Er hijaben kvinneundertrykkende?

Det kunne ikke ramle meg inn å bytte navn fordi mitt var ukjent på stedet.

Zoe sier mye relevant. Nabojenta på 8 der vi bodde før prata jeg mye med, men "plutselig" fikk hun på seg hijab og prata ikke mer med meg. Selv om det virket som om hun hadde lyst.

Jeg byttet etternavn fordi jeg var lei av at mitt gamle måtte staves i alle sammenhenger. Det slipper jeg nå. :enkel, og på sidespor i debatten:

Iset skrev:

Nå skal ikke jeg gjør dette til en diskusjon om etternavn, men jeg skjønner ikke helt hvorfor kvinner føler dette presset? Jeg har aldri følt noe press om å skifte etternavn, ikke har noen venner av meg hatt det presset heller (vi har hatt diskusjoner på dette). Hvorfor føler man press fordi noen andre kvinner gjør noe man selv ikke vil?

Jeg synes dette er et litt spennende tema. Jeg tror det er forventet at kvinner skal skifte til mannens etternavn når man gifter seg. Om man ikke gjør det kan man møte press fra mannens familie om at det bør man gjøre. I de aller fleste familier vil nok diskusjonen roe seg etter en tid. Men å skifte etternavn, er du gal?

Men med mindre hijab brukes som en fashionstatement vil vel grunner som kultur, religion, familie eller mannen være kvinnerundertrykkende?

Mitt problem i forhold til hijab, er at den for mange muslimske kvenner og jenter ikke noe man kan velge selv om man vil gå med. I følge Islamsk Råd Norge (som ikke representerer alle norske muslimer, men i følge seg selv i hvert fall 60.000 av ca 80.000) er det et religiøs påbud for muslimske kvinner å bære hijab. Et påbud som retter seg bare mot kvinner (og jenter) har jeg problemer med å se på som noe annet enn kvinneundertrykkende. Jeg kan gjerne forsvare muslimske kvinners rett til å bære hijab, men da må de også ha retten til det motsatte.

Da jeg fikk mitt første barn var jeg ikke gift med barnets far. Dermed skulle han hatt mitt etternavn. For å si det enkelt fikk jeg føle det med eierskap og etternavn hardt på kroppen og det endte med at barnet fikk fars navn.

Ut fra Rus artikkel ser jeg at det igjen fremheves at hijab er en ny mote blant en del muslimske kvinner. Den er ikke forankret i Koranen, den oppsto på slutten av 70-tallet. Omtrent samtidig med at man begynte å tråkke rundt i Che Guevarra t-skjorter og palestinaskjerf her og ut fra samme idé: Å kle seg i en mote som fremhever et standpunkt man har.

Igjen - hvis det er noe man velger selv å gjøre og at man faktisk er fri til å ta dette valget er det helt uproblematisk. Hvis man på noe vis presses så er det ikke uproblematisk.

JA.

Embs skrev:

Mitt problem i forhold til hijab, er at den for mange muslimske kvenner og jenter ikke noe man kan velge selv om man vil gå med. I følge Islamsk Råd Norge (som ikke representerer alle norske muslimer, men i følge seg selv i hvert fall 60.000 av ca 80.000) er det et religiøs påbud for muslimske kvinner å bære hijab. Et påbud som retter seg bare mot kvinner (og jenter) har jeg problemer med å se på som noe annet enn kvinneundertrykkende. Jeg kan gjerne forsvare muslimske kvinners rett til å bære hijab, men da må de også ha retten til det motsatte.

Nemlig.

Det er irrelevant om enkelte/mange kvinner bruker hijab frivillig så lenge så utrolig mange er i den situasjonen Embs beskriver overfor.

Jeg synes man gjør seg bare dum når man er veldig opptatt av hvor frie enkelte muslimske kvinner er i sine liv.

Skal man la være å ruste opp det psykiatriske hjelpeapparatet for ungdom fordi "ungdommer fleste er blide og glade og har sunn psyke"?
Skal man ikke ha fokus på vold mot kvinner fordi "kvinner flest har snille ektemenn"?

Vårt kvinnesolidariske standpunkt burde være å hjelpe til med så sette fokusen på hvor uendelig mange muslimske jenter og kvinner som opplever sin frihet begrenset i moderat til alvorlig grad.

Jeg sa det i forrige debatt og jeg sier det her også: Det at det er mange kvinner som ikke undertrykkes i en gruppe betyr ikke at man ikke skal ta skikkelig tak i de som faktisk blir undertrykket i den gruppen.

Dette er et religiøst hodeplagg, ikke et kulturelt plagg. Det er undertrykkende hvis man er tvunget til å bære det, ikke hvis man selv mener dette er en fin måte å ære gud på. Men så kan man selvsagt spørre seg om det finnes frie valg, om ikke valg er internalisert og man har fått så mange tydelige signaler på hva slags kvinner som ikke dekker hodet. Jeg synes det er vanskelig å si klart hva som er kvinneundertrykkende eller ikke i fht hijab, det er jo vel så undertrykkende/invaderende at majoriteten bestemmer hva minoriteten skal og ikke skal i fht utseende.

På den annen side ønsker jeg faktisk ikke å vite hva slags tro folk har når jg møter offentlige tjenestemenn. Jeg ønsker ikke at andre skal vite noe om min tro eller ikke-tro heller.

Jeg leste denne kommentaren i Dag og Tid forleden: Hijab og rasjonalitet

Absolutt liberalitet fører til illiberalitet. Godtek ein alt, vil til sist ingenting vere fritt.

I papirversjonen av Dag og tid var det dessuten en fin for og mot gjennomgang: Hijab: Tøystykke eller islamist-symbol? (Lena Larsen vrs. Walid al-Kubaisi)

Zoë skrev:

Vårt kvinnesolidariske standpunkt burde være å hjelpe til med så sette fokusen på hvor uendelig mange muslimske jenter og kvinner som opplever sin frihet begrenset i moderat til alvorlig grad.

Nemlig! Så utrolig bra sagt.

Madam Mim skrev:

På den annen side ønsker jeg faktisk ikke å vite hva slags tro folk har når jeg møter offentlige tjenestemenn. Jeg ønsker ikke at andre skal vite noe om min tro eller ikke-tro heller.

Veldig godt poeng.

Jeg fant en veldig interessant kronikk om dette:

Den sanne historien om slør og skaut i islam

allium skrev:

Men hvor frie er egentlig valgene våre?

Jeg er sikker på at den gjennomsnittlige tenåringsjenta du ser på gaten, med diger dunjakke, pinetrange olabukser, stoffsko og høysåte på hodet tror hun har valgt antrekket helt selv fordi hun synes det er fint.

Enig.
Jeg er av den personlige oppfatning at de fleste som går rundt i sommervarmen i burka eller hijab eller hva det nå måtte være neppe gjør det fordi de virkelig sterkt ønsker å ha det litt varmere. Men for å tas seriøst i denne debatten må man hele tiden sette inn forbeholdet om at det kan finnes noen kvinner der ute som sterkt ønsker av helt fri vilje og egen overbevisning å gå i hijab.

Selvsagt er man under mer eller mindre påvirkning, uansett kristen, muslim, tenåring eller hva man nå er preget av i det livet man lever i.

Men som et minimum så må man få lov til å velge selv å følge en mote slavisk eller ikke. Vil man ta av seg Miss Sixtybuksa (eller hva som er moderne nå for tiden), så får man lov til det uten at noen skuler hjemme. Det må være minstekravet for hijab også hvis man skal si at den ikke er undertrykkende.

Jeg synes siste avsnitt i kronikken Line* lenket til var tankevekkende:

KATASTROFEN ER AT MANGE intellektuelle støtter på en indirekte måte denne fronten som er ledet av disse to fanatiske lærde: Ved å støtte bruk av hijaben, deres symbol, støtter de islamistene. Med gode hensikter for å støtte religionsfrihet plasserer disse norske intellektuelle seg på samme ståsted som islamistene og påskynder de reaksjonære og kvinneundertrykkende kreftene.

Jeg kjenner islam for dårlig til å vite om alt i kronikken stemmer, men den var veldig interessant.