Jeg er ikke så veldig begeistret for 17. mai. Har dessverre ikke bunad, er ikke så glad å gå i penklær, og har lite av de i skapet, så foran hver 17.mai må jeg tråle butikkene for å kjøpe meg klær jeg egentlig ikke har lyst å bruke penger på.
Ungene bruker heller ikke så mye penklær lenger (gjorde det mer når de var mindre), men de må jo pynte seg til 17. mai de også, så da må jeg bruke penger på penklær og sko til dem som ofte er blitt for små til jul.
Feiringa skjer på skolen vår, og etter å ha stresset for å rekke å pynte oss til talen og toget begynner (som regel i skitvær), er det å skynde seg inn på skolen for å prøve å få plass på cafeene på klasserommene der. Det er for lite plass til alle som ønsker å sitte, så som regel må man gå rundt å lete en stund før man får plass ved ett bord, så man kan stille seg i lange køer for å få kjøpt en pølse eller en kakebit. Er man heldig blir man sittende sammen med noen man kjenner, og da kan det være koselig.
Husker jeg syntes 17.mai var koseligere før ungene kom i skolealder faktisk.
Noen ganger har vi møtt venner etterpå, noen ganger ikke.
Har uansett prøvd å gjøre 17. mai så lystbetont for ungene mine som mulig, siden jeg også synes det er barnas dag.
De har aldri vært så glad i pølser, kaker og is, men å få gassballong og samle russekort var veldig stas når de var mindre. 😉 Men uansett har dette aldri vært en dag de har gledet seg så veldig til.
Nå begynner ungene mine å bli store, og dette er siste året vi "må" være med på feiringen på barneskolen.
Selv om jeg ikke har vært overbegeistret akkurat, synes jeg faktisk det er litt vemodig å tenke på.
Men fra neste år kan vi legge opp til vår egen feiring, med mindre stress. Kommer til å markere dagen på en eller annen måte, men uten noe stress.
Ikke alle unger synes denne dagen er så veldig spesiell, så om HI og gutten hennes heller har lyst å gjøre noe annet denne dagen, synes jeg det helt greit.