«B.ms.g.tt» på tv

Ja, jeg håper jo det fanges opp selv om han er norsk statsborger med en norsk far. Mediedekningen sørger vel for det.

Tjorven skrev:

Huff. Jeg er usikker på hvordan jeg skal lese dette, men tror at du er sarkastisk. Jeg er i så fall enig. Jeg er ikke sikre på om vi har noe voldsomt hjelpeapparat å rulle ut for en nyankommet 15-åring uten nevneverdig av tidligere skolegang. Men det er jo lov til å håpe at jeg tar helt og fullstendig feil.

Ja, du tar heldigvis grundig feil. Han får norskopplæring, grunnskole og har rett på videregående opplæring etterhvert. Også om han ikke er klar når han er 16 år. Det at han er norsk statsborger hjelper veldig.

Karamell skrev:

Ja, jeg håper jo det fanges opp selv om han er norsk statsborger med en norsk far. Mediedekningen sørger vel for det.

Det «fanges opp» uten mediadekning. I det øyeblikket han registreres som tilbakeflytting, får foreldrene opplæringsplikt og han -rett. Det er neppe så ofte det er barn med norsk statsborgerskap i mottaksklasser, men det kan vel skje. Men snakker han null norsk altså?

Tore spurte «hva heter du», og det forsto han ikke, tilsynelatende.

Jøss. Det er veldig spesielt.

Polyanna skrev:

Det er jo en viss genetikk også, i hva slags evner man har, så det er ikke sikkert han har verdens beste utgangspunkt heller, stakkars.

Ikke sant?

jeg tenker at en fungerende forelder som brukes så mye energi på å skulle reis tilbake til Norge, ville tenkt at barnet burde snakke norsk. Denne saken er nitrist.

Det var vel en grunn til at barnevernet var påkobla in the first place, som var hele årsaken til at de flyttet ut av landet.

Zulu skrev:

Tore spurte «hva heter du», og det forsto han ikke, tilsynelatende.

Men om TS på sitt trøndersk spør en gutt som ikke er vant med trøndersk, kan det være vanskelig å forstå.

Polyanna skrev:

Det er jo en viss genetikk også, i hva slags evner man har, så det er ikke sikkert han har verdens beste utgangspunkt heller, stakkars.

Nei, men hadde faren snakket norsk med barnet sitt, hadde han jo skjønt norsk. Ingen klarer å lære et annet språk, men ikke foreldrespråket. Det er veldig spesielt å ikke snakke sitt eget språk med barnet sitt.

annemede skrev:

Men om TS på sitt trøndersk spør en gutt som ikke er vant med trøndersk, kan det være vanskelig å forstå.

Jeg har verdens beste eksempel på det. Da vi bodde i usa begynte det en gutt fra Trøndelag i klassen til Poden. Han var superglad for at det var en annen norsk gutt i klassen, og jabbet i vei på norsk. Poden var superfrustrert og kom hjem og fortalte om «ein new boy i klassen så follow me everywhere, og så speake han spanish!».

Jeg kjenner barn som har nektet plent å snakke norsk, selv om mor har snakket konsekvent norsk med dem siden de var små (ikke hele tiden, men mye), og de har vært her mange uker hver sommer. De opplevde det som flaut og plundrete. Veldig ressurssterke, oppegående unger og foreldre. Det ble ikke bedre før pandemien og skolene deres var stengt i et par år, mer eller mindre, da de ble signet opp på norsk skole digitalt.

Nå snakker de fint, men veldig gebrokkent norsk.

Polyanna skrev:

Jeg kjenner barn som har nektet plent å snakke norsk, selv om mor har snakket konsekvent norsk med dem siden de var små (ikke hele tiden, men mye), og de har vært her mange uker hver sommer. De opplevde det som flaut og plundrete. Veldig ressurssterke, oppegående unger og foreldre. Det ble ikke bedre før pandemien og skolene deres var stengt i et par år, mer eller mindre, da de ble signet opp på norsk skole digitalt.

Nå snakker de fint, men veldig gebrokkent norsk.

Ja, det er veldig vanlig. Men likevel skjønte de nok helt sikkert norsk, og det var jo poenget. Ikke i det første spørsmålet mitt, riktignok.

Ja, og de kunne definitivt svare navnet sitt om de ble spurt.

Men det er overraskende store forskjeller på folks, også barns, språkøre. (Dette vet selvsagt du godt)

Jeg syns godt man kan la være å spekulere i et gjenkjennbart barns intellektuelle egenskaper og genetikk på åpent forum, ærlig talt.

Det har du rett i. Sletter.

Input skrev:

Det «fanges opp» uten mediadekning. I det øyeblikket han registreres som tilbakeflytting, får foreldrene opplæringsplikt og han -rett. Det er neppe så ofte det er barn med norsk statsborgerskap i mottaksklasser, men det kan vel skje. Men snakker han null norsk altså?

Det skjer oftere enn man skulle tro. Født i Norge. Bor her til de er tre, fire år gamle, bor i utlandet til de er 3./4. trinnselever. Kommer tilbake og begynner i norsk skole. Vi har noen tilfeller i året.

Men TS gjentok spørsmålet sakte på bokmål etterpå, men skal ikke se det 100 %. Jeg husker det ble gjentatt da.

Denne tråden er ganske vanskeleg å lese med alle referansene til TS. Eg tenker automatisk "trådstarter".

Input skrev:

Nei, men hadde faren snakket norsk med barnet sitt, hadde han jo skjønt norsk. Ingen klarer å lære et annet språk, men ikke foreldrespråket. Det er veldig spesielt å ikke snakke sitt eget språk med barnet sitt.

Det er spesielt, men det skjer. Jeg kjenner familier hvor en av foreldrene har annet morsmål, men som aldri har snakket dette med barnet sitt. Blant annet en der mor var amerikansk og far var svensk, de kom flyttende til nabolaget fra USA da barnet var tre. Far hadde aldri snakket svensk med barnet, så barnet kunne bare engelsk (og lærte heller ikke noe særlig norsk, fordi hen begynte på internasjonal skole med engelsk som undervisningsspråk, og gikk ikke i barnehage).