Facebook-statusmeldinger. Del IV

Fløyel skrev:

Noen som kjenner seg igjen? Jeg får helt mark av de som klistrer seg inntil rullebåndene på flyplasser., og da gjerne med to traller og hele familien på rekke og rad. Det er fristende å knuse kneskålene deres når kofferten din kommer og man må brøyte seg frem.

Kirsebær skrev:

Lille*My: Den er så fin!

Divine skrev:

Men er den ekte? Finnes det slike folk?

Divine skrev:

Men er den ekte? Finnes det slike folk?

Søren, nå har jeg lest kommentarfelt igjen. Husker hvorfor jeg forbød meg selv dette. Det er litt av et sosialantropologisk eventyr.

Det er innmari mange som er misfornøyd med flyktningsituasjonen, da først og fremst at de kommer hit. Kjipe greier, det der. Vanskelig for dere, liksom. Ordentlig forstyrrende. Så da er det jo greit å få noen tips til hvordan man kan gjøre noe selv? Voksne folk som bare sitter på rumpa og sutrer blir jo generelt tatt lite alvorlig.

Send dem tilbake, sier dere. Det er de helt sikkert enige i selv at hadde vært best. Men tilbake finnes ikke lenger. De er her, flere kommer. Dette er realiteten. Ikke vær så håpløst naiv at du tror det endrer seg fordi lille du ikke liker det.

De kan jo ikke norsk en gang, sier dere. Det er nok sant. For å lære et språk må man ha noen å snakke med. Så hvis det plager deg at de ikke kan språket, begynn å prat med dem.

De respekterer ikke norsk kultur, sier dere, de forstår den ikke. Greit, så vis dem norsk kultur, da. Ta folk med på ting. Skal ikke mer til enn en kafétur, en fotballtrening, en dugnad. Kanskje ungene deres faktisk kan leke med dine? Syriske unger er ganske gode på Playstation de også, tror jeg. Og de kan sikkert bygge Lego.

Vi bør hjelpe dem der de er, sier dere. Ok, godt poeng. Da regner jeg med at du er den første til å bidra med pengegaver til de organisasjonene som jobber der nede. Ellers farer du jo bare med tomprat?

Disse utlendingene er skumle, sier dere. De er farlige og radikaliserte! Hmm. Undres på i hvilken situasjon man har størst sjanse for å bli sint, frustrert, farlig og radikalisert. Er det der hvor folk prater med deg, du har kompiser og tilhørighet i et lokalmiljø, eller er det der hvor man blir møtt med skepsis og stygge kommentarer? Der folk har bestemt seg for at de ikke liker deg, uten å kjenne deg?

Integreringen fungerer ikke, de jobber ikke, de kommer hit og lever på NAV, sier dere. Klart det. Integrering krever at folk snakker med folk og inkluderer folk i dagligdagse ting. Å jobbe krever at man opplever å få en jobb et sted. Litt vanskelig det, hvis ingen ansetter deg. Dessuten kan vi vel i enkelte tilfeller snakke om å kaste stein i glasshus her?

De er ikke i reell nød. De kommer hit bare for å få det mer komfortabelt, sier dere. Dette er min favoritt. 160 000 nordmenn er registrerte utenlandsboere. Mange av dem i varme land. Tror ikke jeg gidder å si mye mer om dette. Vi er selv et utvandrende folkeslag. Å sitte i Spania eller Thailand på norsk/svenske puber og spise kjøttboller og snakke om å verne norsk kultur og at folk ikke gidder å integrere seg er greit festlig.

Det koster oss for mye, sier dere. Vel, de tre milliardene i 1953-penger som vi fikk av Marshallhjelpen etter 2.verdenskrig kostet noen noe de også. Men vi skal kanskje bare ta i mot, vi? Det kostet sikkert Sverige endel å ta i mot 50 000 av oss den gangen også.

Jeg kan kalle disse tastatur-aktivistene litt av hvert, egentlig. Har lyst til det også. Men jeg gidder ikke. Det er bare trist og patetisk. Løft rumpa og gjør noe konstruktivt, da, i stedet for all denne sutringen.