Den tristeste sangtråden som finnes

Jill skrev:

Divine: Er det en sang?

Javisst, jeg husker den fra en eller annen "Frem fra glemselen"-plate som kusina mi hadde.

Hva gjør jeg egentlig i denne tråden? Jeg skal i begravelse i morgen, og er nok på grineren som det er. Snakk om å pine seg selv...

Air av Bach har alltid vært en trist begravelsessang for meg. Gabriels Obo har blitt det i løpet av det siste året. Flotte, men uendelig triste innlednings- og avslutningssanger. Jeg begynner også å grine bare jeg hører "Bridge over troubled water" med Simon & Garfunkel. Den ble spilt i yndlingsonkelen min sin begravelse for 8 år siden. Fortsatt like trist.

:Magnolia går for å finne seg en gladtråd etter å ha psyket ut seg selv:

Jeg har alltid synes at Fragile med Sting har vært veldig nydelig, men etter å ha hørt den bli sunget i en begravelse så kan jeg ikke høre den uten å bli veldig trist.

Hallelujah med Leonhard Cohen
Don't let daddy kiss me med Motörhead

Divine skrev:

Javisst, jeg husker den fra en eller annen "Frem fra glemselen"-plate som kusina mi hadde.

Det samme gjelder den sangen Jill har lagt inn teksten til - Frem fra glemselen har utrolig mange vakre men triste tekster. Ofte ble de skrevet like mye for å avskrekke (Lille Anna på sændagsskolen - se hva drikking kan gjøre, Krigens offer - antikrig osv) som for å røre følelsene til lytteren....


SLik som denne....;


Hvor er biletten?

Hvor er billetten
hvor skal du reise?
Jo, jeg skal reise til himmelen.
Hovr kan du tenke
du dit kan komme
med dette tog
du min lille venn?
Jo, du min mamma
hun sang så ofte
om Jesu jernveg til himmelen....

Går denne vei da ei opp til himmelen,
gikk ei min mamma med toget du,
den gang hun døde,
da var hun reiset,
det kolde kyss jeg enn minnes nu.
Nu vil jeg hjem til min mamma drage
dit opp til Jesus står all min hu.

Hvor kan du komme på slike tanker,
å svar, å svar meg min lille venn.
Jo, du, min mamma hun sang om Jesus,
at han var veien til himmelen.
At han på korstreet lot seg nagle
fordi han elsket synderen.

Nu er der øde og tomt der hjemme,
ti der ei mamma jeg finner mer,
og etter henne der finnes ingen
som for meg synger og med meg ber.
Jeg kan ei mere der hjemme være,
på vei til mamma du nu meg ser.

Nu er jeg her med mitt lille knytte,
å la meg drage til himlen med.
På himmeltoget jeg fritt får reise,
så sang min mamma selv når hun gråt.
Si synger du for din lille datter,
om Jesu jernveg til himmelen?

Å har du ei og en liten datter?
Akk jo, men hun gikk og hjem til Gud.
Dro hun til Jesus på denne veien,
å skal jeg henne ei give bud?
For jeg, jeg siger, jeg såg din fader,
på himmelveien gå hjem til Gud.

Jo visst, du lille, si til min datter,
at hennes fader ei mer vil gå,
på syndeveien, fortapt å blive,
nei, hils nu henne at han også,
fra denne time er med på toget,
som går til himmelen,
ja, si hun så.

Vår lille pike seg rolig lagde,
på benken ned hvor hun sov så godt,
og konduktøren, han pleiet henne,
han hadde atter en datter fått.
Men akk, hos ham ble hun ikke lenge,
hun biet der nogen dager blott.

Snart fikk hun ile på himmeltoget,
og hennes reise den blev ei lang.
Nå står hun hist blant den fremste skare,
der priser lammet med jubelsang,
mon du min venn som til sangen lytter,
skal du og himmelen få nå en gang.

Mon du min venn som til sangen lytter,
skal du og himmelen få nå en gang.

Og så er det en del Frem fra glemselen sanger som egentlig er tekster fra triste historier som har skjedd - som denne;


Lille Gudrun

Lille Gudrun, lille Gudrun,
hvor er du mitt barn i kveld?
Må du ut i natten gå
blant skog og fjell?
Skal da mamma sitte hjemme,
vente på sin lille skatt,
savne Gudruns kjære stemme nu i natt.

Hør min lille pikes stemme,
"jeg vil hjem til mor og far",
sorgfull røst man ei kan glemme,
venter svar.
Skal hun ut i natten føres rundt,
som et fortvilet skarn,
Herre hør en moders bønner,
frels mitt barn.

Onde folk i reisebåten,
hør en sorgfull moders ord.
Hvorfor stjal I hjerteskatten,
synd så stor?
Mange dager, mange netter,
mamma ventet på sitt barn,
himlens gud deg nu må fri fra
syndens garn.

Gudrun, mitt barn, kom tilbake,
mamma deg venter, å kom.
Røvere hør nu min klage,
Herren jeg kaller til dom.

Skal min lille Gudrun føres,
hjelpesløs i verden ut,
skal min bønn da aldri høres,
du min Gud?
Gudrun roper på sin mamma,
kom mitt barn i moders favn,
hør hvor titt din moder
hvisker Gudruns navn.

Når jeg trett mitt øye lukker,
straks et billed for meg står,
tankene på deg oppdukker,
hvor jeg går.

Visste jeg et sted å lete
drog jeg straks i mørket ut.
Men jeg kan jo bare bede
til min Gud.

Og jeg ser hvor du må vandre,
frem på fremmed vei,
mens din tanke, fra de andre,
går til meg.
Hør min lille pikes stemme
"jeg vil hjem til mor og far",
kan I englerøsten glemme,
gi meg svar.

Herre, hør en moders bønner,
ta da Gudrun i din favn.
Gi den lille piken hjelpen,
i ditt navn.
La den lille atter favnes
ved sin kjære moders bryst,
skjenk da Gud den stakkars moder hjelp og trøst.

Gi henne Gudrun tilbake,
sorgfull i hjemmet hun går.
Moderens rørende klage,
mon jeg min Gudrun snart får?

Til konsulen hist på Horten,
som så villig hjelp tilbød,
takk o'Gud for hjertelaget,
i min nød.
Tusen kroner han utskjenker,
for å finne Gudrun kjær.
Herre, hjelp oss, skaff meg Gudrun,
bønnen er.

Gi henne Gudrun tilbake,
sorgfull i hjemmet hun går.
Moderens rørende klage,
mon jeg min Gudrun snart får?




Historien bak - Den 6. juni 1907 ble lille Gudrun meldt savnet fra sitt hjem i Oslo, ikke langt fra Victoria Terasse. Letingen foregikk over hele landet, men først 12. desember fant de henne i en kanal under Victoria Terasse. Det ble antatt, og senere stadfestet, at hun under lek hadde falt ned i en kum som førte til kanalsystemet. Hun døde av utmattelse og sult etter forgjeves å ha prøvd å krabbe ut av kanalene.

Høst skrev:

Historien bak - Den 6. juni 1907 ble lille Gudrun meldt savnet fra sitt hjem i Oslo, ikke langt fra Victoria Terasse. Letingen foregikk over hele landet, men først 12. desember fant de henne i en kanal under Victoria Terasse. Det ble antatt, og senere stadfestet, at hun under lek hadde falt ned i en kum som førte til kanalsystemet. Hun døde av utmattelse og sult etter forgjeves å ha prøvd å krabbe ut av kanalene.

Ja, dette var jo oppløftende lesestoff å starte dagen med.

Det er noe ved å vite bakgrunnen til sangen, sånn som med "Tyven, tyven" og "Tears in heaven". Og nå "Lille Gudrun". Fy så triste sanger!

Imagine av John Lennon
Tears in heaven av Eric Clapton
Alt eg såg av Sigvart Dagsland

"What if we were meant to be together" frå serien Nikolaj og Julie.

Den sangen får meg trist på no time.

Tøsa skrev:

To av sangene i pappas begravelse, de får jeg vondt i hele kroppen av og høre. Ene av Bjørn Eidsvåg, vet ikke tittelen, men går slik: EG VET DU HAR DET VONDT; MEN EG KAN IKKJE... Den andre er en av Jørn Hoel. Den er kjent.

Dire Straits, klarer jeg ikke. Da renner tårene, siden det var pappas musikk.

Den sang ei jente i min pappas begravelse også. EG SER, heter den. Ganske vanlig begravelses-sang etterhvert. De spilte den på saksofon i morfars begravelse også.

Pappas musikk var The Beatles, og det tok lang tid før jeg orket å høre på dem etter hans død for 6 år siden.

Dumme folk!! Nå sitter jeg her rett før leggetid og stortuter at Gudrun-sangen og -historien. :HULK:

Herregud så jævlig!

En av de tristeste sangene jeg vet, og den jeg faktisk enda ikke klarer å høre på uten å begynne og gråte, er "Kamilla", av Morten Harket. Min datter heter Camilla, og jeg hørte på den sangen da jeg lå på barsel, en etasje over avdelingen hun lå på, og ikke fikk ha henne inne hos meg. Hver gang jeg hører sangen, ser jeg for meg de verste tragedier og blir helt satt ut.

De fleste sangene på Fields of Gold cd'en til Sting.
Har alltid vært min deppeplate

Iset skrev:

En av de tristeste sangene jeg vet, og den jeg faktisk enda ikke klarer å høre på uten å begynne og gråte, er "Kamilla", av Morten Harket. Min datter heter Camilla, og jeg hørte på den sangen da jeg lå på barsel, en etasje over avdelingen hun lå på, og ikke fikk ha henne inne hos meg. Hver gang jeg hører sangen, ser jeg for meg de verste tragedier og blir helt satt ut.

Jeg og mine søstre har det med å bli temmelig sentimentale på julaften, og ett år de sendte filmen Camilla og tyven på julaften satt vi alle tre og stortutet ja, og vi var alle over 20 år altså. Mamma så ikke på filmen, men snudde seg og så at vi alle tre satt og gråt, og dermed satte hun i gang også.

Så den dag i dag blir jeg fortsatt satt litt ut av den sangen jeg også.

Nå har jeg iTunes-shoppa:

I Surrender, Saybia
Unintended, Mew
Gabriels Obo, Aage Kvalbein, Håvard Gimse & Rolf Lislevand

Snufs og takk for tips.

Disse sangene på "Frem fra glemselen" er ikke noe for små barn eller andre som tyr lett til tårene altså. Skjønner nesten ikke at det går ann å lage så mange triste sanger jeg.

"Deilig er jorden" får meg alltid til å sippe.

Solveigmor skrev:

"What if we were meant to be together" frå serien Nikolaj og Julie.

Den sangen får meg trist på no time.

Grøss. Den serien var grusomfin.

Trist, men fin:
He ain't heavy, he's my brother.

Aner ikke hvem som synger den.

Men den som definitivt får meg til å få tårer i øyekroken er Eva Cassidys versjon av "Somewhere over the rainbow".
Fordi jeg tenker at hun er der......

Ja dette var jo tråden rett før sengetid.

Lascia Ch'io Pianga begynner jeg nesten alltid å sippe av, andre triste sanger; Vinden Rider, Heaven med Bryan Adams, Everybody Hurts, Kamilla og tyven sangen (kamilla, kamilla, hva tenker du på.. osv.), Din tanke er fri, Døderlein og Amazing Grace, også noen egenkomponerte/lagde (evnt. komponert/laget samme med noen andre).
Som jeg kommer på i farten, har litt med begravelser å gjøre og slikt.