Festet Låst
Bør skolen deles allerede på ungdomsskolen?
Startet av Sitron 61 svar 17k visninger
Til nyeste-
Guava Slettet av forfatteren #41 - Miss Norway20k innleggDet er et problem at samfunnet er blitt så "teknisk" at det så og si ikke finnes enkelt, "manual labour" igjen å gi til folk som ikke har teoretisk skolebakrunn av en eller annen grunn. Eksempel: Selv vaskepersonalet på sykehuset, hvis fysiske jobb jo dreier seg om å dytte mopper, må kunne data for å kunne logge seg på, finne arbeidsplanen sin for den dagen (rom og avdelinger) og kvittere for hva som er utført. Ikke lett for en flyktning/analfabet som ikke snakker språket engang, men som gjerne vil jobbe.
- UkjentJessica skrev:Slik det er nå skal alle barn ha tilpasset undervisning. Så lenge hver lærer har så mange elever de skal følge opp vil det bli elever som ikke har sjans til å henge med. Det kreves ekstra ressurser til disse og det blir for dyrt.
Lærere er fagfolkene og bør bli mye flinkere til å kreve skikkelige arbeidsforhold og nok ressurser til å utføre den jobben de skal. Hvem sier at det blir for dyrt? Det er ikke for dyrt å investere i kunnskap - men samfunnet og skoleeierne må få gode argumenter for hvorfor man skal ha flere personer i klaserommet. Lærerne må bli flinkere til å selge sine pedagogiske opplegg inn til "ledelsene".
Jessica skrev:Det er elever som etter 4. klasse ikke har evner eller mulighet til å lære så mye. De kan forsterke og forbedre det de allerede kan, men å avansere har de ikke sjans til å klare. Da tenker jeg at man må tenke hva som er best for disse elevene.
Dette blir jeg faktisk litt sjokkert over er skrevet av en lærer! De du eventuelt snakker om her er elever som min søster (som er psykisk tilbakestående) men jeg tror hun var mer til berikelse enn et problem for medelevene. Når det gjelder normale barn så tror jeg at alle selvsagt kan lære mye mer enn hva du påstår - men at enkelte skoler og lærere ikke klarer å få det fram er en annen sak.
Jeg er opptatt av at vi ikke skal henge ut lærerne som gruppe, men etter å ha vært innom videregående skole og ungdomsskole de siste to årene (som fersk lærer) så ser jeg også mange tafatte lærere som ikke har tatt inn over seg den lederrollen og det faglige ansvaret de har for å utvikle skolen. Mens man innen mange yrker i dag snakker om FOU-arbeid, synes jeg det var merkelig lav interesse for dette der jeg jobbet - og blant de lærerne jeg traff. - Harriet Vane57k innlegg
Tvinge seg frem et tilbud for de sterkeste og de svakeste? Eh...Opplæringsloven? Hørt om den? Den sier jo at alle barn har rett til tilpasset undervisning, både de sterkeste og de svakeste og de midt i mellom, alle skal ha et tilbud som passer dem, og det er din fordømte plikt som lærer å følge dette opp.Jessica skrev:Jeg tror at det vil tvinge seg fram et tilbud for de flinkeste og de svakeste.
Slik det er nå skal alle barn ha tilpasset undervisning. Så lenge hver lærer har så mange elever de skal følge opp vil det bli elever som ikke har sjans til å henge med. Det kreves ekstra ressurser til disse og det blir for dyrt. Det er elever som etter 4. klasse ikke har evner eller mulighet til å lære så mye. De kan forsterke og forbedre det de allerede kan, men å avansere har de ikke sjans til å klare. Da tenker jeg at man må tenke hva som er best for disse elevene.
Og det å påstå at det finnes mennesker som ikke kan lære noe etter fylte ni, hva er dette for et menneskesyn? Kjære vene, det finnes jo folk med Downs syndrom som tar videregående og lappen, og så påstår du at løpet er kjørt for enkelte niåringer? Gir du opp? Gidder du ikke? Blir det for vanskelig?
Jeg blir bekymret og skremt når det finnes forholdsvis nyutdannete lærere med et slikt syn på unger. At læringsløpet er kjørt når ungene er ni, bare fordi denne læreren ikke makter og kan.
Men det skal være sagt: det trengs flere lærere, slik at man alltid kan ha fokus på kjerneaktivitet og skjerme leseundervisning og lignende. Det trengs flere lærere, slik at alle får den hjelpen og tilpassingen de har krav på, og da tenker jeg særlig på de sterke elevene, for de svake peker seg gjerne lettere ut som en gruppe med behov, mens de sterke kan man plassere i en krok med ekstraoppgaver eller bruke som hjelpelærere. (veldig kjipt, forøvrig) - Harriet Vane57k innlegg
Der sa du det, TBM. Ledere, det er det de er, lærerne. Men det sitter langt inne for mange. :jobbet mye som vikar:TBM skrev:Lærere er fagfolkene og bør bli mye flinkere til å kreve skikkelige arbeidsforhold og nok ressurser til å utføre den jobben de skal. Hvem sier at det blir for dyrt? Det er ikke for dyrt å investere i kunnskap - men samfunnet og skoleeierne må få gode argumenter for hvorfor man skal ha flere personer i klaserommet. Lærerne må bli flinkere til å selge sine pedagogiske opplegg inn til "ledelsene".
Jeg er opptatt av at vi ikke skal henge ut lærerne som gruppe, men etter å ha vært innom videregående skole og ungdomsskole de siste to årene (som fersk lærer) så ser jeg også mange tafatte lærere som ikke har tatt inn over seg den lederrollen og det faglige ansvaret de har for å utvikle skolen. Mens man innen mange yrker i dag snakker om FOU-arbeid, synes jeg det var merkelig lav interesse for dette der jeg jobbet - og blant de lærerne jeg traff. - gajamor8,8k innleggJessica skrev:Det er elever som etter 4. klasse ikke har evner eller mulighet til å lære så mye. De kan forsterke og forbedre det de allerede kan, men å avansere har de ikke sjans til å klare. Da tenker jeg at man må tenke hva som er best for disse elevene.
Livskvalitet er å mestre noe. For disse barna er kanskje det viktigste at de kan gå i butikken for å handle (altså addisjon og divisjon med penger). De må kunne å lage mat med bruk av dl, liter, kg og gram. De må få tro på egne evner på andre områder enn sannsynlighetsregning og andre faglige utfordringer. De jeg snakker om nå er de elevene som er av de svakeste.
Jeg har alltid trodd at alle kunne lære alt hvis de bare er motiverte, og fått en vond smak i munnen når folk snakker om "evner" og "svake elever". Men etter noen år i skolen har jeg måttet innse at det faktisk finnes folk som ikke klarer å lære uansett hvor motiverte de er. Ofte skyldes det fysiske hindringer (konsentrasjonsproblemer, spesifikke lærevansker osv.), eller problemer hjemme. Selvsagt vil jeg gjøre alt jeg kan for at også disse elevene skal komme så langt som mulig, men jeg skjønner hva Jessica mener. Man kan ikke forlange at alle skal klare å lære alt. Av og til må man plukke ut enkelte temaer og fokusere på at elevene skal lære disse. Det som er så dumt i dagens system, er at hvis man tilpasser undervisningen på denne måten så skaper man en taper. Eleven vil ikke få måloppnåelse og karakteren blir dårlig. -
Guava Slettet av forfatteren #47 - Maverick88k innleggJeg er veldig enig med Mim, jeg. Ikke blir jeg skremt av det heller.
- gajamor8,8k innleggHattifnatten skrev:Alle barn kan lære noe. Det stopper ikke opp. Problemet slik jeg ser det er når systemet løper i fra og barna både blir gitt opp og gir opp selv.
Det er noe av dette jeg savner i skolen nå. Jeg savner muligheter for å gi disse elevene positive input i skolehverdagen. Noe som kan gi dem følelse av mestring. En følelse av mestring og en følelse av det å lykkes med noe smitter gjerne over på holdningen totalt sett. Når man fjerner alt av praktiske valgfag og alle elevene presses inn i teori så mister en del elever et sted hvor de kan få vist en del av det de kan.
Jeg synes ikke sekstitallets modeller er noe ideal og vil ikke tilbake dit. Alt var ikke bedre før, men jeg synes fjerningen av praktiske valgfag i ungdomsskolen er et tilbakeskritt og jeg har ingen tro på at det vil bidra til noe kunnskapsløft (men det spørs jo hva man mener med kunnskap). Jeg kjenner godt en person som har vært lærer i praktiske valgfag. Det er utrolig å høre hvor mye "teori" en del av de skoletrøtte elevene har fått inn gjennom det å jobbe. Har man lærere som følger opp og gir elevene tankemessige utfordringer mens de jobber med hendene er det utrolig hva som kan mestres.
Et regnestykke på et ark kan virke håpløst for en som har gitt opp og ikke tror han kan matematikk. Står han i skogen og blir spurt om hvor mange trær som skal tynnes, kan han ta regnestykket i hodet på et blunk. Har man da en lærer som klarer å følge slikt opp tror jeg det virkelig kan bidra verdifullt inn i ungdommers liv.
Veldig enig i dette!
Jeg savner muligheten til å undervise elevene på det nivået de er på, uten at de blir tapere fordi de ikke har sjanse til å holde følge med læreplanen. - Billa9k innleggJeg synes det er tidlig å dele barna i ungdomsskolen. Har ikke noe problem med å se at interesse og evner er individuelt, men synes at det er viktig at alle har en basiskunnskap innenfor det viktigste fagene.
Det ER viktig å FORSTÅ norsk, ikke bare kunne lese. Tenk på alle kontrakter og avtaler hvor du skal lese det med liten skrift for å forstå rekkevidden av hva du skriver under på. Det har ikke noe med yrke å gjøre, det er en del av livet, uavhengig om man er advokat eller rørlegger. Vi lever i en verden hvor fremmede språk stadig utgjør en større del av vår hverdag. Både hjemme og på jobb. Klart det er viktig med en basiskunnskap i engelsk. Matematikk bruker vi da daglig i hverdagen. Det er et poeng å kunne passe egen husholdning, vite hva prosenter er mtp lån, og skjønne at 1/3 er større enn 1/4.
Jeg tror vi gjør kommende generasjoner en bjørnetjeneste hvis vi slutter å gi dem viktig kunnskap fordi de som 12-åringer gir uttrykk for at de er lei av skolen.
Har ikke hørt at dette er noe stort problem i land vi liker å sammenlikne oss med, er dette en unik problemstilling i Norge? Hvorfor er det i såfall sånn at vi her sliter med å få barn til å ta til seg teoretisk læring så mye MER enn i andre land? - noen18k innleggJeg er enig i at det er vanskelig å gi barn (sammen med sine foreldre) for mange valgmuligheter allerede på ungdomskolen. Med et godt undervisningsopplegg bør det være plass til de aller fleste i den "vanlige" grunnskolen. Det som den nyeste forskningen viser, er at ekstra ressurser inn mot barn som sliter blir satt inn altfor sent, gjerne nest siste året på ungdomskolen. Det er for mye en sånn "vent-og-se-om-det-går-seg-til"-holdning, som gjør at tiltakene kommer for sent. Ekstra ressurser må settes inn tidlig for at ikke barna skal stagnere når de er 8-9 år. Og etter min mening viser PISA-undersøkelsen og skoleforskning ellers at veldig mye kan forbedres i norsk skole. F.eks.: Hva er det med undervisningsopplegget som gjør at guttene scorer så veldig mye dårligere i lesing enn jentene? Dårlige leseferdigheter skaper trøbbel i mange andre fag.
-
Guava Slettet av forfatteren #52 - Billa9k innleggHattifnatten skrev:Det ER viktig å forstå norsk Billa, men dersom nivået i undervisningen ligger alt for høyt og løper i fra nivået hvor eleven ligger blokkeres mange av mulighetene for den eleven til å komme videre. Kanskje noe da må forsakes i undervisningen for enkelte? Det er ikke bare å sette en elev til å lese Falkberget hvis han sliter med lesing.
Jeg skjønner godt at Falkberget kan være tung å fordøye. Det jeg er redd for er bare at man hele tiden skal velge minste motstands vei og ikke kreve for mye, fordi man redd for at noen av elevene (foreldrene) kan synes det er vanskelig eller miste selvtillit.
Jeg ser absolutt verdien av mestringsøyeblikk, det er veldig tilfredsstillende å oppleve at man klarer oppgaver. Samtidig har man ikke vondt av å lære kjedelige ting. Kjedelige ting blir fort "helt umulig å forstå", og jeg er litt redd for at når vi slutter å forvente noe, blir det som ikke er fargerikt og festlig det første som må vike plass. Kjedelige elementer som tilsynelatende virker unyttig og bortkastet, men som man kanskje nettopp må være VOKSEN for å forstå at kan være brukbart å kunne. - Sitron32k innleggÅ lære på en annen måte enn den som involverer å sitte stille ved en pult i 6 timer er da vel ikke å velge minste motstands vei?
- Harriet Vane57k innleggGutter scoret dårligere i lesing på femtitallet også. Kanskje en deling i enkelte fag ville vært en idé?
de skolene der både leseferdighetene, og ikke minst leseforståelsen, øker mest, er de skolene der de setter inn ekstra ressurser i fht lesing. Om jeg ikke husker feil har Skedsmo kommune et slikt prosjekt som heter "Gi rom for lesing" og det går mellom bibliotek og skole. Her er det alltid skjerming av leseundervisningen, og samme hva som skjer holder man på de timene. man har ekstra lærere. man setter inn ekstra ressurser i fht å ha et bra bibliotek og man bruker ressurser på å øke leselyst hos gutter, man har høytlesing og øver masse. Man gjør som i Finland, bruker de første ukene på skolen til å kartlegge nivået og setter inn ressurser etter det, istedet for som så mange steder; la det skure og gå til de går i 9. eller 10. og så sette inn noen krampaktige sisteliten-ressurser som egentlig er helt fånyttes.
I Finland pøser de på med ekstra ressurser helt i starten og det viser seg at man etter de første årene på skolen nesten ikke trenger mer ekstra hjelp. I Norge gjør man ingenting før helt mot slutten. Gjett hvor lese- og regneferdighetene og leseforståelsen er best? - Billa9k innleggSitron: Å lære på en annen måte enn den som involverer å sitte stille ved en pult i 6 timer er da vel ikke å velge minste motstands vei?
Nei, ikke nødvendigvis.
Men noe kunnskap er faktisk teoribasert, og selvom en som ønsker å blir snekker kan lære masse om vinkler og annen matematikk i praksis, ser jeg ikke helt hvordan annen viktig kunnskap (om samfunn, historie, geografi osv) skal kunne ivaretas.
Jeg er veldig for å gjøre undervisningen mer spennende, og ser gjerne at ungene får delta mer, men jeg tror ikke at å dele barna på ungdomsskolen er fornuftig. Jeg har selv barn på en skole som praktiserer MILL (Mange Intelligensers Læring), og blir faktisk litt satt ut av at ungene selv skal velge hvilke måte de lærer best på. Er det ikke litt skremmende at de fleste guttene ligger opp ned og på tvers i trappa mens de hører på musikk, mens de fleste jentene sitter ved pulter på grupperommet. Har det BARE å gjøre med at evnene til å ta til seg teori hos gutta er lavere enn hos jentene?
Og, når vi skal sende de små ut i samfunnet ellers. HVordan funker det da å ikke ha gode leserutiner? Ingen på min arbeidsplass får anledning til å ligge på gulvet og arbeide fordi de da "er mest effektive" og tar til seg kunnskapen best... - Harriet Vane57k innleggJeg gikk forresten på musikklinje på vgs. fordi det var eneste måte jeg ville greid å fullføre videregående på. Jeg kjeder meg veldig veldig om jeg må gjøre monotone teoretiske greier uten avbrudd, særlig hvis jeg ikke har bestemt det selv. Jeg måtte ha 15 timer med noe annet hver uke. (Og ja, jeg scorer ganske høyt på ADD-tester.
, men jeg har ganske god leseforståelse, da. Jeg bare kjeder meg lett og må ha mye avbrudd, ok? )
-
Guava Slettet av forfatteren #58 -
Guava Slettet av forfatteren #59 - Harriet Vane57k innleggGrunnen til at barn syne så ta til seg mer teori i andre land er at man der fremdeles sorterer ut alle de som ikke umiddelbart virker innenfor det gamle systemet og at man faktisk nedvurderer barndom og lek fullstendig som en ting i seg selv som er viktig for motorisk og kognitiv utvikling. I tillegg er det streng disiplin.
Men Finland har altså veldig gode resultater og har hverken puggeskole, voldsom disiplin eller sjalter ut de "svake" som vil sinke laget. Hyvää!
Logg inn for å svare i denne tråden.