Hvorfor tok hun hans navn og ikke omvendt?

Ingen av alternativene. Vi har begge like "uvanlige navn", men det klang best i rekkefølgen hvor hans kom sist. Han tok jo mitt etternavn til mellomnavn og han bruker det også. Først hadde jeg ikke tenkt å ta hans navn overhodet - trodde ikke han kom til å ville ta mitt da han kommer fra et konservativt hjem hvor de syns det er helt idiotisk at han har tatt mitt som mellomnavn. Vi liker å hete det samme og er flinke til å benytte begge navnene.

Ville bryte med min fars navn
og
Fordi han er mann

Kunne beholdt mellomnavnet mitt som eneste etternavn, men ville ha min manns sitt navn også fordi jeg føler meg tilknyttet det navnet også nå.
Han ville ikke ha flere navn fordi han har så mange fra før.

Jeg hadde et -sen navn med en mindre vanlig stavemåte. Det var både kjedelig og irriterende.

Jeg hadde ingen ønske om å bryte med min fars navn, men jeg distanserer meg mer enn gjerne fra enkelte elementer i familien min så det var nok et element det også.

Mannen min var nesten imot et navnebytte og var den som insisterte på at mitt pikenavn ble med som mellomnavn.

Jeg tok hans navn fordi han ikke greide å uttale mitt. Den norske Kj-lyden er en tungebrekker for ikke-nordmenn. Jammen godt jeg ikke heter Kjersti. 😉

Jeg var ung og dum og syntes det var dødsromantisk å ta mannens navn. I tillegg var det bare han i hans familie som hadde det etternavnet, og så kom jeg og så var vi to. (🙄)

Mitt etternavn var greit nok, men jeg har aldri savnet det.

Det mangler alternativet "midlertidig sinnsforvirret". Evt. ung og dum, som Liven kaller det.

Jeg byttet ikke fordi mitt var kjedeligere, men fordi mannens er mer skjeldent.
Er selv fra gård, så om vi noen gang flytter dit tror jeg det blir å ta mitt opprinnelige etternavn som hovedetternavn på oss alle, og mannens som mellomnavn. Men dette er ikke helt sikkert.

Lille Ru skrev:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal stemme.
Vi har jo endret begge to, til en kombinasjon av våre navn.
En kompromiss-løsning vi begge er fornøyd med.

Samme gjorde vi.
Men vi hadde begge sen-navn, så å slå sammen etternavnene hadde blitt helt kårni (Olsen-Nilsen liksom ), så løsningen ble at vi slo sammen mitt relativt uvanlige mellomnavn med min manns etternavn med en bindestrek. Og vips så har vi samme navn, uten at folk ikke kjenner oss igjen.
Det var en veldig kjekk løsning for oss, som vi begge er konfortabel med. I jobbsammenheng og i treningssammenheng blir forøvrig mannen min kun kalt fornavn + mitt mellomnavn, og han synes det er veldig greit. Det synes jeg faktisk er veldig hyggelig.

Jeg byttet fordi jeg ikke hadde noen særlig tilknytning til mitt eget. Hans navn er mer uvanlig enn mitt gamle, men mitt var mye finere.

Svarte annet

Det var viktig for meg at alle i familien skulle ha same etternavn. Da eg var gravid med Storesøster hadde me diskusjonar om etternavn. Eg ville gjerne at barnet skulle ha mitt etternavn sist. Mannen ville gjerne at barnet skulle ha hans etternavn sist. Uansett skulle me alle ha same etternavnskombinasjon til sjuande og sist.

Løysninga vart ein slags loddtrekkning. Dagen før ultralyd bestemte me oss for at dersom det vart jente, skulle ho ha mannen sitt etternavn sist og mitt som mellomnavn. Og omvendt om det var gut.

No har alle fire den same etternavnskombinasjonen. For oss var det like naturleg at mannen skulle ta mitt etternavn som mellomnavn som at eg skulle ta han sitt etternavn som etternavn.

Eg er knytta til navnet mitt og det irriterer meg når andre ikkje brukar begge etternavn på oss. Eg heiter ikkje Bergensis Hansen. Eg heiter Bergensis Olsen Hansen

Det er vel sånn det er tradisjonelt sett.

Bergensis skrev:

Eg heiter ikkje Bergensis Hansen. Eg heiter Bergensis Olsen Hansen

Bra du har et litt orginalt fornavn sier nå jeg.

Jeg har aldri likt pikenavnet mitt. Det er et urkjedelig og tungt -sennavn. Min mann sin familie er de eneste i Norge som heter dette. Jeg har alltid syntes det er hyggelig at alle i familien heter det samme (konservativ? Moi?) - så da var det ikke med spesielt tungt hjerte jeg droppet pikenavnet mitt til fordel for gubben.

Tradisjonsmenneske, derfor mannens navn. Har pikenavnet som mellomnavn nå.

Jeg ville ha bare ett etternavn (jobber i barnehage, og synes det er ille med unger som har både fire og fem navn...). Bestemte meg for å ta det navnet det var færrest av i Norge - begge var godt under 100, men gubben sitt hadde vel en god del færre...

Lurer samtidig på hva som skjer når et par med fire navn hver får unger...får da det barnet gjerne alle fire etternavna da???

Vi hadde veldig spesielle navn begge to, men for oss var det egentlig ikk noe alternativ at han tok mitt navn. Dels så har han barn fra før med hans navn og i tillegg er han eldste sønn til den eldste sønnen (osv) i en gammel adelig (utenlandsk) familie.

maribo skrev:

Lurer samtidig på hva som skjer når et par med fire navn hver får unger...får da det barnet gjerne alle fire etternavna da???

A fikk et fornavn og vårt felles etternavn, så han skal slippe å plages med så mange navn.

Jeg gikk på skole med en med fire fornavn og fem etternavn. Slitsomme greier.

Joika skrev:

Bra du har et litt orginalt fornavn sier nå jeg.

Eg er irriterande gjennomsnittleg, som vanleg🙄