Facebook og dialekt

Jeg har heldigvis ikke mange venner som skriver dialekt på FB, for jeg syns det er noe pes å lese - spesielt siden de to jeg har, som gjør det, tilfeldigvis er trøndere. Trøndersk gjør seg ikke skriftlig.

Jeg skriver dialekt på facebook av og til - spørs hvem jeg "snakker" med. Om andre tenker at det er vanskelig å lese, barnslig, at de får problemer med å ta meg alvorlig - vel, det tar jeg ikke så tungt. Utruli nok så e eg faktisk norsklerar, hehe.

Personlig så tror jeg at ord boka i word står for en langt større del av våre håpe fulles skrive feil enn dialekt skriving gjør. Word har en hang til og ønske ord delinger, å og/å-regler har ikke word det minste peiling på.

Hvis mine fbvenner ikke klarer å lese mine statusoppdateringer anser jeg det for å være deres problem. Jeg skriver på bokmål, dialekt og nynorsk, alt etter formen, men aller mest dialekt fordi fb for meg er et muntlig fora.

Så dialekt er barnslig?
Bli voksen!

Jeg skriver ofte på dialekt på Facebook. Som regel ikke statuser, men når jeg kommenterer egne statuser eller venners statuser, så skriver jeg som regel på dialekt hvis de har samme dialekt som meg.

Karamell skrev:

Jeg har en følelse av at det er mest rogalendinger og trøndere som skriver dialekt. Stemmer dette med virkeligheten?

Det er midt inntrykk og. Jeg har ennå til gode å se noen skrive østlandsdialekt på enten FB eller nettforum.

Karamell skrev:

Jeg har en følelse av at det er mest rogalendinger og trøndere som skriver dialekt. Stemmer dette med virkeligheten?

Og nordlendinger.

Jeg gidder aldri å lese dialektinnlegg

..Og jeg reagerer når jeg leser statuser på bokmål hos mine med-rogalendinger som jeg vet skriver dialekt ellers. Syns fort det blir snålt og upersonlig (selv om det ikke trenger å være det). Selv skriver jeg som regel statuser på dialekt, men bokmål dersom jeg skriver til folk som ikke deler samme dialekten som meg. Har ingen problemer med å skrive bokmål ellers, men anser ikke facebook som en veldig formell greie.

Ke då dialekt liksom?

Karamell skrev:

Jeg har en følelse av at det er mest rogalendinger og trøndere som skriver dialekt. Stemmer dette med virkeligheten?

Ikke min virkelighet, her skriver nordlendingene også på dialekt.

Jeg synes det er skikkelig tulllete å skriver på dialekt og det kunne virkelig ikke falle meg inn å gjøre det.

Hattifnatten skrev:

"Eg lige isje at maen e på foball."
Det er vitterlig noe litt barnslig over en slik skrivemåte.

Men det er ikke dialekten som gjør det utsagnet der barnslig.
Jeg synes ikke dialekt er verre enn alle skrivefeilene folk stør om seg med, og i enkelte tilfeller kan man jo ikke være sikker på om folk skriver på dialekt eller om de rett og slett ikke har kommet lenger enn til å skrive lydrett?
Næsj, jeg liker at folk skriver riktig, men FB er jo ikke en arena der det er spesielt viktig og kanskje er det greit også? Folk som mest sannsynlig aldri uttrykker seg skriftlig i andre sammenhenger, tør å gjøre det på FB, og det blir jo for dumt å kritisere dem. Det bekymrer meg likevel at "alt" er lov på FB, for det er i alle fall ingen grunn til å tro at rettskrivningskunnskapene, som vel har vært i fritt fall lenge, får noe oppsving med sosiale medier.

Jeg skriver dialekt i sms, chat(om jeg snakker med noen med samme dialekt som meg, som også skriver dialekt), jeg har også fbstatuser på dialekt om det passer seg slik. Å skrive bokmål ellers er ikke noe stort problem.

Det jeg imidlertid ikke er spesielt stor fan av er forkortelser, og alle disse koz og klemz, zminke og gud vet hva.

(også syns jeg plutselig at dialekt ble et veldig rart ord etter å skrevet det så masse.)

Teflona skrev:

Jeg synes det er rart når folk over 14 skriver på dialekt.

Dixie Diner skrev:

Uansett hvor? Jeg ser på meg selv som ganske så grammatisk "oppegående", men når jeg skriver sms eller chatter med mine venninner (som prater samme dialekt) eller min mor, føles det mer naturlig å ta det på dialekt siden vi da "prater". Jeg synes det er helt greit at folk synes det er en uting å skrive på dialekt samme hvor og hvorfor, men jeg blir litt oppgitt når man skal bli sett på som fjern og barnslig og whatever fordi man sms-er på dialekt med moren sin.

Jeg svarer selv om det ikke var meg du spurte, jeg.

Jeg for min del stusser alltid når folk skriver til meg på dialekt. Litt sånn "hvorfor har de lyst til å kommunisere på det viset der?" En person jeg omgås litt perifert, skriver alltid sine SMS på dialekt, og jeg synes alltid det er temmelig sært, i betydningen: jeg legger alltid merke til det og reagerer på det. Jeg vet jo at hun er en oppegående dame, så jeg vet jo at hun ikke er barnslig eller dum av person, men jeg synes det er rart at hun velger en (i mine øyne) så barnslig og dum kommunikasjonsform.

Jeg skriver på dialekt på FB, de aller fleste av mine FB-venner er nordlendinger, så jeg regner med de forstår meg helt utmerket.
FB er for meg privat og da er dialekt helt greit. Samme gjelder forøvrig i tekstmeldinger og chat.

Altså, stort sett kommuniserer jeg på bokmål (er trønder). Det er fordi jeg har en god del bekjente og venner som ikke er trøndere, og de hadde ikke hatt sjans i havet til å forstå noe hvis jeg skulle skrevet slik jeg virkelig snakker (fæ itj lov sjøh). Da blir det for dumt å skrive trånnhjæmsdialekt-trøndersk, siden jeg ikke snakker sånn. Derfor har jeg da stort sett lagt meg til bokmål for å kunne tekkes alle.
Det handler ikke om at jeg skjemmes over dialekta mi, og jeg holder hardt på å snakke den slik den virkelig er, men siden jeg ønsker at alle skal ha sjans til å forstå meg blir jeg nødt til å moderere meg. Jeg kan godt skrive, enten på sms eller fb noe ala "kjæm snart æ!" eller "så søt ho e", men lengre haranger må foregå på noe mer riksmål enn som så.

Det som er så himla traurig å lese er setninger a la:
Glæ sæij såmm en unge tart å kåmm hjæm
(Gleder seg som en unge til å komme hjem)
Altså, hva er det som skjer her med såmm, kåmm og sæij, det uttales jo akkurat likedan hvis man skriver som, kom og seg...?

Stålt storesøster (og plenty hjerter) som tekst til et bilde. Hvorfor dra inn en Å her?

Det er for meg noe helt annet å skrive på dialekt på et forum. Da virker man ganske enkel i grunn. Så jeg hopper glatt over slike innlegg, når de en sjelden gang dukker opp.

Her kom det en fin en:

tru deijnn e åpen faktizk? ikke 100% sekkert men

Krinoline skrev:

Her kom det en fin en:

tru deijnn e åpen faktizk? ikke 100% sekkert men

Jeg reagerer kun på den zen midt inni der, ellers så er det jo helt kurant å forstå.

Krinoline skrev:

Det som er så himla traurig å lese er setninger a la:
Glæ sæij såmm en unge tart å kåmm hjæm
(Gleder seg som en unge til å komme hjem)
Altså, hva er det som skjer her med såmm, kåmm og sæij, det uttales jo akkurat likedan hvis man skriver som, kom og seg...?

Stålt storesøster (og plenty hjerter) som tekst til et bilde. Hvorfor dra inn en Å her?

Akkurat denne skjønner jeg, det er ser litt corny ut.

Jeg ser ikke poenget. Hvorfor er det mer uformelt å skrive på dialekt? Jeg synes overhodet ikke det er noe koselig at folk skriver til meg på trøndersk. Hva skal jeg få ut av det? En fellesskapsfølelse?

Det hender at jeg skriver dialektuttrykk, men da er det for å få frem et poeng eller noe. Ikke for at stilen skal være med uformell eller hyggelig.