Elise skrev:
Jeg synes dette er fint.

Minusgrader og liggende snø i flere uker, lyst og fint, sol, blå himmel, knitrende snø, soloppganger og solnedganger som er som terapi å regne når det treffer med gåturen til eller fra jobb.
Det kan være fint med klart, kjølig vær, men for min del går det en smertegrense rundt 15 minus (og vi har hatt mye av det og -25 til nærmere -30 nå). Da blir det vondt i ansiktet, jeg tør ikke jogge lenger, og syklene funker ikke. Og det er ikke synd på meg, men jeg tror mange som er eldre og dårlige til beins blir ganske isolerte når dette pågår over tid. I Innlandet og deler av Finnmark (og garantert flere andre områder) er det ofte betydelig kaldere enn her også.
Her var det ellers enda kaldere enn nå vinteren 2009/2010. Den dagen vi flytta til dette kuldehølet, var det en døgnmiddeltemperatur på -31. Og noen måneder seinere kom tidenes myggår. Mannen satt på Finn og søkte etter hus nesten hele det året.
