Facebook og dialekt

ElinM skrev:

Det er jeg enig i. Men det kan også bety at man stiller noen spørsmål om det som skjer på bl.a. facebook er positivt eller ikke. Kanskje har det lite å si for skriftspråket på sikt, kanskje har det mye å si. Det er det ikke sikkert vi lever lenge nok til å finne ut av. Tidligere har språket brukt lang tid på betydelige endringer, men det kan jo være annerledes i disse facebook-tider.

Absolutt, og det er jo også det vi gjør. 🙂

Meissa skrev:

Det er forskjell på ulike medier. Jeg ser ikke at det er uhensiktsmessig å skrive dialekt på facebook. Det er en uformell setting og man henvender seg til sine "venner" som stort sett ikke har problemer med å forstå og som svarer på samme måte tilbake.

Jeg har i hvert fall ikke noe problem med å skille mellom å skrive dialekt på msn eller snakkevinduet på facebook eller å skrive bokmål her på fp, på høgskolen eller i andre offentlige dokumenter.

Norsk språk har blitt stadig med uformelt, og bra er det vil jeg si. (Jfr det å være dis og dus.) Men tror du at denne forandringen stopper opp, eller blir man til slutt så uformell over alt at man kan tillate seg å bruke dialekt skriftlig selv i f.eks. jobbsøknader. Ut fra det enkelte forteller om ungdommer som bruker dialekt og sms-forkortelser etc i jobbsøknader kan det kanskje tyde på at de allerede ser på skriftspråket som svært uformelt, selv i sammenhenger hvor vi "gamle" mener det bør være formelt.

Da hjelper det ikke at vi "gamle" sitter her og sier at vi vet hvordan skriftspråket skal brukes i de forskjellige sammenhengene, hvis de som skal ta over forvaltningen av språket etter oss enten ikke har lært det fordi de ikke greier å se de skillene som vi ser, eller fordi de ønsker å bruke det annerledes og mer uformelt. Og da tenker jeg at vi må være bevisst på at det vi gjør faktisk er med på å påvirke utviklingen framover.

Hvordan er det logisk å tenke at det ikke er sms-forenklingen av språket som er problemet når søknadene er fulle av sms-forkortelser? Det hender jeg sukker og tenker "ungdommen nutildags", jeg er usikker på om denne muligheten til å være så ufattelig ukritisk til seg selv i alle arenaer egentlig er en god ting, det er ikke akkurat "intelligentsia" som slår meg når telefonene kommer heller, med samtaler som "halla, jeg tenkte at jeg hadde lyst til å jobbe for deg, jeg!", uten å presentere seg eller niks og nada. Samtaler som dette, "Hvor ringer du fra?" "Øøøøh. Stua?", er dessverre ikke en sjeldenhet.


Men det er kanskje en annen diskusjon.

Jeg er 28 og nekter å definere meg som "gammel", selv i språksammenhenger.

ElinM skrev:

Norsk språk har blitt stadig med uformelt, og bra er det vil jeg si. (Jfr det å være dis og dus.) Men tror du at denne forandringen stopper opp, eller blir man til slutt så uformell over alt at man kan tillate seg å bruke dialekt skriftlig selv i f.eks. jobbsøknader. Ut fra det enkelte forteller om ungdommer som bruker dialekt og sms-forkortelser etc i jobbsøknader kan det kanskje tyde på at de allerede ser på skriftspråket som svært uformelt, selv i sammenhenger hvor vi "gamle" mener det bør være formelt.

Da hjelper det ikke at vi "gamle" sitter her og sier at vi vet hvordan skriftspråket skal brukes i de forskjellige sammenhengene, hvis de som skal ta over forvaltningen av språket etter oss enten ikke har lært det fordi de ikke greier å se de skillene som vi ser, eller fordi de ønsker å bruke det annerledes og mer uformelt. Og da tenker jeg at vi må være bevisst på at det vi gjør faktisk er med på å påvirke utviklingen framover.

Nei, men det er kanskje en fordel hvis vi gamle, som ser konsekvensene, prøver å holde språket på et nivå hvor det faktisk egner seg til kommunikasjon som krever presisjon og tydelighet?

Maverick skrev:

Hvordan er det logisk å tenke at det ikke er sms-forenklingen av språket som er problemet når søknadene er fulle av sms-forkortelser? Det hender jeg sukker og tenker "ungdommen nutildags", jeg er usikker på om denne muligheten til å være så ufattelig ukritisk til seg selv i alle arenaer egentlig er en god ting, det er ikke akkurat "intelligentsia" som slår meg når telefonene kommer heller, med samtaler som "halla, jeg tenkte at jeg hadde lyst til å jobbe for deg, jeg!", uten å presentere seg eller niks og nada. Samtaler som dette, "Hvor ringer du fra?" "Øøøøh. Stua?", er dessverre ikke en sjeldenhet.


Men det er kanskje en annen diskusjon.

Det er ikke en annen diskusjon, spørr'u'mei.

Det er jo ikke noen tvil om at sånne ting henger sammen. FB er i tillegg noe ungdommen *knirk* bruker mye, så hvis man legger seg for vane å skrive ukorrekt og slurvete, vel, da påvirker det språket på alle måte, tror jeg.

ElinM skrev:

Men tror du at denne forandringen stopper opp, eller blir man til slutt så uformell over alt at man kan tillate seg å bruke dialekt skriftlig selv i f.eks. jobbsøknader. Ut fra det enkelte forteller om ungdommer som bruker dialekt og sms-forkortelser etc i jobbsøknader kan det kanskje tyde på at de allerede ser på skriftspråket som svært uformelt, selv i sammenhenger hvor vi "gamle" mener det bør være formelt.

Da hjelper det ikke at vi "gamle" sitter her og sier at vi vet hvordan skriftspråket skal brukes i de forskjellige sammenhengene, hvis de som skal ta over forvaltningen av språket etter oss enten ikke har lært det fordi de ikke greier å se de skillene som vi ser, eller fordi de ønsker å bruke det annerledes og mer uformelt. Og da tenker jeg at vi må være bevisst på at det vi gjør faktisk er med på å påvirke utviklingen framover.

Det kan jo være så enkelt som at det er en ungdomsgreie, og ikke en språkutviklingsgreie?

Jeg mener å huske at jeg skrev mange av brevene mine på dialekt da jeg var tenåring. (Skilpadda kan sikker bekrefte eller avkrefte; hun fikk brorparten av dem.) Jeg syntes det var helt naturlig og greit den gangen, selv om jeg ikke syns det som 40-åring.

Det går jo på øvelse også, sant? Jeg er veldig mye bedre til å skrive kort og konsist og formelt nå enn jeg var før jeg ble nødt til å gjøre det, men hvis man aldri føler at man er nødt...?

Teofelia skrev:

Det kan jo være så enkelt som at det er en ungdomsgreie, og ikke en språkutviklingsgreie?

Også et poeng.

"Hvordan skal det gå når denne lurvegenerasjonen her skal ta over?" er ikke noen ny bekymring fra eldsterådet, akkurat.

Tja, ungdommer fra resten av Europa skriver pokkern så mye bedre søknader enn de norske.

Maverick skrev:

Det går jo på øvelse også, sant? Jeg er veldig mye bedre til å skrive kort og konsist og formelt nå enn jeg var før jeg ble nødt til å gjøre det, men hvis man aldri føler at man er nødt...?

Jeg er ikke helt overbevist om at "kort og konsist" er min styrke akkurat.

Men formell behersker jeg godt, det skal jeg ha.

Maverick skrev:

Det går jo på øvelse også, sant? Jeg er veldig mye bedre til å skrive kort og konsist og formelt nå enn jeg var før jeg ble nødt til å gjøre det, men hvis man aldri føler at man er nødt...?

Ja, øvelse er viktig. Jeg tror at flere av de som skriver fullt av skrivefeil, forkortelser og med dialektuttrykk, kanskje ikke hadde skrevet noe i det hele tatt dersom vi ikke hadde sosiale medier på internett. Jeg tror ikke skriftspråket deres hadde blitt noe bedre av det.

ElinM skrev:

Norsk språk har blitt stadig med uformelt, og bra er det vil jeg si. (Jfr det å være dis og dus.) Men tror du at denne forandringen stopper opp, eller blir man til slutt så uformell over alt at man kan tillate seg å bruke dialekt skriftlig selv i f.eks. jobbsøknader. Ut fra det enkelte forteller om ungdommer som bruker dialekt og sms-forkortelser etc i jobbsøknader kan det kanskje tyde på at de allerede ser på skriftspråket som svært uformelt, selv i sammenhenger hvor vi "gamle" mener det bør være formelt.

Da hjelper det ikke at vi "gamle" sitter her og sier at vi vet hvordan skriftspråket skal brukes i de forskjellige sammenhengene, hvis de som skal ta over forvaltningen av språket etter oss enten ikke har lært det fordi de ikke greier å se de skillene som vi ser, eller fordi de ønsker å bruke det annerledes og mer uformelt. Og da tenker jeg at vi må være bevisst på at det vi gjør faktisk er med på å påvirke utviklingen framover.

Vel, jeg kan ikke være sikker på hvordan språket utvikler seg, men jeg antar at formelt skriftspråk vil være gjeldene på høgskoler og universiteter i lang tid framover samt at jeg har inntrykk av at interessen for språk er på vei opp, også blant unge - på tross av Mavericks erfaring med det motsatte. Jeg har egentlig svært vanskelig for å tro at jobbsøknader på dialekt er et utbredt problem. I hvert fall ikke til stillinger litt opp i systemet.

Jeg synes denne tråden vitner om svært lite tillit til dagens ungdom og det er litt urettferdig fordi mange av dem er eller kommer til å bli skikkelige folk. Det er i hvert fall lite hensiktmessig å bekymre seg over dagens ungdom. Bare spør Sokrates. Han uttalte seg svært tvilende til datidens ungdom for 2000 år siden og vi ser jo hvordan det gikk.

Om språket skulle endre seg drastisk i den retning som du skisserer er det svært lite vi kan gjøre med det og språkformene vil være hensiktsmessig for de som bruker språket. Det er vi som stort sett må tilpasse oss.

Zulu skrev:

Ja, øvelse er viktig. Jeg tror at flere av de som skriver fullt av skrivefeil, forkortelser og med dialektuttrykk, kanskje ikke hadde skrevet noe i det hele tatt dersom vi ikke hadde sosiale medier på internett. Jeg tror ikke skriftspråket deres hadde blitt noe bedre av det.

Det tror ikke jeg, uten annet datagrunnlag enn at jeg ikke forventer at blårussen i Asker er de som havner i de mest praktiske yrkene uten behov for skriftlig dialog.

Maverick skrev:

Tja, ungdommer fra resten av Europa skriver pokkern så mye bedre søknader enn de norske.

Noe som også kan ha sammenheng med at den type kommunikasjon gjerne er mer formell i de fleste andre land enn i Norge.

Teofelia skrev:

Det kan jo være så enkelt som at det er en ungdomsgreie, og ikke en språkutviklingsgreie?

Helt klart, men jeg fikk nå inntrykk av at det ikke bare var ungdommen som skrev dialekt på facebook. Jeg er ikke aktiv på facebook, så jeg vet faktisk ikke selv, jeg leser bare det som er skrevet om dette i denne tråden.

Og hva mener du forresten med ungdom? Min bestemor kalte de på 70 for ungdom, mens jeg kaller Maverick for "gammel".

ElinM skrev:

Og hva mener du forresten med ungdom?

Alle som er minst 15 år yngre enn meg, så klart.

Maverick skrev:

Det går jo på øvelse også, sant? Jeg er veldig mye bedre til å skrive kort og konsist og formelt nå enn jeg var før jeg ble nødt til å gjøre det, men hvis man aldri føler at man er nødt...?

Teofelia skrev:

Jeg er ikke helt overbevist om at "kort og konsist" er min styrke akkurat.

Men formell behersker jeg godt, det skal jeg ha.

Nå gikk jeg brått fra å være ganske kjepphøy til å krympe meg, jeg også, gitt. Plutselig ble jeg usikker på hva alle årene på forum og Facebook og what not har gjort med meg! Med mitt språk! For eksempel føler jeg jo trang til å putte inn smileys etter annenhver setning. Snakk om å møte seg sjøl i døra! (Og "Kort og konsist" er ikke mitt mellomnavn heller, kan man trygt si. )

For å fortsette på Teofelias generasjonspoeng, så er det ikke helt uvanlig at ungdommer som er svært så språkinteressert skriver tekster på et ganske så stilsikkert dialektpåvirket eller smslignende-språk bare for å opponere litt mot the Establishment. Har jeg hørt.

Og selvfølgelig, ElinM, det er ikke stillinger "opp i systemet" det søkes på hos meg, nei. 🙂

Derimot tror jeg at hvis man venter med å lære seg å skrive en ok søknad eller å presentere seg på telefon til man får muligheten til å søke på en jobb litt opp i systemet, vel, lykke til. 🙂