Facebook og dialekt

Jeg registerer at ungdomsskolelever skriver "isje" i sms. Jeg tror det henger mer sammen med at de ikke kan skrive.

Hyacinth skrev:

Jeg registerer at ungdomsskolelever skriver "isje" i sms. Jeg tror det henger mer sammen med at de ikke kan skrive.

Eller snakke ordentlig. :hater sj-istedetfor-kj-lyden:

Jeg synes det er stor forskjell på å skrive forståelig dialekt kontra jeg-skriver-akkurat-den-lyden-jeg-prater-dialekt.

1) Eg hr ishe sitt om dn hr kåmmt ud ennå
2) Eg har ikkje sett om den har komt ud ennå

Sistnevnte burde ikke være et stort problem for flertallet (i alle fall ikke med samme dialekten) å lese.

Odelia skrev:

Eller snakke ordentlig. :hater sj-istedetfor-kj-lyden:

Jeg synes det er stor forskjell på å skrive forståelig dialekt kontra jeg-skriver-akkurat-den-lyden-jeg-prater-dialekt.

1) Eg hr ishe sitt om dn hr kåmmt ud ennå
2) Eg har ikkje sett om den har komt ud ennå

Sistnevnte burde ikke være et stort problem for flertallet (i alle fall ikke med samme dialekten) å lese.

Enig med Teeny her.

Jeg skriver statuser på FB stort sett på bokmål, for jeg har venner over hele landet som jeg vet leser, og jeg ønsker jo at de skal forstå hva jeg skriver.
Ellers skriver jeg ofte sms og svarer gjerne på andres status på dialekt, hvis DE skriver dialekt. Jeg har venner som skriver konsekvent bokmål, og da SVARER jeg på bokmål. Sånn er det bare, og at noen skal synes det er "barnslig og teit" ... vel, dem om det.

Men 'isje' DET høres barnslig ut for meg altså. Vi har en dialekt som har mye nynorsk i seg og da heter det vitterlig 'ikkje'.

Acino skrev:

Prøver å skrive korrekt. Men på sms og facebook er jeg meg mer privat, og da, da går det i dialekt. Synes nesten det er litt rart, upersonlig med de som alltid skriver korrekt bokmål/nynorsk i enhver uformell sammenheng.

Jeg synes det er rart at du synes det er rart. Skriftspråk er skriftspråk, det har jo ingenting med hvor personlig man ønsker å være. For meg blir tekst personlig (eller ikke) ut ifra hva som blir skrevet, ikke ut ifra hva slags form det blir skrevet i, og jeg klarer ikke å se hvordan det skal være upersonlig å skrive riktig.

Enig med Maria Singer.

Dixie Diner skrev:

Ja, jeg synes det er noe helt annet på slike arenaer. Jeg skriver jo dialekt til venner og familie med samme dialekt som meg, ellers aldri. Da "prater" vi, og det føles litt unaturlig å skrive på bokmål på chat og slikt med Stavangertalende venner/familie. Det hadde nok vært annerledes om jeg var fra Østlandet og hadde en dialekt som lå nærmere bokmål, kan jeg tenke meg.
Jeg prøver å ikke ha statuser på dialekt på Facebook, det unngår jeg helst.

Samme som Dixie. Det vil si, det hender iblant at jeg har statuser på dialekt også. Nå er jeg litt språkforvirret, da: Etter 7 år på østlandet i ungdommen fikk jeg inn den lokale østlandsdialekten i tillegg til min egen finnmarksdialekt, så når jeg skriver med dem jeg kjente derfra blir det bokmål. Og på samme måte når jeg snakker med dem fysisk.

Acino skrev:

Synes nesten det er litt rart, upersonlig med de som alltid skriver korrekt bokmål/nynorsk i enhver uformell sammenheng.

For meg er skriftspråket en viktig del av identiteten min, og å skrive på noe annet enn mitt ganske konservative og stort sett korrekte bokmål føles like unaturlig som om jeg i RL skulle prøve å snakke bergensk - eller med østlandsk tonefall. Det du sies høres like merkelig ut for meg som om jeg skulle si at jeg føler det upersonlig når folk alltid bruker sin egen muntlige dialekt uavhengig av sammenheng.

Odelia skrev:

Eller snakke ordentlig. :hater sj-istedetfor-kj-lyden:

Jeg synes det er stor forskjell på å skrive forståelig dialekt kontra jeg-skriver-akkurat-den-lyden-jeg-prater-dialekt.

1) Eg hr ishe sitt om dn hr kåmmt ud ennå
2) Eg har ikkje sett om den har komt ud ennå

Sistnevnte burde ikke være et stort problem for flertallet (i alle fall ikke med samme dialekten) å lese.

Nemlig. Jeg har ingen problemer med å forstå de av dem på FB-lista mi som for eksempel skriver på stavangerdialekt, fordi de skriver såpass forståelig at jeg jan høre den i hodet mitt. Men jeg har noen nordnorske venner som jeg iblant må lese både to og tre ganger før jeg finner ut hva de prøver å si. Og da er gjerne poenget borte.

Odelia skrev:

Eller snakke ordentlig. :hater sj-istedetfor-kj-lyden:

Jeg synes det er stor forskjell på å skrive forståelig dialekt kontra jeg-skriver-akkurat-den-lyden-jeg-prater-dialekt.

1) Eg hr ishe sitt om dn hr kåmmt ud ennå
2) Eg har ikkje sett om den har komt ud ennå

Sistnevnte burde ikke være et stort problem for flertallet (i alle fall ikke med samme dialekten) å lese.

For min del er det ikke problemer med å forstå som er grunnen til at jeg stort sett ikke liker skriftlig dialekt - det er en rent estetisk motvilje. (På samme måte som at du sikkert fint skjønner hva folk mener når de sier "sjærlihet", ikke sant? )

Her inne er det mange som bærer seg over at det visstnok er helt umulig å lese ikke-standard fonter og sånn. Å lese dialekt er langt mer krevende synes jeg. Det tar lengre tid og det kan stå i veien for budskapet. Det er en grunn til at vi har en skriftspråknorm.

Jeg klarer utmerket godt å skrive bokmål uten de store feilene selv om jeg skriver dialekt på facebook. Hvorfor i alle dager skulle jeg ikke klare det?

Skilpadda skrev:

For min del er det ikke problemer med å forstå som er grunnen til at jeg stort sett ikke liker skriftlig dialekt - det er en rent estetisk motvilje. (På samme måte som at du sikkert fint skjønner hva folk mener når de sier "sjærlihet", ikke sant? )

Point taken.

Allikevel synes jeg det er en vesentlig forskjell all den tid (forståelig) skreven dialekt ligger meg nært, og jeg er vant med å lese det (både på sosiale fora, tekstmeldinger, men også i enkelte litterære artikler som Ajax og enkelte lokale kronikker). For meg er det en helt egen sjarm over godt skrevet dialekt.

Jeg skriver bokmål i mine statusmeldinger eller på ting jeg legger ut, men dersom jeg svarer på noe som andre har skrevet, på min dialekt, skriver jeg dialekt tilbake. Det samme gjør jeg i snakkevinduet.

Jeg ser på facebook som et muntlig fora og dermed skriver jeg slik jeg vil og irriterer meg selvfølgelig ikke over at andre gjør det samme.

Hvordan kan Facebook være muntlig? Alt foregår jo skriftlig der.

Men hvordan kan dere se skriftlige arenaer som muntlige? Dere snakker jo ikke med noen, dere skriver! Har aldri skjønt den greia. Greit nok at det ikke er noe offisielt over det, at det er mer avslappet og løs prat der enn andre steder, men er det sånn at folk anstrenger seg for å skrive "ordentlig", men på FB senker man skuldrene og skriver .... mer slurvete? Jeg skriver sånn som det her, jeg, uansett hvor jeg er, det er den eneste måten å skrive på.

Jeg synes det er rart og litt teit å skrive dialekt på FB. Dialekt er jo muntlig. På FB skriver vi jo. Jeg reagerer overhodet ikke på at folk snakker dialekt, men å skrive det? Nope. Jeg er fra Oslo-området, opg ingen av de jeg kjenner herfra skriver dialekt. Men jeg ser ofte at andre gjør det; særlig folk nordfra, fra Trøndelag og fra Vestlandet.

At en trønderFBvenn skriver "sjø" etter et utsagn, synes jeg bare er kult. Men setninger på dialekt synes jeg ser rart og sært ut.

At jeg noen ganger skriver engelsk på FB skyldes at jeg har en haug amerikanske venner, og jeg liker ikke tanken på at mine helt uforståelige statusoppdateringer kommer opp på veggen deres.

Filifjonka skrev:

Hvordan kan Facebook være muntlig? Alt foregår jo skriftlig der.

Fordi man har direkte kontakt, ofte i en uformell tone. Jeg synes det er svært tydelig at dette brukes som et muntlig fora når man ser på hvordan det brukes av de fleste. Det er i hvert fall svært få av mine venner som skriver kun på bokmål på facebook. De aller fleste skriver på dialekt og jeg vet at mange av dem både har høyere utdannelse og brukbar om ikke god skriftlig formuleringsevne på bokmål eller nynorsk, eller begge deler.

pøbelsara skrev:

At en trønderFBvenn skriver "sjø" etter et utsagn, synes jeg bare er kult. Men setninger på dialekt synes jeg ser rart og sært ut.

Mens jeg syns den "sjø`en" er teit når den kommer etter ei setning på bokmål. Det er vel bare å innse at man er forskjellig, og at man heller aldri kommer til å bli enig i hva som er rett eller galt.


Men for meg er det uansett viktig å faktisk se hva de jeg kommuniserer med skriver. Skriver de på dialekt, så svarer jeg på dialekt. Kommer meldingen på bokmål, svarer jeg på bokmål. Jeg svarer imidlertid ikke på nynorsk om jeg skulle få en melding på nynorsk, rett og slett fordi jeg ikke tror min nynorsk er spesielt god.
For min egen del er det verre å kommunisere med folk som skrive lange setninger kun med forkortelser, da sliter jeg.