Shabby chic-stilen

Min far foretrekker fortsatt ubehandlet furu. Jeg er litt eldre enn Niobe.

Jeg har ingen problemer med ordet furuhelvete. Jeg var voksen på nittitallet og har levd i det selv. For mye av en ting blir too much.

Eg budde i eit funkis-furuhus fra 73 for nokre år sidan. Og furua på veggane var den som hadde vore der heile tida.

Jeg har vokst opp med teak og retromøbler og greier aldri helt å se hva som er kult eller fint med det. Jeg ble nok ferdig med furu også, men greier ikke å se at det er i nærheten av så stygt som teak.

Bluen skrev:

Hvor unge er egentlig dere som er oppvokst i furuhelvete? Jeg så aldri noe til dette før jeg selv satte bo, jeg. Lakkert, ubehandla, oljebeisa, syreluta - .

Hjemme hos oss var det 70-talls: orange kjøkken, grønn mønstertapet og prange/brunt gulvbelegg.

Svigers bygget hus i 1980 og mannen er oppvoskt i et furuhelvete av dimensjoner. I stua var vegger, tak og gulv av furu, på kjøkkenet og i gangen var det en forndvegg med strie, resten var furuvegger, furugulv. Og furukjøkken, åff kårs. Til og med på gjestetoalettet var det furuvegger/tak/gulv.

Madicken skrev:

Det de fleste forbinder med furhelvete, er dette. Gjerne med ditto vegger og gulv.

Og så har jeg også stusset litt over at 'furhelvete' er helt greit å si på det politisk korrekte FP. Helt greit, faktisk, i motsetning til det å uttale seg såpass kraftig negativt om andre stilarter.

Der er jo salongbordet vårt. Og ja, vi har det i stua fremdeles 22 år etter at mannen kjøpte det.

Guava skrev:

Der er jo salongbordet vårt. Og ja, vi har det i stua fremdeles 22 år etter at mannen kjøpte det.

Katta skrev:

Ja du har jo sett det praktfulle bordet.

Det står jo fullstendig i stil med skjenken fra 1925, bohus-spisestua fra 2003, Amerikabord fra 1950 og de resterende IKEA-møblene fra nyere tid.

Hva kaller man stilen? Disharmonisk?

Guava skrev:

Hva kaller man stilen? Disharmonisk?

Eklektisk.

Vi hadde samme bord, kjøpt i 1993, dødt i 2006.

Guava skrev:

Ja du har jo sett det praktfulle bordet.

Det står jo fullstendig i stil med skjenken fra 1925, bohus-spisestua fra 2003, Amerikabord fra 1950 og de resterende IKEA-møblene fra nyere tid.

Hva kaller man stilen? Disharmonisk?

Eklektisk heter det. Et ord som står i stil med diverse annet du driver med.

Jeg synes dere har det fint. Det bordet har jeg imidlertid ikke lagt merke til. (Det jeg ser hjemme hos folk er hva slags bøker de har, hva slags musikkinstrumenter de har og hva de har av bilder på veggene. Møbler og interiør går meg stort sett hus forbi. Jeg greier for eksempel ikke å se for meg hva slags kjøkken dere har).

Katta skrev:

Jeg har vokst opp med teak og retromøbler og greier aldri helt å se hva som er kult eller fint med det. Jeg ble nok ferdig med furu også, men greier ikke å se at det er i nærheten av så stygt som teak.

Mens jeg som vokste opp med furu elsker teak. Knis.

Katta skrev:

Eklektisk heter det. Et ord som står i stil med diverse annet du driver med.

Jeg synes dere har det fint. Det bordet har jeg imidlertid ikke lagt merke til. (Det jeg ser hjemme hos folk er hva slags bøker de har, hva slags musikkinstrumenter de har og hva de har av bilder på veggene. Møbler og interiør går meg stort sett hus forbi. Jeg greier for eksempel ikke å se for meg hva slags kjøkken dere har).

Jeg har et pent bilde hvor du ser ut som du tar kjøkkenet mitt i nærmere øyensyn.


Men altså eklektisk høres fint ut.
Shabby eklektisk passer kanskje enda bedre.

Den der chic-greia har jeg aldri funnet ut av.

Det som er så innmari bra med furubordet er at det ikke har skarpe kanter. Det er plass til masse rot under som kan dekkes til om det ligger duk på og det tåler nesten alt. Kulepennmerker tåler det heller dårlig.

Jeg vokste opp på 70- og 80-tallet i et hus bygget i 1972 (dere kan se det for dere: husbank, smalt to etasjers, en av veggene oppe nesten bare store vinduer, veranda, høy kjellermur).

Foreldrene mine er som meg (gjerrige, glade i å ta vare på ting, ikke synderlig interiørinteresserte, men liker ting ganske lyse og nøytrale) så huset var litt halvhjertet 70-talls ganske lenge ("det fantest jo bare de der psykedeliske, brune tapetene å få kjøpt!"), med oppdateringer til lysere og mer nøytrale møbler etter hvert som de fikk råd, ingen spesielle trender. Aldri teak eller brunmønstret servise, aldri furugreier, aldri rosa skinnsofa.

Jeg tror faktisk ikke jeg måtte snudd meg rundt og gjort enormt dramatiske ting med interiørene til foreldrene mine for noen epoke etter den motstrebende og ekstrembillige 70-tallsperioden om jeg skulle bodd der selv.

Jeg vet hvordan kjøkkenGULVET ditt ser ut ja. Pass deg nå.

Er forresten bilder av personer på veggene fortsatt veldig ut i følge de som har peiling? Der oppdaget jeg nemlig på forum en gang at vi ikke hadde stil.

Jeg vokste opp i et hjem i typisk 70-tallstil. Tapeter med mønstre og farger, vegg til vegg-tepper og typiske 70-tallsmøbler.
Hjemmet endret seg med årene og fremstår annerledes i dag, men når jeg tenker tilbake var stilen det opprinnelig hadde ganske kul. Tapetet på do var til å bli svimmel av og kombinasjon av hjerte og stripetapet på barnerommene var broket, men egentlig ganske fin.

Polyanna skrev:

Jeg vokste opp på 70- og 80-tallet i et hus bygget i 1972 (dere kan se det for dere: husbank, smalt to etasjers, en av veggene oppe nesten bare store vinduer, veranda, høy kjellermur).

Foreldrene mine er som meg (gjerrige, glade i å ta vare på ting, ikke synderlig interiørinteresserte, men liker ting ganske lyse og nøytrale) så huset var litt halvhjertet 70-talls ganske lenge ("det fantest jo bare de der psykedeliske, brune tapetene å få kjøpt!"), med oppdateringer til lysere og mer nøytrale møbler etter hvert som de fikk råd, ingen spesielle trender. Aldri teak eller brunmønstret servise, aldri furugreier, aldri rosa skinnsofa.

Jeg tror faktisk ikke jeg måtte snudd meg rundt og gjort enormt dramatiske ting med interiørene til foreldrene mine for noen epoke etter den motstrebende og ekstrembillige 70-tallsperioden.

Mine foreldre bytter heller ikke ut ting før de er fullstendig utslitt, hvilket er en fin ting. Det som ikke er en fullt så fin ting er at min far er glad i salg, dvs trender på vei ut. Så ja, vi har hatt teak. Ja, vi har hatt furu. Og rosa stressless og rosa hjørnesofa. Hvor mamma rev seg i håret og prøvde å få det til å matche med rosa gardiner. Som de selvfølgelig har fortsatt selv om de byttet ut med ny arvet furu- og grønn sofa for noen år siden. Og alt er selvfølgelig anskaffet etter at det _egentlig_ har gått av moten. Nå har de kjøpt litt hvite englehjertegreier på salg.

Likevel greier jeg ikke se at det er stygt bortsett fra den teakkommoden som fortsatt lever.

Katta skrev:

Det jeg ser hjemme hos folk er hva slags bøker de har.

Det gjør jeg også. Og jeg legger med en gang merke til om det ikke er noen bøker synlig, fordi jeg synes det er så rart.

Jeg legger også lite merke til stil, med noen få unntak. Sist jeg stusset var det en bekjent som hadde kjøpt hus og pusset opp. Det var overhodet ikke min stil. Veldig shabby chic, og med møbler/pynt jeg syntes var veldig rart. En gammel diger seng i et hjørne av stua, fylt til randen med puter. Den skulle aldri brukes, bare være pynt. En seng? Og opp mot en vegg stod en liten hvitmalt stige hvor det hang et par hjerter og et skilt med noen kjærlighetsord. Jeg har aldri noensinne tenkt at en stige er det jeg trenger i stua. For meg var det bare sært, og ikke noe jeg hadde valgt selv.

Vi hadde tidligere mangfoldige hyllemeter med bøker synlig. Nå tror jeg knapt vi har noen bøker synlig.
Jeg ble lei av å tørke støv og har gjemt dem inni skap.

Våre bøker står på kontoret, både i hyller og i skap. Der er det sjelden gjester. Vi er ikke dermed lite belest. De står der fordi det er praktisk, ikke fordi jeg ikke liker å ha bøker framme i stua. Det er bare ikke plass der. Vi har liten stue.

Dessuten tror jeg ikke noen kan se på bøkene hva vi leser, holdt jeg på å si. Det meste av det vi leser, låner vi.

Guava skrev:

Vi hadde tidligere mangfoldige hyllemeter med bøker synlig. Nå tror jeg knapt vi har noen bøker synlig.
Jeg ble lei av å tørke støv og har gjemt dem inni skap.

Ja, dere har overraskende få synlige bøker. Jeg har også gjemt våre inni skap. Men man kan nesten ikke se på sånt lenger, for folk har ikke like mye bøker lenger, og det er mye som er digitalt.