Facebook og dialekt

Krinoline skrev:

Jo! Ingen tvil!

.....

Jeg er ikke derfra, men har en hel del bekjente der. Hæloinj vett. Smær smær på dærinj. Fått en overdose jeg nå, og er på facebook-avvenning!

Krinoline skrev:

Jeg er ikke derfra, men har en hel del bekjente der. Hæloinj vett. Smær smær på dærinj. Fått en overdose jeg nå, og er på facebook-avvenning!

Anikka skrev:

Det jeg derimot lar meg irritere over på fb, er alle de som skal gjøre seg interessante med å komme med halvkvedede viser som status, slik at alle andre skal komme med spørsmål og støtteerklæringer til tåkeutsagn. Det ergrer meg. Skikkelig. Men det er en annen debatt.

DET er teit, ja. Jeg har ofte sett det fra de samme personene igjen og igjen.

Meissa skrev:

Jeg tenker at du svartmaler bittelitt. Jeg var ikke særlig moden på videregående, eller i hvert fall ikke de to første årene, men det kom seg. Jeg skjønner at det kan være lett å miste troen på dagens ungdom når man jobber i vgs for jeg husker mye rart fra den tida jeg også, og når man i tillegg leser at 1 av 4 dropper ut og 1 av 10 ikke kan lese skikkelig når de går ut av ungdomsskolen så er det sikkert ikke greit å beholde håpet.

Når det er sagt så hørte jeg svært lite om sms-språk og dialekt som problem blant studentene når jeg startet på høgskolen, og så heller ikke noe til dette problemet i utallige samarbeidsprosjekter med ulike medstudenter. Det er klart man må øve seg på å skrive gode faglige tekster, men det var ingen som prøvde seg med verken dialekt eller sms-språk i dem.

En annen ting, tror du ikke elevene dine lærer ute i det virkelige liv også? Dersom de skriver jobbsøknader på dialekt og dermed ikke blir innkalt til intervjuer så vil det antageligvis gå opp for dem at de gjør noe feil i søknaden og be om hjelp. Det jeg mener er at språkbruk på en måte har sin egen retteinnstans. Man må bruke språket i forhold til gjeldene normer og regler for å oppnå det man ønsker og jeg tror ikke at det er de svake elevene på vgs som setter normen. Dermed vil ikke skriftspåket nødvendigvis være i fritt fall selv om du opplever at vgs-elever ikke er særlig gode språkbrukere enda.

Zulu skrev:

Jepp, vurderingsevnen din er visst ikke så verst likevel. Men du uttrykker poeng b) litt sterkere enn jeg kan stå for. Jeg mener at den skriftlige kommunikasjonen som foregår på FB og sms ikke utelukkende har en negativ innvirkning på ungdommens språkutvikling. Kanskje det til og med har noen positive effekter, som en lav terskel for økt tekstproduksjon. I tillegg er jeg først og fremst fascinert av og nysgjerrig på hva dette vil gjøre med skriftspråket vårt på sikt, ikke i like stor grad skremt over at vi i framtida ikke vil være i stand til å kommunisere forståelig med tekst.

.

Jeg får prøve å svare begge litt kort: Nå er det jo folk i tråden som svarer at de er fristet til å kommentere språket når de gir avslag på en søknad, men likevel ikke gjør det og jeg tror det er slik det forholder seg på de fleste arbeidsplasser. Jeg tror ikke ungdom flest forstår at det er språket, eller mangel på sådan, som gjør at de ikke får jobben. Hadde de vært så språkbevisste, ville vi ikke hatt denne diskusjonen. 😉

Jeg sier heller ikke at FB bare har en negativ effekt, men selv om det å få en ny arena å uttrykke seg på er en Bra Ting, tror jeg fremdeles mange slike sosiale nettsteder der få har noe å melde og dårlig språk å melde det på er med på å forringe språket, i det lange løp.

Og ang. studenter. Jeg kjenner flere som jobber på høyskoler/univeritet og har ikke inntrykk at at språket til store deler av studentkullene er så mye å rope hurra for heller. Mulig de fleste tjueåringer har klart å legge fra seg sms-språket, men det er fremdeles mye å ta tak i.


Jeg er forresten ikke sikker på at all denne ytringsfriheten som plutselig får så mange arenaer å boltre seg på bare er til det gode. Folk starter jo blogger om de mest meningsløse ting og og det er null krav til verken innhold eller språklig nivå noen steder. Det er vanskelig for ungdom å forstå hva som er en god tekst og hva som er en dårlig tekst når mesteparten av det de omgås faktisk er tekster langt under pari.

OK, nok sutring for i kveld. *knirk*

Enig med Rine!

Jeg har aldri begrunnet et skriftlig avslag med dårlig fremstillingsevne, men jeg har svart på en og annen mail med "nå er jeg litt usikker på hva du prøver å komme frem til?", og det er vel ekvivalenten til .

Derimot har jeg informert på telefon flere ganger at det er veldig mye større sjanse for å få napp når man både presenterer seg, unngår å avbryte den man snakker med, og har tenkt vagt gjennom hva man skal si før man ringer.

(Evnen til å briljere skriftlig er ikke nødvendig for å jobbe for meg. Derimot er evnen til å kunne kommunisere svært essensiell for å få jobbe mer enn en gang. Disse jobbene "på gølvet" er nok ikke spesielt høystatus, men de håndterer mye (latterlig) dyrt utstyr, og ikke minst svært farlig utstyr.)

Mange av de som skriver et elendig norsk, med både forkortelser og flust med stave- og språkfeil, skriver i utgangspunktet ikke mer enn de må. Jeg får inn de mest sløve jobbsøknader som tenkes kan - og enda har de både eksempler i boka, og eksempler som jeg har gitt dem. Likevel så faller det dem helt naturlig å drite i å skrive hele søknaden med en skriftstørrelse f.eks. Størrelse 16 og størrelse 11 i en salig blanding er vel fint? Å sette navn, adresse og postnummer på samme linje går vel fint?

Disse elevene kan ikke og vil ikke skrive - og de prøver ikke å få det til heller. Hadde de prøvd å få det til så hadde de klart det formelle - men de er dritt lei, og de har funnet seg godt til rette i rollen som "den som ikke kan skrive eller lese særlig bra". Bedre å gjøre det dårlig om man ikke har prøvd enn å gjøre det dårlig når man faktisk har prøvd å få det til ikke sant?

Mange av disse elevene skriver faktisk nå, på facebook, sms og andre sosiale fora. Jeg tviler på at de skrev særlig mye før dataalderen, og jeg tviler på at de skrev bedre.

(Jeg gjentar forøvrig min påstand om at word er mer skyld i dårlig språk hos ungdom enn facebook noen gang kommer til å bli).