Hallovenn vs Halloween? (med poll)

Floksa skrev:

Jeg hater alt som har med skrekk og skremming å gjøre.
Heldigvis går ingen Halloween her. Da hadde jeg sannsynligvis brukt vannslangen på dem i ren skrekk.

(noen prøvde et år og skremmet nærmest vannet av meg, da jeg var ute og fôret dyra og ut av mørket kommer mannen med ljåen....)

Hahahaha, noen personskader? 🙂

Floksa skrev:

Jeg hater alt som har med skrekk og skremming å gjøre.
Heldigvis går ingen Halloween her. Da hadde jeg sannsynligvis brukt vannslangen på dem i ren skrekk.

(noen prøvde et år og skremmet nærmest vannet av meg, da jeg var ute og fôret dyra og ut av mørket kommer mannen med ljåen....)

: knegg: fy søren så ekkelt!

Floksa skrev:

(noen prøvde et år og skremmet nærmest vannet av meg, da jeg var ute og fôret dyra og ut av mørket kommer mannen med ljåen....)

Det var jo nesten litt slemt! Så jeg synes du skal benytte årets Halloween til å ta igjen. Hva med å utstyre hele bølingen med noe sånt, og slippe hordene løs når mannen med ljåen og hans likesinnede kommer?

Her feires ikkje Halloween, så den saker er jo grei. HalloVenn vert berre rart i mine auge. Enten feirer ein Halloween, eller så lar ein vera. Å bytte det ut med noko anna, vert litt "me er så mykje meir fonuftige og ordentlige enn alle andre, sådetså." Nåja.

På 3. juledag kryr det derimot av ungar iført kostymer, poser, lommelykt og refleksvest som spring frå hus til hus, og gauler julesanger så til og med dei mest tunghøyrt får det med seg. Så er det samling i diverse hus med godteri og film, og kanskje drypper det bittelitt på oss vaksne. 😉

Jeg har sett på Hallovenns nettside og det greiene der er jo like kommers som Halloween. Der blir også godteri utdelt. Eneste forskjellen er vel fraværet av skumle kostymer, men man kan også velge å kle seg ut som et dyr eller søt figur under "trick og treat"-runden og. (Som f.eks små barn gjør i USA.)

Madicken:

Du har om ikke annet nå limt fast et bilde på Floksas netthinne for resten av livet. Det er slemt! Ikke greit å være kubonde i mørket nå fremover.

Amelie skrev:

Madicken:

Du har om ikke annet nå limt fast et bilde på Floksas netthinne for resten av livet. Det er slemt! Ikke greit å være kubonde i mørket nå fremover.

Ja, fy og skamme meg (selv om tanken var god)!

Det ringer på døren om kvelden 31. oktober.
'Åh hjelp så overrasket og redd jeg ble over utkledte barn'.


Nei som mange sier så varierer det veldig hvor vanlig dette er over landet. Her er det veldig vanlig, og området kryr av barnefamilier. Hadde jeg hatt noen sterke prinsipper i forhold til dette, så hadde de blitt utrolig skuffet. Jeg hadde virkelig holdt dem utenfor. Men det motsatte: Å glede seg med dem i deres forventninger, snakke om hva vi skal ordne, være med å sminke og fikse dem, og delta i deres verden - ja det ser jeg på som en del av det å være en viktig person for dem, og 'å se dem' der de er. Jeg reflekterer ofte over hvem jeg vil være. Hva slags mor vil jeg være. Hva skal jeg stå for? Hvilke prinsipper skal jeg være en forkjemper for. Men også de andre rollene jeg skal ha. Å se hva som er viktig for dem er en av de tingene jeg vil være god på. Å dele det som er gøy, det være seg bursdagsforberedelser, karnevalsordning, adventsysler, påskepynting ( det var ikke spesielt vanlig her før nei), og andre ekstraordinære ting. Jeg ser at de liker dette så godt. det som skiller seg ut i hverdagen.

Utkledningen på Halloween her variererer fra typiske karnevalsklær, til mer dedikerte 'skumle' klær. Noen pynter litt på trappa, mens andre gjør det ikke. Hvor langt man tar det er jo opp til den enkelte. Vi har mange utkledningsklær fra før av. Det er en prioritert 'leke' hos oss, og brukes både når det er 'Skal vi danse på tv' (for da skal man jo også danse i stua), ved besøk, ved karneval, et.c. Vi har spedd på litt i ny og ne, og de har hver sine orange bøtter. Men så veldig voldsomt er det jo ikke. De går i mørket, og de har ytterjakker på seg (og sikkert luer også i år).

I fjor var første gang de gikk sammen alle tre, og at jeg var med. Tidligere har de to eldste gått med andre. Jeg var veldig spent på forhånd. Faktisk ganske nervøs. Mest fordi jeg visste hvor utrolig mye de hadde gledet seg til dette, og jeg var så redd vi skulle møte på noen uhøflige/ufine folk, som ikke så barna i dette. Heldigvis gjorde vi ikke det. En eldre mann sa at de var sluttet med sånt, og det var jo helt greit. Ungene sa 'tusen takk' hvert sted de fikk noe og 'hadet', og det var utrolig mange hyggelige og fine folk, som var med på å gjøre denne kvelden akkurat sånn det skulle være.

Jeg har heller ingen problemer med å dele ut godteri til andres barn, for de deler jo ut til mine. Totalt sett bidrar alle til at både egne og andres barn har en fin kveld, og med det perspektivet skal vi ut og handle spennende godtesaker på lørdag. 🙂

Her har man jo en skikkelig motstander, og se hva det førte til: 😉

http://www.youtube.com/watch?v=pZPXePUkwoY

Jeg hadde et skremmende første møte med Halloween selv, jeg. Det var i 2002 og Vesla var litt over 2 uker gammel. Alt dreide seg om ny baby, amming og det å ha blitt foreldre for første gang. Halloween var noe de drev med i USA og som ingen hadde feiret eller markert i min nærhet før. Jeg hadde da ikke hørt at det var noen som gikk på dørene i Norge den 31. oktober.

Det året blåste og regnet det enormt den kvelden og det var mørkt og hufsete da det ringte på døren i åtte-tiden på kvelden. Jeg var hjemme alene, stullet med baby, ammet litt akkurat da og fikk puttet på plass pupp og ammeinnlegg og dratt på meg genseren. Godt oppslukt av ammetåka tok jeg babyen på armen og gikk får å åpne døren. I det jeg åpner utgangsdøra så blinker det til og smeller kraftig i utelampa samtidig som strømmen går i hele huset og alt blir mørkt. På trammen står to svartkledde småttinger med selvlysende Skrik-masker. Det var nesten jeg daua. Skvetten har jeg alltid vært så jeg hylte og småttingene lo så de grein. Jeg måtte jo bare le da jeg skjønte sammenhengen, men herregud så redd jeg ble da alt ble mørkt og det eneste jeg så var de maskene.

Jeg tror mange kan velge å være veldig distansert til dette, spesielt før de får barn, og gjerne også når de har små barn. Det angår ikke dem. Det kan være skremmende for egne barn. Det er forstyrrende. Det er noe fremmed. Jeg var litt sånn selv. Dette angikk ikke meg. Men når man står oppi det selv, og ser sine egne barn som en del av dette, så er det veldig annerledes. Da ser man også på 'de andre' på en annen måte, og ønsker å møte dem på samme måte som man vil at andre skal møte ens egne barn. Ganske enkelt.

Dronningen skrev:

Jeg tror mange kan velge å være veldig distansert til dette, spesielt før de får barn, og gjerne også når de har små barn. Det angår ikke dem. Det kan være skremmende for egne barn. Det er forstyrrende. Det er noe fremmed. Jeg var litt sånn selv. Dette angikk ikke meg. Men når man står oppi det selv, og ser sine egne barn som en del av dette, så er det veldig annerledes. Da ser man også på 'de andre' på en annen måte, og ønsker å møte dem på samme måte som man vil at andre skal møte ens egne barn. Ganske enkelt.

Ja.

Det er veldig rart for meg å lese at Hallovenn er kleint og rart og bare dustete og ikke et reelt alternativ osvosv. Her er nemlig Hallovenn stort, det kommer til å være hundrevis av barn på de to arrangementene. Kvaliteten på arrangementet er høyt, vi har blant annet hentet inn Ruben Gazki en hel kveld fordelt på ulike aldersgrupper. Det er ikke så stort fokus på å være venner, men det legges vekt på at barna skal kunne ha en setting utenfor skolen der de kan være sammen og hygge seg uten press.

Dermed er det faktisk motsatt problemstilling hos oss, det kommer til å være få barn hjemme hvis noen går en runde. Jeg blir litt sånn når det blir hintet til at vi som velger Hallovenn vil beskytte barna fra alt skummelt og farlig, det er virkelig langt fra sannheten. (Men samtidig har jeg sittet med to barn som ikke fikk sove uten mareritt på mange netter fordi enkelte ikke respekterte at lyset var av og ringte på midt i leggetiden, og skremte vettet av to gutter som var raskere enn meg til døra.)

Jeg synes Hallo Venn i seg selv høres ut som en fint arrangement. Det jeg synes er teit, er at de ikke kunne funnet på et annet navn, og at det skal være en slags anti-halloween, og at det fremstilles som så mye "bedre" og mindre kommersielt enn Halloween.

Røverdatter skrev:

Jeg hadde et skremmende første møte med Halloween selv, jeg. Det var i 2002 og Vesla var litt over 2 uker gammel. Alt dreide seg om ny baby, amming og det å ha blitt foreldre for første gang. Halloween var noe de drev med i USA og som ingen hadde feiret eller markert i min nærhet før. Jeg hadde da ikke hørt at det var noen som gikk på dørene i Norge den 31. oktober.

Det året blåste og regnet det enormt den kvelden og det var mørkt og hufsete da det ringte på døren i åtte-tiden på kvelden. Jeg var hjemme alene, stullet med baby, ammet litt akkurat da og fikk puttet på plass pupp og ammeinnlegg og dratt på meg genseren. Godt oppslukt av ammetåka tok jeg babyen på armen og gikk får å åpne døren. I det jeg åpner utgangsdøra så blinker det til og smeller kraftig i utelampa samtidig som strømmen går i hele huset og alt blir mørkt. På trammen står to svartkledde småttinger med selvlysende Skrik-masker. Det var nesten jeg daua. Skvetten har jeg alltid vært så jeg hylte og småttingene lo så de grein. Jeg måtte jo bare le da jeg skjønte sammenhengen, men herregud så redd jeg ble da alt ble mørkt og det eneste jeg så var de maskene.

Stakkars deg! :tørker tårer:

Rug skrev:

Det er veldig rart for meg å lese at Hallovenn er kleint og rart og bare dustete og ikke et reelt alternativ osvosv. Her er nemlig Hallovenn stort, det kommer til å være hundrevis av barn på de to arrangementene. Kvaliteten på arrangementet er høyt, vi har blant annet hentet inn Ruben Gazki en hel kveld fordelt på ulike aldersgrupper. Det er ikke så stort fokus på å være venner, men det legges vekt på at barna skal kunne ha en setting utenfor skolen der de kan være sammen og hygge seg uten press.

Dermed er det faktisk motsatt problemstilling hos oss, det kommer til å være få barn hjemme hvis noen går en runde. Jeg blir litt sånn når det blir hintet til at vi som velger Hallovenn vil beskytte barna fra alt skummelt og farlig, det er virkelig langt fra sannheten. (Men samtidig har jeg sittet med to barn som ikke fikk sove uten mareritt på mange netter fordi enkelte ikke respekterte at lyset var av og ringte på midt i leggetiden, og skremte vettet av to gutter som var raskere enn meg til døra.)

Hvilket press tenker du da på?

Det var som sagt HalloVenn på vår skole i fjor. Vi fikk lapp med det hjem via skolen. Frøkna hadde store problemer med å velge hva hun skulle, men endste opp med å gå en runde trick or treat i nabolaget med venninnen. I år er det ikke noe på skolen. Kanskje det ikke kom så mange i fjor?

Jeg tenkte ikke noe utilbørlig press, men i skolesammenheng er det gjerne voksne som setter premissene for hvordan ungene skal være sammen. Ungene er klar over at det er styrt og at det har et formål. Det er ikke en feil ting, de behøver hjelp til å utvikle empati og se at venner finnes der man ikke ventet det.

På et arrangement av denne typen er de sammen fordi det er morsomt, de koser seg med de samme tingene, fokuset ligger ikke på dem og deres ansvar for å inkludere alle, men på det hyggelige som skjer.

Dronningen skrev:

Jeg tror mange kan velge å være veldig distansert til dette, spesielt før de får barn, og gjerne også når de har små barn. Det angår ikke dem. Det kan være skremmende for egne barn. Det er forstyrrende. Det er noe fremmed. Jeg var litt sånn selv. Dette angikk ikke meg. Men når man står oppi det selv, og ser sine egne barn som en del av dette, så er det veldig annerledes. Da ser man også på 'de andre' på en annen måte, og ønsker å møte dem på samme måte som man vil at andre skal møte ens egne barn. Ganske enkelt.

Tja, jeg har barn på 17 og 6, men jeg er nok en dårlig pappa.

Sir Limpalot skrev:

Tja, jeg har barn på 17 og 6, men jeg er nok en dårlig pappa.

Men hva med HalloVenn da Limpalot? Da kan ungene dine gaa rundt i koselige drakter inne i et lyst hus og laere om at alle kan vaere venner mens de ser paa en tryllekunstner med stort behov for aa fortelle folk om Jesus?
:Loesningsorientert:


😀