Overbeskytter dere?

Tja, det er ikke helt enkelt å svare på. Jeg tror jeg nok overbeskytter/curler på en del områder. Delvis fordi det er praktisk, delvis fordi barna ønsker servicen.

Vi har nok til tider et litt for høyt servicenivå, men vi jobber med det. Poden går rett i vranglås om blodsukkeret svinger, og da hender det rett som det er at han får litt for mange alternativer og variantert og hva_har_du. Og jeg irriterer meg over det selv.
Ellers kan jeg ikke påstå at vi driver med overbeskytting, vi er vel heller for slepphendt hva klatremus-faktorer angår.
At jeg er streng på redningsvestbruk og sykkelhjelm etc. ser jeg ikke på som noe overbeskyttelsesgreier.

Haha, neiiii absolutt IKKE...
Har har vi barn som kjører motorcross og atv å har gjort det ett par år... og da har vi vel igrunn fjernet oss fra ALT som heter overbeskyttende

(selvsagt med riktig beskyttelse og sikkerhetsutstyr..)

Jeg er flink til å la dem holde på selv. De får spise selv fra de er bittesmå, jeg sendte nemlig eldste i bhg som 9. mnd gammel og så at der fikk hun spise selv og fikk det greit til, dermed så har hun fått spise selv alltid og yngste har også fått begynne tidlig med å ordne selv. De må også begynne å kle på seg tidlig, hjelpe til med oppgaver i huset og jeg er vettskremt for å få ubehjelpelige barn som ikke kan skrelle poteteter, bruke kniv og gaffel, vaske gulv eller pusse sko på sikt.

Det handler nok litt om å gi dem tid til å kløne litt, ha lave skuldre i fht mye søl på spisestuegulvet, rot på kjøkkenet og god tid til påkledning om morgenen.

Tannpuss, håndvask, tran og ullgenser tar jeg ansvar for og det er ikke noen valg rundt det, ikke får de pusse tenner selv, og jeg har ingen interesse av at manglende påkledning, tran eller håndvask skal gjøre dem syke. :voksen:

Jeg ser ikke på alminnelig bruk av fornuftig trafikksikring som overbeskyttende. Det er bare fint. Jeg synes det er så teit med døde og skadde barn. Jeg hadde selv hatt store hodeskader om jeg ikke syklet med hjelm, all den tid hjelmen ble smadret ville nok hodet mitt fått en real trøkk også. Jeg liker hele hoder.

I strøket vårt er vi så heldige å ha noen foredlre av typen: "Se så kul jeg er, ungen min får kjøre rullebrett rett ut i gata uten hjelm eller noe", å jada. Superkul.

Et av mine barn har jeg nok holdt mer tilbake enn de andre. Men jeg har ment hun har hatt behov for ekstra beskyttelse

Hattifnatten skrev:

Jeg tror jeg i mitt nærmiljø blir sett på som overbeskyttende overfor ungene. Det har å gjøre med det jeg ser på selvfølgeligheter som at barna våre ikke får hoppe på trampoliner uten nett, ikke får sykle uten hjelm, ikke får sitte usikret i bil, ikke får kjøre mini-ATV i gatene, ikke får bade uten tilsyn i nabohagenes bassenger. Jeg synes ikke dette er overbeskyttende, men jeg vet at en del rundt meg synes at det er der.

Det er forskjell på å besytte og å overbesytte. Hjelm på sykkel, rulleskøyter, skøyter og i slalombakken er en selvfølge for oss, det samme er sikkerhetsnett på trampolinen. Trafikksikkerhet og bading med tilsyn likeså.

LilleBulla skrev:

Men, jeg oppfatter egentlig begrepet curlingforeldre som noe litt annet, mer på planet å skjerme barnet for konflikter og vanskeligheter, og unngå situasjoner og avgjørelser som oppleves mindre allrighte for barnet, ikke så mye å legge restriksjoner på den fysiske utfoldelsen. Det er iallefall sånn jeg har brukt begrepet før.

Dette har du nok rett i. Jeg synes ungene er veldig raske til å spørre oss voksne om å ordne opp i konflikter ungene i mellom (særlig blant vennene). Her er vi og naboene lykkelig samstemte: de får ordne opp i konflikten selv. Hvis det utvikler seg til mobbing/utestenging, så griper vi inn, men helt enkle konflikter får de ta seg i mellom. Den linja har vi kjørt på en stund nå, og det ser ut til å fungere stadig bedre. Ungene det er snakk om er 3-5 år.

Akkurat her balanserer vi på slakk line.
Med det som defineres som "det farligste arbeidsmiljøet" som hjemsted, lekeplass og tilholdssted må vi på den ene siden gi ungene nok frihet til at de utvikler seg og kan gjøre sine egene erfaringer, samtidig som vi skjermer dem for ting som kan skade og evt. drepe dem.
Legg farlig oppvekstmiljø sammen med en for og en far som begge jobber fulltid mens barna er hjemme så er det ikke så vanskeloig å se at vi må ha et veldig bevisst forhold til HMS.
Vi har noen apsolutter:
- det er ikke lov å leke bak fjøset!
- bakvinduet og dørene på traktoren skal ALLTID være igjen når ungene sitter på.

Resten blir tatt litt på følingen.
Men ungene våre vet hva som er lov og ikke, og hvorfor de ikke har lov.
(selv om det av og til glipper og eldsten hopper fra verandaen)

Ovenfor unger som er på besøk og selv ikke kommer fra gård, er jeg bortimot hysterisk.
Vi har erfart at både voksene og barn uten den ballasten våre barn har, ikke evner å skille mellom dumt, farlig og FARLIG! Og hos oss kan det få fatale konsekvenser, så unger på besøk, da er jeg overbeskyttende!

007 skrev:

Det er forskjell på å besytte og å overbesytte.

Det er klart, men hvor grensen går, er jo åpenbart subjektivt - de færreste mener selv at de overbeskytter, selv om andre kan synes at de gjør det.

Jeg overbeskytter mine på det jeg har fobier for selv. Helt konkret så betyr det at hvis jeg er sliten og ikke har overskudd så må de etterleve min høydeskrekk. De får kort og godt ikke lene seg ut over rekkverk der det er høyt ned. Enda det er trygt. De får også beskjed om at det ikke er farlig, men deres gamle mor er gal og irrasjonell og det er hyggelig om de gidder å etterleve for å være greie med en stakkars gammal mamma. Og det gidder de. De får også beskjed om at de får kjenne på sine egne grenser når jeg ikke ser på. Det høres sinnssykt ut, men det funker ganske greit altså. Ingen av dem er redd hverken høyder eller krypdyr, og jeg har en ekstrem fobi for begge deler.

Overbesyttende ellers - nei. Men ikke uvøren heller.

Curling driver jeg forresten også med. Jeg vet nesten ikke om jeg tør å innrømme det, men ungene mine skreller altså ikke potetene sine selv. Ikke enda ihvertfall. Men jeg kjører dem ikke til kompisene da - de må ta seg frem i trafikken selv. :kompenserer:

Jeg overfører nok også litt høydeskrekk, selv om jeg prøver å være tydelige på at jeg ikke ber dem være forsiktige fordi det er farlig, men fordi JEG får vondt i magen av å se på dem.

Jeg tror ikke det. Egentlig tror jeg barna våre har en personlighet som gjør det vanskelig å overbeskytte dem - de er utadvendte og aktive, og vil gjerne gjøre ting selv. Kombinert med makelig anlagte foreldre så skjønner man jo hvilken vei det går.

I et langsiktig perspektiv tror jeg ikke at det er de som blir mest skjermet, beskyttet og får veien ryddet som får det enklest. Man kan risikere å gjøre barnet sitt veldig dårlig rustet til å takle ulike utfordringer som uansett kommer.

Nei, jeg er rimelig avslappet.
Iallefall får jeg høre det. I sommer begynte Peder å klatre på klatrestativet/dissestativet hjemme... Jeg satt litt med hjertet i halsen, men orket ikke bruke hele sommerne på å løpe frem og tilbake og hindre at han gjorde det, så det fikk stå til. Og det har gått helt fint 😀

Jeg er heller ikke hysterisk når de begynner å gå i trapper og slike ting, og når de klatrer i trær og er både høyt og lavt. Barn har overraskende god kontroll har jeg funnet ut av

Eneste jeg er veldig streng på er sikkerhet i bil.

Her jeg bor er det visst også, for noen, helt ok å la barna kjøre ATV alene uten hjelm og beskyttelse på vanlige grusveier, under en bursdag. Uten å ha rådført seg med foreldrene på forhånd så klart. Jeg tror definitivt noen vil se på meg som lettere hysterisk iallefall, som ikke synes det er ok.

Det en anser som hysteri, er sunn fornuft for andre. Jeg synes det er tragisk at en er så redd for å kalles hysterisk at en lar det påvirke sin sunne fornuft.

F.eks samhopping på trampoline, eller sykling uten hjelm. La barn nære uten voksne nær vann osv.

Jeg er forresten veldig skeptisk til leking med hjelm, da jeg tror det er farlig. Jeg insisterer på at sykkelhjelmen taes av før en klatrer. Det er det mange som synes er hysterisk det.

De fleste normale barn gjør ikke noe de ikke tror de mestrer når det gjelder fysiske utfordringer.

I forhold til å lære seg å bevege seg i trafikken så er jeg nok litt "hønemor" ja... Klassekamerater av min datter som nå er 9 år har kommet syklende til oss fra de var 7 år. Det er ganske så trafikkert rundt oss. Vesla vår har fra i sommer fått lov å sykle opp til et boligfelt her. Da sykler hun gjennom en liten skog/åker og på fortau. Altså knapt trafikk på den kanten, men i andre retningen der det er mye trafikk får hun ikke sykle. Barn er ikke modne for trafikken før de er 12 år pga synsvinkel. Det var teorien før iallefall.