Disse kommunene er for små

Takk for at du startet tråden @Harriet, og takk for utrolig flotte bidrag, folkens! Dette er veldig interessant og jeg jobber med emner relatert til dette og harstor nytte av diskusjonen.

jeg mente ikke å drepe tråden, altså. Mer debatt, please!

Guava skrev:

Slås to sånne kommuner sammen må man nesten doble kommunestyrets størrelse og så blir det fort snakk om både diett, mye kjøregodtgjørelse og i enkelte tilfeller overnatting.

Det er ikke gitt at kommunestyret må dobles, altså. I Bærum bor det 120.000 mennesker. Det sitter rundt 50 i kommunestyret. I Aremark kommune bor det ca 1400 personer, de har 17 i kommunestyret.

Pelle skrev:

Det er ikke gitt at kommunestyret må dobles, altså. I Bærum bor det 120.000 mennesker. Det sitter rundt 50 i kommunestyret.

Jeg snakket om små kommuner nå. Skal to kommuner med under 5000 innbyggere slås sammen så må kommunestyre omtrent dobles og reiseavstand blir veldig store.

Å slå sammen mer folkerike kommuner medfører ikke det samme og der er det heller ikke snakk om avstander.

Det er en del slike faktorer Jacobsen har skrevet om med tanke på at sammenslåinger av folkerike kommuner som ligger tett er noe ganske annet enn grisgrendte kommuner med lite folk.

Poenget mitt er mer at det varierer stort hvor mange som sitter i et kommunestyre. Om to kommuner på 1500 innbyggere slår seg sammen, så betyr ikke det at de mp doble antall representanter. Det er klart det finnes svært grisgrendte strøk som kanskje blir alt for store å slå sammen.

Men det er også klinkende klart at det finnes haugevis av små kommuner som FINT kan slå seg sammen. Bare se på Vestfold! Bare fylket i seg selv er mindre enn de 20 største kommunene mht areal, og består av 14 kommuner! I areal ligger Oslo kommune ca midt på treet. Mao er halvparten av norske kommuner mindre enn Oslo. 100 kommuner er mindre enn Bærum.

https://snl.no/St%C3%B8rste_norske_kommuner_etter_areal

Jeg tror faktisk majoriteten av gevinsten kan komme fra tettere strøk, ikke de mest grisgrendte, som ofte er de som trekkes frem.

Grenland, Sørlandet, Østfold, Vestfold, Sørvestlandet.... Halvstore/halvsmå kommuner.

Jeg tenker jo at det er et argument i seg selv at vi trenger lokalpolitikere - og at man i store kommuner i grisgrendte strøk kan ende opp uten representasjon fra de tynnest bebodde områdene. Og det er STORE områder det er snakk om her. Utkant-Norge er jo ganske tynt befolket. Kommuner som Rendalen og Engerdal (begge i Østerdalen) er DIGRE i utstrekning, men har svært få innbyggere. Hvis for eksempel Engerdal slås sammen med Trysil, som heller ikke akkurat er folkerik, men som likevel med sine ca. 7000 innbyggere slår Engerdals 1300 innbyggere med god margin. Man risikerer at politikere som representerer den minste kommunen, ikke får en eneste plass i kommunestyret etter en sammenslåing. Og her snakker vi store avstander, altså - Engerdal er bla en stor del av Femundsmarka.
Disse kommunene blir brukt som eksempel fordi jeg er litt kjent rundt om - og fordi jeg kjenner deler av tjenestene deres ganske godt.

Jeg er for øvrig enig med dere, Poly og Pelle ang. småkommuner som ligger tett. Men jeg er bekymret for hva som skjer med livet i dalstroka innafor. Og på viddene.

De er jo blant de største i hele landet, Pøbel, og dermed ikke helt representative i den gjengse kommunedebatt, på en måte? Det er jo slike kjempestore som trekkes frem, men sannheten er jo at mange er små. Men automatresponsen er likevel Nei-Nei-nei, hos en del. Bare fordi.

Kommunenes oppgaver har jo eksplodert siden 60-tallet - som er forrige kommunereform. Man må jo helt klart se på justeringer i ny og ne. Mht egen kommune er jeg også åpen for sammenslåing, selv om jeg tror vi står nydelig alene også.

Jeg er også bekymret med tanke på kommunenes økte oppgaver, som Pelle er inne på. Kommunene skal tilby tettere og nærere kontakt, på områder som tidligere var forbeholdt spesialist-sykehusene (som de i alle fall er lange avstander mellom!). Kommunepsykologer, foreldrerådgivning, oppfølging av pedagoger og boligpersonale for å håndtere vanskelig atferd, generell oppfølging av familier med barn/unge med utviklngshemming. Tilbudet varierer enormt, ikke bare på grunn av ulik vilje i kommunene, men også antakelig pga ulik kompetanse. Interkommunale samarbeid er helt nødvendig for å gi et forsvarlig tilbud. Men slike samarbeidsavtaler krever vel en god del administrasjon, det også? F.eks.: skal man øke PPT med en stilling? Hvem skal betale hvor stor del av stillingen, og hva om den 4. kommunen ikke vil være med å betale? Jeg tar forbehold om at jeg ikke kan nok om det praktiske rundt slik administrasjon, da. Og fra dere som er tilhengere av de små kommunene trenger jeg litt forsikring om at de svakeste i kommunen faktisk blir godt nok ivaretatt.

Når det gjelder helse- og omsorg, slik som hjemmetjenester, sykehjem og ulike boformer for folk med spesielle behov, er det svært ofte sånn at småkommunene er bedre enn de større.
Når mer ansvar for psykisk helse og rus, palliasjon og avansert medisinsk behandling skal ut til kommunene, må dette organiseres og koordineres et sted fra, og jeg tenker at interkommunalt samarbeid er aktuelt for en rekke tjenester. Og det er utviklet mange steder allerede i dag - det er lokalmedisinske sentre rundt om som har tilbud om ø-hjelp-døgn somatikk, diverse ambulatoriske tjenester, man har interkommunalt samarbeid om PPT og barnevern og habilitering og rehabilitering. Men det er rom for mye mer, og det forventes også at mye mer skal løses ute i kommunene. Jeg er bare usikker på om svaret på alle disse utfordringene er sammeslåing. Jeg tenker at bevisst utvikling av gode modeller for samhandling og tjenesteorganisering er det som er aller viktigst. Hva kommunen heter, hvor mange som bor der og hvor sentrum er, er ikke det vesentligste.

Kanina skrev:

Interkommunale samarbeid er helt nødvendig for å gi et forsvarlig tilbud. Men slike samarbeidsavtaler krever vel en god del administrasjon, det også? F.eks.: skal man øke PPT med en stilling? Hvem skal betale hvor stor del av stillingen, og hva om den 4. kommunen ikke vil være med å betale? Jeg tar forbehold om at jeg ikke kan nok om det praktiske rundt slik administrasjon, da. Og fra dere som er tilhengere av de små kommunene trenger jeg litt forsikring om at de svakeste i kommunen faktisk blir godt nok ivaretatt.

Ja, det tar administrasjon, og ja, det er ikke uvanlig at små kommuner ikke er villig til å spleise på den ekstra fysioterapeuten som er ekspert på en sykdom, men allikevel benytter seg av den kompetansen til sine innbyggere. Som igjen kan føre til at det er unødvendig lange ventelister og pasientene ikke får nok oppfølging. :truestory: Skal man da nekte pasienter på andre siden av kommunegrensa behandling da?

LaBanga skrev:

Ja, det tar administrasjon, og ja, det er ikke uvanlig at små kommuner ikke er villig til å spleise på den ekstra fysioterapeuten som er ekspert på en sykdom, men allikevel benytter seg av den kompetansen til sine innbyggere. Som igjen kan føre til at det er unødvendig lange ventelister og pasientene ikke får nok oppfølging. :truestory: Skal man da nekte pasienter på andre siden av kommunegrensa behandling da?

Må man ikke ha adresse i kommunen for å bruker fysioterapeut med driftsavtale?

jeg tror enkelte tjenester ville være svært godt egnet for å være organisert på regionnivå.

Og jeg er for øvrig ikke mot kommunesammenslåing. Jeg er imot en rund-baut-løsning, fordi jeg ikke tror det passer for alle.

pøbelsara skrev:

Må man ikke ha adresse i kommunen for å bruker fysioterapeut med driftsavtale?

Nei, man må ikke det, og de kan ikke nektes behandling, og regningen kan heller ikke sendes hjemkommunen. Man kan det med bruk av fastleger, men ikke fysioterapeuter.

Må nok ikke ha adresse i kommunen nei, jeg gikk jo som gravid med bekkenløsning til fysio nær der jeg jobber, det var logistikkmessig veldig mye mer praktisk for meg, men jeg bor ikke i den kommunen.

(Men legevakt har vi felles uansett da, vår lokale ordning er redusert til å være 8-15 på hverdager nå, resten er interkommunalt. Den lokale var grei, reisetiden er for oss ikke så veldig forskjellig, men det var "ja, kom du, legen er der når du kommer" til "jada, 4-5 timer i kø med et spedbarn med vannkopper" er liksom .... ikke helt samme verden)

Interkommunalt samarbeid er det mye av her i området, og vi blir sikkert slått sammen også. Da tviler jeg på at vi får beholde en skole i hver bygd av størrelsen "en klasse på hvert trinn" og "den som ikke er fulldelt men blir det om et par år", egentlig. Bare at penger til å bygge den nye felles skolen som er foreslått forsvinner jo definitivt, så vi får kanskje beholde de små likevel.

Mange kommuner er for små. Og ligger tett. Andre er små på folketall men er digre. Det er de små, tette det kan være praktisk for, tenker jeg?

No er dei første vala gjennomførte, og sjølv om Sanner meiner av over halvparten av kommunane har sagt ja, så er det så vidt eg har sett berre to som har sagt ja til kvarandre, om du tolkar det litt romsleg (Fræna og Eide). Det nyttar lite om Halsa seier ja til Aure og Surnadal seier ja til Halsa, når Halsa samstundes seier nei til Surnadal.

Denne artikkelen, med små videointervju frå ulike ordførarar, er frå Møre og Romsdal, men både S&F (Fitjar stort nei til Stord) og Jæren (to nei, ein ja) har liknande resultat. Når det gjeld valoppsluttinga, så var den for det meste stor i dei kommunane som sa nei, og liten i dei som sa ja.

http://www.nrk.no/mr/_-mageplask-for-reformen-1.12918502

Fitjar bør rett og slett ikke få bestemme i dette, altså, det er virkelig en meningsløs oppdeling av en kommune!

Polyanna skrev:

Fitjar bør rett og slett ikke få bestemme i dette, altså, det er virkelig en meningsløs oppdeling av en kommune!

Alle kommuner må jo ha like mye rett til å mene noe?

Ja, det var mer ment som et eksempel på hvor lite egnet slike avstemninger er, nettopp fordi de er suboptimale.

Og der var resultata frå Sunnmøre inne. Dei einaste som har sagt ja til kvarandre er Vanylven og Sande, og Ørskog og Skodje. Den store bykommunen er død, ytre søre kan du gløyme, og Ørsta/Volda er framleis Ørsta og Volda. Same mønster som på Nordmøre og i Romsdal: jo større oppmøte, jo fleire stemte nei. Sulamittane er klare til kamp, og førebudd på tvang. Med oppimot 90% nei vil det vere politisk sjølvmord å tvinge dei no. Det verste er eigentleg at berre litt over 50% av ålesundarane vil bli større.

Men det er nesten så eg blir optimist på at Sanner vil sjå 300-talet innan 2020... 398, kanskje?