med det første 😉

Ikke min egen, men første gang min stemor skulle lage raspeballer, så kokte de alle ut i intet.
Jeg og min far holdt på å le oss ihjel, hun skulle imponere oss med middagen.

Kate: