Hvordan ville dere ha endret abortloven?

Madam Mim skrev:

Jge hadde ikke følt kjærlighet, dersom jeg ble tvunget til å gjennomføre et uønsket svangerskap med et uønsket barn, det ville ikke være bra for barnet, det ville ikke være bra for meg.

Seriøst? Det klarer jeg ikke helt å tro. I begynnelsen, kanskje, men ikke når barnet ble født, vel?

Polyanna skrev:

Skulle jeg endret noe i dagens lovgivning så må det være det at Downs og andre misdannelser som ikke er uforenlige med liv gir grunnlag for senabort. Det syns jeg er helt skrekkelig - å definere at slike mennesker har hakket mindre rett til å leve enn friske.

Hadde ikke lovverket vært som det er mht. dette, hadde ikke min Bitteliten vært til. Da ville jeg ikke turt å gjennomføre et svangerskap som førti/enogførtiåring.

Iset skrev:

Seriøst? Det klarer jeg ikke helt å tro. I begynnelsen, kanskje, men ikke når barnet ble født, vel?

Jeg synes (beklager) at det er en svært naiv tankegang å tro at alle ville blitt såå glad og happy over barnet bare det ble født. Det er ikke sånn verden funker. Det er så stort å få barn, og med vanskelig livsituasjon, bakgrunn og negative følelser i utgangspunktet, så tviler jeg på at de rosa morsfølelsene kommer rekende på ei fjøl bare barnet er ute av kroppen.
En liten historie; dette gjelder en mann jeg kjenner, han og samboeren ble gravide på tampen av forholdet, det hadde gått dårlig i mange år og det var gitt en siste sjanse. I hele svangerskapet følte han avsky for moren og den uønskede situasjonen han var kommet i, barnet kom og han skulle egentlig ønske de aldri hadde fått barn sammen. Han ble gradvis glad i barnet, det ble slutt og han møtte damen i sitt liv. Men på bakgrunn av denne opplevelsen har han sterilisert seg og ønsker ikke flere barn.
Det er da ikke sånn at barn er en råååsa sky for absolutt alle her i verden.

Lykken skrev:

Jeg synes (beklager) at det er en svært naiv tankegang å tro at alle ville blitt såå glad og happy over barnet bare det ble født. Det er ikke sånn verden funker. Det er så stort å få barn, og med vanskelig livsituasjon, bakgrunn og negative følelser i utgangspunktet, så tviler jeg på at de rosa morsfølelsene kommer rekende på ei fjøl bare barnet er ute av kroppen.
En liten historie; dette gjelder en mann jeg kjenner, han og samboeren ble gravide på tampen av forholdet, det hadde gått dårlig i mange år og det var gitt en siste sjanse. I hele svangerskapet følte han avsky for moren og den uønskede situasjonen han var kommet i, barnet kom og han skulle egentlig ønske de aldri hadde fått barn sammen. Han ble gradvis glad i barnet, det ble slutt og han møtte damen i sitt liv. Men på bakgrunn av denne opplevelsen har han sterilisert seg og ønsker ikke flere barn.
Det er da ikke sånn at barn er en råååsa sky for absolutt alle her i verden.

Helt enig, jeg bare reagerte på den bombastiske uttalelsen at hun absolutt ikke ville blitt glad i barnet sitt om svangerskapet hadde vært uønsket.

Iset skrev:

Seriøst? Det klarer jeg ikke helt å tro. I begynnelsen, kanskje, men ikke når barnet ble født, vel?

Nå er du naiv og historieløs, Iset. Du har født to ønskede barn som du har fått med en mann du elsker.

Det er IKKE slik at man automatisk blir glad i et barn uansett, og både svangerskap, fødsel og spedbarnstid blir vanskeligere når det er uønsket. De ungene som kom på barnehjem var ikke ønsket, mødrene ble ikke glad i de ungene. Jeg ville følt avsky mot det barnet som hadde ødelagt så mye for meg og mine muligheter, som tvang meg til å ha bånd med en mann jeg ikke ville være knyttet til. Tror du alle de ungene som ble forlatt eller drept før abortloven er et tegn på at man blir glad i et barn uansett etterhvert? Les linkene jeg har lagt ut og prøv å sett deg inn i at det finnes andre verdener enn din lille rosa boble der man automatisk elsker barnet man bærer. Noen ønsker seg faktisk utdanning, karriere og kontroll over eget liv også.

Få deg litt fantasi.

Madam Mim skrev:

De fleste som tar abort er unge jenter/kvinner i begynnelsen av tjueårene, de er myndige og vet hva de gjør, de trenger ikke rådgivning eller noe som gir dem dårlig samvittighet eller stiller spørsmålstegn ved hvor verdig trengende de er. Helt unge jenter som tar abort er svært få.

Jeg synes abortloven skal være akkurat som den er. Dette bør kvinnen bestemme selv.

veldig enig!

Dessuten er det i dag et tilbud om å få snakke med en sosionom for de som ønsker det.

Og ja, det er en form for avslutning av et potensielt påbegynt liv, men jeg tror ikke at dette er noe jenter gjør med lett hjerte. Uansett kan det for mange være den rette løsningen. Og jeg tror ikke at noen bruker dette som prevensjonsmetode, men alle kan gjøre feil eller være uheldig.

Jo og vi ønsker oss virkelig ikke tilbake til tiden hvor strikkepinnekjerringene kunne skamfere unge jenter for livet.

Madam Mim skrev:

Nå er du naiv og historieløs, Iset. Du har født to ønskede barn som du har fått med en mann du elsker.

Det er IKKE slik at man automatisk blir glad i et barn uansett, og både svangerskap, fødsel og spedbarnstid blir vanskeligere når det er uønsket. De ungene som kom på barnehjem var ikke ønsket, mødrene ble ikke glad i de ungene. Jeg ville følt avsky mot det barnet som hadde ødelagt så mye for meg og mine muligheter, som tvang meg til å ha bånd med en mann jeg ikke ville være knyttet til. Tror du alle de ungene som ble forlatt eller drept før abortloven er et tegn på at man blir glad i et barn uansett etterhvert? Les linkene jeg har lagt ut og prøv å sett deg inn i at det finnes andre verdener enn din lille rosa boble der man automatisk elsker barnet man bærer. Noen ønsker seg faktisk utdanning, karriere og kontroll over eget liv også.

Få deg litt fantasi.

Jeg vet da det, Mim. Jeg reagerer bare på den bombastiske tonen. Du ville absolutt ikke blitt glad i barnet ditt om svangerskapet ikke var ønsket, du ville ha følt avsky mot barnet. Ville du faktisk det? VET du at du ville det? Jeg kan fint sette meg inn i det å få et uønsket barn, hadde jeg blitt gravid nå hadde jeg gått inn i en langvarig dyp depresjon, jeg er LIVREDD for å bli gravid nå. Jeg hadde dødd! Allikevel kan jeg aldri tenke meg at jeg hadde følt avsky mot mitt eget barn, og jeg kan i hvertfall IKKE si at jeg garantert hadde gjort det.

mkj skrev:

Og ja, det er en form for avslutning av et potensielt påbegynt liv, men jeg tror ikke at dette er noe jenter gjør med lett hjerte. Uansett kan det for mange være den rette løsningen. Og jeg tror ikke at noen bruker dette som prevensjonsmetode, men alle kan gjøre feil eller være uheldig.

Men det tror jeg. Jeg tro det finnes "kyniske" mennesker som med lett hjerte tar en abort eller tre. Nettopp derfor skulle jeg ønske man kunne bli ansvarliggjort litte pitte granne før man fikk en abort. Bare bli nødt til å se litt på egne valg før man tok abort fordi barnet skulle bli født i desember eller fordi det dessverre var to foster i magen istedenfor ett.

Interessant faktum 3: Den dramatiske nedgangen i kriminalitet som man opplevde i hele USA på 90-tallet sammenfalt med at det var ca 20 år siden abort ble lov. Tygg litt på den.

Og de faktumene deres Madam Mim og Polyanna kjøper jeg gjerne. Selvsagt har abortloven vært med på å forhindre mange, mange vanskelige livssituasjoner. Nettopp derfor synes jeg heller ikke det finnes noe annet reelt alternativ enn selvbestemt abort.

Mani skrev:

Og de faktumene deres Madam Mim og Polyanna kjøper jeg gjerne. Selvsagt har abortloven vært med på å forhindre mange, mange vanskelige livssituasjoner. Nettopp derfor synes jeg heller ikke det finnes noe annet reelt alternativ enn selvbestemt abort.

Jeg er helt enig. Jeg liker ikke at folk tar abort, virkelig ikke. Men 1) jeg kan ikke legge meg borti andres avgjørelser og 2) hva skulle alternativet være?

Mormor fortalte forresten ofte om alle de hun kjente som tok abort. Mormor tok abort flere ganger selv, fordi legen mente hun ville dø hvis hun fullførte svangerskapene. Den gangen fikk de piller av legen som fremkalte abort. Spør ikke meg hvilke piller det var eller om det var lovlig på den tiden (det var det vel neppe). Vi snakker her om krigsårene. Det virker som om det var helt legitimt å ta abort da.

Mani skrev:

Og de faktumene deres Madam Mim og Polyanna kjøper jeg gjerne. Selvsagt har abortloven vært med på å forhindre mange, mange vanskelige livssituasjoner. Nettopp derfor synes jeg heller ikke det finnes noe annet reelt alternativ enn selvbestemt abort.

Men sier man ikke da at hensikten helliger middelet?

Min livssituasjon ville blitt uendelig mye bedre hvis noen hadde skutt eksen min. Jeg vurderer virkelig likevel ikke å gjøre det.

Hvis man mener at et foster er et liv på lik linje med født liv, da blir abort drap. Jeg klarer ikke å se at det er så forferdelig å kjempe mot abort hvis man faktisk mener dette. Selv om jeg ikke gjør det selv.

Mani skrev:

Men det tror jeg. Jeg tro det finnes "kyniske" mennesker som med lett hjerte tar en abort eller tre. Nettopp derfor skulle jeg ønske man kunne bli ansvarliggjort litte pitte granne før man fikk en abort. Bare bli nødt til å se litt på egne valg før man tok abort fordi barnet skulle bli født i desember eller fordi det dessverre var to foster i magen istedenfor ett.

Men er det ikke da bedre at disse "kyniske menneskene" som du TROR finnes og som tar alt for lett på abort, faktisk tar abort enn at de får barnet?

Jeg synes selvbestemt abort er en menneskerett, og om det er noen få kvinner som tar abort som en lettvindt løsning istedenfor prevansjon, så er det faktisk greit for meg. Selvbestemt abort har nemlig stor betydning for likestilling og for et bedre samfunn.

For meg ville det vært uproblematisk om selvbestemt abort ble trukket til uke 16 eller 18 som Sverige allerede har. Det er tull å trekke kvinner foran disse ydmykende nemdene som er systemet i dag. Vil de ikke har barnet, så vil de ikke ha barnet. Og for de forholdsvis få senabortene som skjer mellom uke 12 og 18 - det er som oftest en grunn til at de har ventet. Jeg synes ikke noe om at folk skal måtte be en nemd "pent om lov" for å få ta en abort. Og så lenge nemdene på vestlandet er striksere enn andre deler av landet, så er dette et spørsmål om at vi skal unngå ulik behandling.

Vi bør ha såpass respekt for hverandres ulike måter å leve livet vårt på, at vi klarer å holde oss fra å mene så mye om hva andre burde gjøre. Det er helt greit for meg at de som er motstander av abort eller "lettvint" abort ikke benytter seg av denne muligheten. Så får de som trenger det gjøre det.

Jeg synes ikke man skal endre noe særlig på loven, jeg.
Forslaget om frivellig veiledning/rådgivning støtter jeg dog. Men det må være frivellig.

TBM skrev:

Og for de forholdsvis få senabortene som skjer mellom uke 12 og 18 - det er som oftest en grunn til at de har ventet.

Jeg tror at selve nemnda er en medvirkende årsak til at det er færre aborter etter uke 12, og er ikke i utgangspunktet enig i at grensen for selvbestemt abort skal utvides. Uten at jeg vet, men jeg regner med at de aller fleste aborter i Norge er fordi man av ulike årsakerikke ønsker barnet, uten å vite noe om det på forhånd. Senabortene er vel som oftest barn man har funnet ut at har en skade? Utvider man den selvbestemte grensen vil nok endel av abortene som tidligere ble tatt før uke 12 kanskje skli ut i uke 16-18.

Jeg syns igrunn grensen heller kan strammes inn, men det er av rent følelsesmessige årsaker, og kan egentlig ikke regnes som en gyldig grunn.

Uansett, jeg er enig i at nemndene ikke fungerer optimalt (langt i fra faktisk), men jeg vet ikke helt hvordan jeg ville hatt det annerledes.

:blir ikke enig med meg selv:

TBM skrev:

Vi bør ha såpass respekt for hverandres ulike måter å leve livet vårt på, at vi klarer å holde oss fra å mene så mye om hva andre burde gjøre.

Blir ikke det i overkant moral-relativistisk?

Hvis jeg bestemmer meg for å drepe naboen min, har du ingen meninger om det heller, så lenge jeg ikke tvinger deg til å drepe din?

Mener man at et foster har samme rett til liv som en som er født, blir det den samme problemstillingen.

glitterchick skrev:

Jeg tror at selve nemnda er en medvirkende årsak til at det er færre aborter etter uke 12, og er ikke i utgangspunktet enig i at grensen for selvbestemt abort skal utvides. Uten at jeg vet, men jeg regner med at de aller fleste aborter i Norge er fordi man av ulike årsakerikke ønsker barnet, uten å vite noe om det på forhånd. Senabortene er vel som oftest barn man har funnet ut at har en skade? Utvider man den selvbestemte grensen vil nok endel av abortene som tidligere ble tatt før uke 12 kanskje skli ut i uke 16-18.

Jeg syns igrunn grensen heller kan strammes inn, men det er av rent følelsesmessige årsaker, og kan egentlig ikke regnes som en gyldig grunn.

Uansett, jeg er enig i at nemndene ikke fungerer optimalt (langt i fra faktisk), men jeg vet ikke helt hvordan jeg ville hatt det annerledes.

:blir ikke enig med meg selv:

For et par år siden gikk debatten om man skulle utvide selvbestemt abort fra 12 uke til 16 uke (mener det var 16 uke og ikke 18 uke), og det lovforslaget ble nedstemt.

Jeg går ikke rundt å griner over det, men jeg mener at selvbestemt abort hadde fungert helt fint fram til 16 uke, selv om veldig mange ikke synes det. Og jeg kan jo godt forstå hvorfor noen ønsker å holde den på uke 12 og tenker at det er ihvertfall bedre med selvbestemt abort til 12 uke enn ingen selvbestemt abort i det hele tatt.

Jeg håper imidlertid at de finner en annen løsning enn regionvise nemder på sikt!

allium skrev:

Blir ikke det i overkant moral-relativistisk?

Hvis jeg bestemmer meg for å drepe naboen min, har du ingen meninger om det heller, så lenge jeg ikke tvinger deg til å drepe din?

Mener man at et foster har samme rett til liv som en som er født, blir det den samme problemstillingen.

Nei, jeg synes du trekker dette for langt, men jeg skjønner jo at det ikke er noe poeng i å diskutere dette med deg når du har et såpass bombastisk syn på saken.

Heldigvis synes flertallet i Norge at man skal ha selvbestemt abort inntil uke 12. Det er jeg veldig glad for, da dette er med på å gi kvinner et bedre liv generelt sett.

TBM skrev:

Nei, jeg synes du trekker dette for langt, men jeg skjønner jo at det ikke er noe poeng i å diskutere dette med deg når du har et såpass bombastisk syn på saken.

Heldigvis synes flertallet i Norge at man skal ha selvbestemt abort inntil uke 12. Det er jeg veldig glad for, da dette er med på å gi kvinner et bedre liv generelt sett.

Ikke tillegg meg meninger nå. Jeg mener ikke at det er det samme.

Men hvis man faktisk gjør det, klarer jeg ikke å se annet enn at det må være lov å kjempe for det man mener er liv av samme verdi som det fødte, selv om andre er uenige.