Forskere advarer mot fancy matpakketrend

Miley skrev:

Så du mener kvinner med dårlig samvittihet ser på seg selv som små kvinner og du som ikke lider av denne samvittigheten er en bedre kvinne, en stor og sterk en? Det var da måte på å se ned på andre.

Se ned på andre? Mener du at dette ikke er en ganske god observasjon?

Jeg tror definitivt at en mye av problemet ligger i at vi gjerne føler oss et nummer for små i alle sammenhenger. Vi skulle alltid gjort litt mer, vært litt mer, kunnet litt mer, orket litt mer, osv, osv. Poenget er vel at det er en følelse, og at vi gjerne nærer den til den vokser seg uhåndterlig. Følelser er vanskelige å gjøre noe med, men vi kan styre hva vi tenker. Som Toffskij poengterer?

Jeg har to tenåringer. Den ene startet å lage matpakke første skoledag. Hun lager mer spennende matpakker enn meg og har alltid tom matbibel. Nå hår hun på vidergående og har fortsatt egenlaget matpakke hver dag. Den andre har aldri likt mat. Vi voksne laget matpakker til midt i mellomtrinnet. Uansett hvor spennende matpakker er kommer det meste hjem. Det eneste som blir spist er grovbrød med syltetøy. Så da blir det ofte det. Han har sjelden penger og kjøper seg mat 1-2 ganger i mnd.

Mine egne elever (ungdomsskole) har 10 min spisetid. Jeg følger nøye med og de aller fleste har matpakke hver dag og spiser den før de begynner på bollene på nærbutikken. Jeg kjenner meg altså ikje igjen i at det er så hankkande gale.

Selv har jeg imponert damene i barnehagen med å sende med blåbær tredd på strå i tillegg til to kjedelige skiver.

Og noen snakket om å ta bilder av matboks. Det er jo helt normalt. Sammme. Med kaffekopper, egne føtter og middag. Man er da instagramifisert.

Da jeg var stort barn smurte den som stod først opp matpakker til alle. Jeg stod først opp, så både mamma og lillebror slapp å smøre selv.

Matpakkene jeg lagde var brødskiver med pålegg.

Chanett skrev:

Og noen snakket om å ta bilder av matboks. Det er jo helt normalt. Sammme. Med kaffekopper, egne føtter og middag. Man er da instagramifisert.

For ikke å snakke om cakepops. Og cupcakes.

Det er jo helt stuerent her inne å riste litt overbærende på hodet over cupcake-bloggerne. For min del kommer matboksbloggerne i omtrent samme kategori.

Filifjonka skrev:

Det er jo helt stuerent her inne å riste litt overbærende på hodet over cupcake-bloggerne. For min del kommer matboksbloggerne i omtrent samme kategori.

Enig.

Når jeg leser slike tråder får jeg alltid lyst til å fortelle om blomsterfluene og vepsen. Vepsen har sterke, fargerike tegninger for å signalisere uspisbarhet. Hos insekter, amfibier etc er dette helt vanlig - jo sterkere farger, jo mer sannsynlig at de er giftige.

Så har vi noen luringer som absolutt ikke er giftige - blomsterfluene - men som gjerne vil være det, og gjør så godt de kan for å etterligne vepsene. Og om det ikke er 100% vellykket, så er gevinsten høy. Hver dag man ikke blir spist, er en god dag. (for blomsterfluene kan man jo kanskje korte dette ned til timer, men ...)

Og slik er det med mennesker også. Man har folk som er genuint opptatt av alt mulig: Matpakker, baking, klær, biler, interiør. Og man har folk som har ressurser: Penger, tid, personlige egenskaper. Og så har vi en masse blomsterfluemennesker som ikke har hverken interessene eller ressursene, men som faker i vei. Og da er det ikke interessen som styrer matpakkene, men at man skal ligne mest mulig på en veps.

Og menneskevepsene er selvfølgelig ikke glade - for når nok mange etterligner, så forsvinner markørene.

Dette er en blomsterflue:

Dette er en veps:

Pappa begynte å lage matpakke til meg igjen i 1. gym. Da hadde jeg laget selv i mange år, men slurvet mer og mer. Pappas var fancy, med salatblad, ost og skinke.

På foreldremøtet i går kom det bekymring over at foreldre sendte så omfattende matpakke at barna ikke rakk å spise mer enn en håndfull bær og en halv yoghurt. De har 15 min matpause, mot de 10 vi hadde, og foreldrene er i harnisk fordi de ikke får minst 20. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker.

him skrev:

Og om det ikke er 100% vellykket, så er gevinsten høy.

De scorer 100 % hos meg, fine blomsterfluene. Tenk å se så skummel ut og likevel være helt harmløs!

Miley skrev:

Så du mener kvinner med dårlig samvittihet ser på seg selv som små kvinner og du som ikke lider av denne samvittigheten er en bedre kvinne, en stor og sterk en? Det var da måte på å se ned på andre.

Jeg mener at hvis en kvinne mener at «Kvinner har mer dårlig samvittighet enn menn, og dessuten dårligere dømmekraft, sånn at de får dårlig samvittighet av tilfeldige diller» er en gyldig generalisering og god nok til å tjene som argument i en debatt, stakkarsliggjør hun seg selv og sine medsøstre. Og det bør hun jaggu slutte med.

Toffskij skrev:

Jeg mener at hvis en kvinne mener at «Kvinner har mer dårlig samvittighet enn menn, og dessuten dårligere dømmekraft, sånn at de får dårlig samvittighet av tilfeldige diller» er en gyldig generalisering og god nok til å tjene som argument i en debatt, stakkarsliggjør hun seg selv og sine medsøstre. Og det bør hun jaggu slutte med.

Amen!

Toffskij har et meget godt poeng. Og det gjelder så uendelig mye mer enn fancy matpakker. Mange kvinner er ikke så rent stolte av at de får dårlig samvittighet for alt mulig også. Det blir på en måte oppfattet som et uttrykk for å være en God Mor. Jeg slår et slag for at vår generasjon kvinner rister alle slike tendenser av oss så godt vi kan. Jeg tror det er fullt mulig å leve i et samfunn og sammenligne seg med andre uten å føle seg dårlig eller mindreverdig av den grunn. Man er akkurat så lykkelig, fri og selvstendig som man tillater seg selv å være.

Hattifnatten og andre motstandere av husmorglam; feminisme handler om å ta ansvar for sitt eget liv og velge det retningen man ønsker å leve etter, ikke om å skrote alle gamle tenkemåter fordi nytt automatisk er bedre.

En glad husmor er ikke nødvendigvis en kuet kvinne.

Ellers har Hattifnatten helt rett i at vi alle lar oss påvirke (hvilket er en GOD ting! Tenk så mye positiv inspirasjon man kan få av andre!), men jeg vil gjerne flagge at graden av påvirkning varierer fra ikke i det hele tatt til ravende gal - det finnes ingen norm der alle passer inn.

Zoë skrev:

Mange kvinner er ikke så rent stolte av at de får dårlig samvittighet for alt mulig også.

Men det å ha dårlig samvittighet, det å føle skyld og skam er essensielle følelser for at vi skal kunne oppføre oss og opptre i et sosialt landskap.

Jeg er enig med dere i at mange har for mye av disse følelsene - kanskje en konsekvens av at andre igjen har for lite?

Filifjonka skrev:

Det er jo helt stuerent her inne å riste litt overbærende på hodet over cupcake-bloggerne. For min del kommer matboksbloggerne i omtrent samme kategori.

Jepsipepsi.

Toffskij skrev:

Jeg mener det hjelper veldig bra å droppe å gå rundt og tenke «Jeg er en liten kvinne, og vi små kvinner, vi har så dårlig samvittighet, vi, og når andre gjør noe jeg ikke gjør, så må jeg derfor få dårlig samvittighet for det.»

Jepsipepsi.

Jeg har forresten aldri skjønt at det ikke er mulig å mene at noe er dumt/latterlig/usunt uten at det betyr at man er
a)misunnelig
b)har dårlig samvittighet

De tingene jeg har dårlig samvittighet for i livet, inneholder iallfall ikke ord som agurkhjerte, vindusvask eller hjemmestrikkede tøfler.

Zoë skrev:

Toffskij har et meget godt poeng. Og det gjelder så uendelig mye mer enn fancy matpakker. Mange kvinner er ikke så rent stolte av at de får dårlig samvittighet for alt mulig også. Det blir på en måte oppfattet som et uttrykk for å være en God Mor. Jeg slår et slag for at vår generasjon kvinner rister alle slike tendenser av oss så godt vi kan. Jeg tror det er fullt mulig å leve i et samfunn og sammenligne seg med andre uten å føle seg dårlig eller mindreverdig av den grunn. Man er akkurat så lykkelig, fri og selvstendig som man tillater seg selv å være.

Går det an å si det bedre? Neppe.

Jeg må bare si at jeg synes sammenligningen mellom cupcake fanastene og de som legger ned litt ekstra arbeid i en matpakke blir nærmest absurd for meg. Jeg tror for flesteparten av oss handler det rett og slett om at vi ønsker at barna skal spise variert og sunt. Vi er alle "barn av vår tid". Jeg synes det er et sunt samfunnstegn at foreldre ikke synes det er ok at matpakker med tørre skiver ikke blir spist, men at man da bruker hode og finner andre løsninger slik at barn faktisk spiser i løpet av skoledagen.

him skrev:

Men det å ha dårlig samvittighet, det å føle skyld og skam er essensielle følelser for at vi skal kunne oppføre oss og opptre i et sosialt landskap.

Åpenbart. Men i denne settingen er det unødvendig dårlig samvittighet som er på agendaen.

Men er det altså galt å ha blogger der man viser frem hva man lager? Uansett om det er cupcakes, matpakker eller håndarbeid? Jeg har ikke blogg selv, men finner jo ofte inspirasjon i hva andre har laget.