Eg hadde, merkelig nok, ingen katastrofetankar. Men eg var litt urolig pga. framværet av sånne tankar. Det _måtte_ jo vere eitt eller anna?
Når eg tenker tilbake, så hadde me ein veldig fin dag. Litt kjipt at det vart så lite tid til å snakke med kvar enkelt gjest. Eg følte egentlig at eg ikkje snakka skikkelig med nokon den dagen, berre vasa rundt. Men det er vel litt mykje å håpe på når selskapet varar fire timar, me har minst to timar ved bordet og det var på det meste 50 gjester.