Har du stor intimsone?

Divine skrev:

Hadde noen løftet meg, hadde jeg klikket, altså.

Hadde noen løftet meg, hadde jeg jaggu blitt litt imponert, altså. Og så hadde jeg klikket.

Om legen min hadde klemt meg hadde jeg blitt paff, mildt sagt.

Jeg tror jeg har en helt normal intimsone. Jeg klemmer gjerne på folk jeg kjenner, syns det er helt greit med franske hilsinger, og bussene jeg tar er alltid så fulle at å få sitte alene på et dobbeltsete er utopi.

Men jeg setter meg jo aldri på et dobbelstsete sammen med noen andre om det er annet ledig, og jeg er ikke glad i fysisk kontakt som jeg føler er en del av noe annet. Men jeg tror jeg har temmelig normale antenner for slikt.

Adrienne skrev:

Fysisk intimsone er ganske liten, psykisk intimsone er derimot ganske stor, der er det få mennesker som får komme nærme, tror de kan telles på to fingre.

Jepp, sånn er det her også.

Myria skrev:

Jeg tror jeg ville stusset om jeg satte meg i én ende av et bord og nestemann som kommer inn velger å sette seg helt i andre enden, lengst mulig unna. Da hadde jeg lurt på hva som var galt med meg/mellom oss. Hadde jeg vært nr 2 som satte meg hadde jeg satt meg noen stoler unna førstemann slik at vi ikke satt så nært, men ikke så langt unna at man skulle tro jeg ville unngå dem.

Ja, på lunsjrommet syns jeg det er naturlig å sette seg i nærheten av den som sitter der fra før av. I motsatt ende av bordet er jo litt kårni.

Katta skrev:

Hva synes dere om leger som klemmer pasienter?

Huff, nei!

Katta skrev:

Hva synes dere om leger som klemmer pasienter?

Det kommer litt an på. Det føltes veldig riktig og fint da anestesilegen som fulgte oss gjennom pappas sykeleie gjorde det, hun var jo tett på oss i tre uker. Gynekologen min som jeg har hatt i årevis og som kjenner meg godt kan også fint gjøre det , fastlegen jeg har hatt noen måneder not so much. Situasjonsbetinget der altså.

Harriet Vane skrev:

Løfte?

Hvorfor tenker noen at de skal det? Jeg begriper det ikke. Jeg er blitt mye løftet på selv og jeg kan virkelig ikke fordra det.

Han løfter nok bare de han er veldig trygge på at takler det. (stort sett andre menn) - Han lever etter evig mantra at det er for lite fysisk kontakt her i verden.

Katta skrev:

Hva synes dere om leger som klemmer pasienter?

Situasjonsavhengig. To av kattene vi har hatt har vi måttet avlive, og begge gangene var jeg vel tilnærmet hysterisk, og ble klemt av de respektive dyrlegene. Det var helt ok, og føltes veldig greit gitt situasjonen.

I tilfeller med dødsfall i familie har sykepleiere etc klemt meg, også helt greit.

Fastlegen min (som jeg har hatt i snart 20 år), kunne jeg sikkert klemt i gitte situasjoner uten at det hadde blitt kleint på noen måte.

Che skrev:

Han løfter nok bare de han er veldig trygge på at takler det. (stort sett andre menn) - Han lever etter evig mantra at det er for lite fysisk kontakt her i verden.

Jeg forsøker å se dette for meg. Må fnise litt kjenner jeg.

Katta skrev:

Hva synes dere om leger som klemmer pasienter?

Men det kan man da ikke gjøre?! Det finnes sikkert spesielle unntak, men en lege kan ikke klemme på pasienter nei.

Jeg klemmer på nære venner og familie, men liker ikke at kollegaer gjør det, og sier ifra til dem. Jeg liker heller ikke at pasienter gjør det, men sier ikke fra til dem.

Esme skrev:

Men det kan man da ikke gjøre?! Det finnes sikkert spesielle unntak, men en lege kan ikke klemme på pasienter nei.

Jeg er ingen klemmer, så jeg gjør ikke det (med mindre vi snakker kosete pasient på sånn omtrent 9 mnd eller en femåring som krever klem), men jeg har en kollega som gjør det. Spesielle situasjoner, helt klart. Og det ser ikke ut som folk reagerer negativt, tvert imot. Jeg kan legge en hånd på skulder eller rygg, men klemming sitter langt inne.

Hadde en lege kommet med ekstremt gode eller dårlige nyheter eller vedkommende hadde fulgt meg lenge, så hadde jeg ikke funnet det unaturlig med en klem. Hadde en lege klemt meg etter en 20 min tilfeldig konsultasjon, hadde jeg nok blitt litt sånn:

Jeg klemmer fastlegen hvis jeg treffer ham under løp - jeg satte visst en standard der da jeg traff ham på slutten av Oslo maraton det året jeg nesten brøt. Etter 35 kilometer mister man litt den sosiale dømmekraften. (Det viser seg også at folk i den delen av løypa er forbausende lite mottagelige for intenst skravlende småprat. ). Så nå klemmer vi når vi treffer hverandre på andre løp. Men på kontoret håndhilser vi, stort sett.

Novla skrev:

Hadde noen løftet meg, hadde jeg jaggu blitt litt imponert, altså.

Akkurat det jeg tenkte for egen del.

Divine skrev:

Hadde en lege klemt meg etter en 20 min tilfeldig konsultasjon, hadde jeg nok blitt litt sånn:

Katta skrev:

Hva synes dere om leger som klemmer pasienter?

Det synes jeg er skikkelig ugreit. Fastlegen min har holdt på med det en stund (hvorfor hun plutselig har startet aner jeg ikke, men det er ikke bare meg hun klemmer…mulig hun har vært på et eller annet selvutviklingskurs?), og jeg lurer litt på hvordan jeg skal håndtere det. I tillegg til at det føles påtrengende og innvaderende, så synes jeg hun setter oss som, pasienter i en rar situasjon. I tillegg kaller hun meg vennen, og det er nesten like ugreit.

FP har i hvert fall fått meg (fra tidligere av) til å tenke at alle ikke syns det er like greit med klemmer. Ikke for at jeg deler ut klemmer hele tiden, men når det passer seg og det er noen man ikke har sett på en stund så gjør jeg det gjerne. Det føles ofte veldig naturlig ut for meg.

Hadde noen løftet meg hadde jeg skreket! Man går da vitterlig ikke rundt å løfter på folk, såfremt det ikke er babyer, kattunger eller valper!

Hadde legen gitt meg en klem hadde jeg begynt å gråte - og antatt at min sykdom var dødlig, ikke smittsom, men garantert dødlig.

Knis, mannen min er en løfter. Litt mindre nå, men han kan finne på å løfteklemnehilsehadet på folk. Så er dere advart.

Tja... Etter å ha sittet på et legekontor og øst ut av seg hvor vondt og vanskelig alt er, og en gråter, hikster og hulker, vil jeg nesten påstå at å gi bort en klem bare er medmenneskelig. Selv om man er lege. Da jeg gikk hos psykolog tenkte jeg noen ganger at det var rart at jeg aldri fikk noen klem, for det trengte jeg virkelig. Og om det hadde vært en person i en hvilken som helst annen relasjon, og jeg hadde vært i den samme tilstanden, ville alle og enhver gitt bort en klem.

Men om jeg fikk en klem etter den periodiske GU-en hos fastlegen, da tror jeg at det hadde ringt noen bjeller ganske høyt.

Jeg trodde jeg hadde stor intimsone, men etter å ha lest her tror jeg at den er ganske gjennomsnittlig. Jeg hadde ikke likt å få klem av legen annet enn hvis jeg var i virkelig krise (død og fordervelse) - men en klapp på skulderen er innenfor og velkommen.

Det varierer hvor intim jeg er med andre, jeg innbiller meg at jeg har antenner som fungerer på den måten.

Hvis noen hadde satt seg langt unna meg på lunsjrommet, så hadde jeg blitt så ukomfortabel at jeg raskt hadde pakket sammen og spist ved pulten min i stedet.

Che skrev:

Jeg har en kollega som har det med å løfte på folk. Han er heldigvis så sosial kompetent at han ikke løfter på meg om ikke annet.

Jeg har hatt en kollega som har fått lov til å løfte på meg, og bare han ene. Han og jeg hadde en veldig god tone oss i mellom, og han løfta på alt og alle når man ble tatt i mot med en bamseklem på morgenen. Akk ja - barnehagefolk kan være rare.

Andre folk som vil løfte på meg? Nei takk, ellers takk.

Katta skrev:

Hva synes dere om leger som klemmer pasienter?

Hm... Jeg har møtt min andel leger de siste 10 år, fantastisk flotte folk, men har ikke følt for å klemme på dem, gitt, der går liksom grensa. Men - jeg har fått mang en god og fast hånd klemt om skulderen min når det har vært nødvendig.

Sykepleiere, derimot, har jeg fått opptil fler klemmer av, og det har kjentes helt greit og riktig. Vi kommer nok nærere sykepleierne enn legene, for det er tross alt dem vi ser mest til.

Hadde fastlegen min gitt meg en klem, tror jeg at jeg hadde stussa fælt.

Klemming fra leger (eller for så vidt annet helsepersonell) finner jeg helt unaturlig, man får finne annen måte å bedrive omsorg og behandling på.
Å stryke på skuldra eller armen tenker er en personlig gjest, men innafor hos de flestes intimsone.

Min intimsone er som en fotballbane, og jeg liker ikke at at kreti og pleti skal verken klemmer meg eller på annen måte berøre meg.
På den ene jobben er det utstrakt bruk av fysisk kontakt, og jeg blir helt gal av det, og har tatt opp med folk at jeg ikke er en klemmer og er helst at vi samarbeider uten den der klemminga.
Jeg har også et par vonde skuldre, så jeg har lært meg en teknikk for å unngå mer fysisk kontakt enn et håndtrykk, da tar jeg den andres hånd og bruker den andre armen som skjold mot den andres arm slik at den ikke kan ta opp armen for å ta rundt/halvveis rund/klemme meg.