Nettroll

Jeg er temmelig sikker på at min blogg er trollefri. :nazi på tilgang:

Surre skrev:

Er det lenge siden et troll var her og leste blogger?

Ja, det er en stund siden. Trollet hadde sneket seg inn på min liste også noe som har ført til vanntette skott på bloggen gitt.

Jeg husker forresten ikke nicket til trollet lenger, for de som lurte. 🙂

:gullfisk:

Vår histore med minstemann var det noen som stilte seg skeptiske til.. Jeg forklarte derimot at andre brukere har sett minstemann, og jeg la ut bilder av meg og han sammen o.l. ( datomerking i hjørnet. Er ikke noe geni, så noen som sikkert kan forfalske det også.. ) Er det en ting du ikke orker så er det å ta en slik runde i tillegg når du har sykt barn/ tragiske hendelser i livet ditt som du deler på nett.

Regel nr en er vel å sende blomster/gave om barnet eller personen ligger syke på sykehuset/ hjemme. Kan/vil ikke personen redegjøre for hvor de ligger er dette et stort tegn. Men dog, den er ikke idiotsikker 😉

Koma skrev:

Ang. troll, så synes jeg det er greit at det outes eller hintes litt åpenlyst for oss som ikke har så god trollradar. Jeg hadde på ett tidspunkt ett troll på kontaktlisten min med lesetilgang til bloggen, det var ikke noe hyggelig å få vite.

Jeg er som deg Koma. Etter at noen andre lure har avslørt vedkommede på bakrommet, og trollinga fortsatt ikke gir seg, mener jeg det er greit å ta det ut.

Altså les tydelig: ikke ved første mistanke - men når de o'kloke administratorene og moderatorene har blitt enige om at her er det noe muffins, synes jeg det er greit å oute.

Har vi noen forumregler for dette forresten?
:er litt som vimsen og nemi:

Forvirret igjen. Har du noen konkrete mistanker nå, tink?

Blondie skrev:

Forvirret igjen. Har du noen konkrete mistanker nå, tink?

Nei - og nei. Dere må selvsagt selv velge om dere tror jeg snakker sant.
Jeg er stort sett den siste som får med meg når noe så spennende skjer.
Naiv og uten mistanke.

Jeg tenker altså på dersom man får en mistanke - hypotetisk sett, og nå er jeg ikke ironisk eller mystisk. Så bør det avklares på bakrommet, varsle til modder og gi vedkommende beskjed om eventuell mistanke. De fleste vil vel gi seg her.

Dersom ikke - så mener jeg at allmennheten bør få beskjed.

@Blondie: Takk for at du spurte, håper det er litt mindre tåkete nå?!

Superior skrev:

Vår histore med minstemann var det noen som stilte seg skeptiske til.. Jeg forklarte derimot at andre brukere har sett minstemann, og jeg la ut bilder av meg og han sammen o.l. ( datomerking i hjørnet. Er ikke noe geni, så noen som sikkert kan forfalske det også.. ) Er det en ting du ikke orker så er det å ta en slik runde i tillegg når du har sykt barn/ tragiske hendelser i livet ditt som du deler på nett.

Regel nr en er vel å sende blomster/gave om barnet eller personen ligger syke på sykehuset/ hjemme. Kan/vil ikke personen redegjøre for hvor de ligger er dette et stort tegn. Men dog, den er ikke idiotsikker 😉

Det er det som er litt kjipt for de som kanskje ønsker å bevare litt anonymitet også. Som kanskje ikke ønsker å delta på treff eller lignende. Man blir ekstra sårbar der andre har erfart at "folk hadde nok trodd at jeg er et nettroll, men heldigvis er det noen som har møtt meg i RL". For det har jo flere sagt her i tråden.

Hva om de ikke hadde noe ønske om å delta på treff? Hva om de følte at bevaring av en viss anonymitet i RL var en forutsetning for å kunne dele på nett? Tenk på alle de finingene som kanskje ville ha blitt skvist ut av FP i spekulasjoner og trolljakt.

Jeg synes det er dumt dersom man skal la grad av anonymitet være vanntesten her. En ting er jo at noen tror noe er usant etc. Men trollanklager handler jo også mye om hvilken intensjon man tillegger folk. Og det som i utgangspunktet er et godt råd om å "ikke mate trollet" blir da i realiteten utfrysing av en høyst reell person i en høyst reell krise.

Er det virkelig verdt det? Må vi knuse noen egg underveis for å lage omelett? Er det å få has på et og annet troll så verdifullt at vi glatt ofrer noen av oss?

Jeg er veldig enig i det du sier her:

Er det en ting du ikke orker så er det å ta en slik runde i tillegg når du har sykt barn/ tragiske hendelser i livet ditt som du deler på nett.

Jeg har forøvrig også blitt mistenkt ved et par anledninger. (Uten at jeg vil være så respektløs å påstå at mine og dine erfaringer er like ellers. Tro for all del ikke det!) En av gangene var det i grunnen ikke så ille. Jeg hadde nemlig gjort noe så uvanlig (dengang) som å dra hjem noen timer etter en fødsel. Dum og glad som jeg var startet jeg en tråd på DOL om at sønnen min hadde blitt født den natten/morgenen. Ungen sov, jeg var stolt og hadde nok ropt det fra hustakene om jeg hadde giddet å klatre opp dit.

Resultatet var jo masse spekulasjoner. Dette var jo før tidlig hjemreise ble noe flere gjorde. Og hva for en mor var jeg egentlig, som satt ved dataen så kort etter fødselen? Hvis det i det hele tatt hadde vært noen fødsel. Nei, en nybakt mor oppfører seg nok ikke slik. Hun blir på sykehuset i 3 dager og fokuserer all sin oppmerksomhet om amming og baby i de første ukene. Selvsagt. Jeg var nok fake. I en periode etter det ble innleggene mine om barnet og familien min som regel fulgt av en anonym "verden vil bedras"-kommentar. Heldigvis hadde jeg noen fininger i det forumet å støtte meg til. Litt kjipt var det jo allikevel.

Men det er overhodet ingenting i forhold til å bli mistenkeliggjort når det føles som om livet går i stykker rundt deg.

Så der synes jeg vi skal være ekstra forsiktige og respektere at folk har forskjellige grenser og ønsker mtp. privatliv. Når de står til knes i en krise. Kanskje spesielt i forhold til barns medisinske tilstander, behandlinger etc. Man blir sårbar på en helt annen måte i en sånn situasjon enn man gjør ved f.eks. en gledelig begivenhet som barnefødsel og lignende.

Om det å ha noen som har truffet en irl er en forutsetning for ikke å anses som et troll, så sliter jeg...Det velger jeg ofte å la være, fordi min anonymitet står litt sterkt for meg. Noen ganger gjør jeg det likevel, treffer folk altså, har hatt lyst på, men ikke praktisk klart å komme meg på strikketreff her, f.eks. Pr i dag har ingen truffet meg. Så om noe "ekstraordinært" skulle skje i livet mitt da, så ville jeg risikert å bli ansett som et oppmerksomhetssykt troll... Får satse på at livet går sin faste, trygge gang da...

Å kunne dele sine kriser med noen er faktisk en av faktorene for å ri av krisene, og komme seg videre. Å skulle bære alle utfordringer og bekymringer alene, inni seg kan noen ganger bli for mye. Å få det ned skriftlig, slik som her er det også god terapi i. Derifra til å tro at noen er troll er kanskje å dra det for langt.
Jeg er definitivt ikke flink til å avsløre troll, og kommer gjerne med velmente råd, og klemmer...så noen ler nok godt iblant. 😮 Allikevel så har det hendt at enkeltes historier og meninger har vært så på viddene at selv jeg har begynt å få øynene opp for at nå, nå blir jeg kanskje lurt.

Har jeg troll på kontaktlisten min? Jeg har ikke fått hint.

kie skrev:

Det er det som er litt kjipt for de som kanskje ønsker å bevare litt anonymitet også. Som kanskje ikke ønsker å delta på treff eller lignende. Man blir ekstra sårbar der andre har erfart at "folk hadde nok trodd at jeg er et nettroll, men heldigvis er det noen som har møtt meg i RL". For det har jo flere sagt her i tråden.

Hva om de ikke hadde noe ønske om å delta på treff? Hva om de følte at bevaring av en viss anonymitet i RL var en forutsetning for å kunne dele på nett? Tenk på alle de finingene som kanskje ville ha blitt skvist ut av FP i spekulasjoner og trolljakt.

Jeg synes det er dumt dersom man skal la grad av anonymitet være vanntesten her. En ting er jo at noen tror noe er usant etc. Men trollanklager handler jo også mye om hvilken intensjon man tillegger folk. Og det som i utgangspunktet er et godt råd om å "ikke mate trollet" blir da i realiteten utfrysing av en høyst reell person i en høyst reell krise.

Er det virkelig verdt det? Må vi knuse noen egg underveis for å lage omelett? Er det å få has på et og annet troll så verdifullt at vi glatt ofrer noen av oss?

Jeg er veldig enig i det du sier her:
Jeg har forøvrig også blitt mistenkt ved et par anledninger. (Uten at jeg vil være så respektløs å påstå at mine og dine erfaringer er like ellers. Tro for all del ikke det!) En av gangene var det i grunnen ikke så ille. Jeg hadde nemlig gjort noe så uvanlig (dengang) som å dra hjem noen timer etter en fødsel. Dum og glad som jeg var startet jeg en tråd på DOL om at sønnen min hadde blitt født den natten/morgenen. Ungen sov, jeg var stolt og hadde nok ropt det fra hustakene om jeg hadde giddet og klatre opp dit.

Resultatet var jo masse spekulasjoner. Dette var jo før tidlig hjemreise ble noe flere gjorde. Og hva for en mor var jeg egentlig, som satt ved dataen så kort etter fødselen? Hvis det i det hele tatt hadde vært noen fødsel. Nei, en nybakt mor oppfører seg nok ikke slik. Hun blir på sykehuset i 3 dager og fokuserer all sin oppmerksomhet om amming og baby i de første ukene. Selvsagt. Jeg var nok fake. I en periode etter det ble innleggene mine om barnet og familien min som regel fulgt av en anonym "verden vil bedras"-kommentar. Heldigvis hadde jeg noen fininger i det forumet å støtte meg til. Litt kjipt var det jo allikevel.

Men det er overhodet ingenting i forhold til å bli mistenkeliggjort når det føles som om livet går i stykker rundt deg.

Så der synes jeg vi skal være ekstra forsiktige og respektere at folk har forskjellige grenser og ønsker mtp. privatliv. Når de står til knes i en krise. Kanskje spesielt i forhold til barns medisinske tilstander, behandlinger etc. Man blir sårbar på en helt annen måte i en sånn situasjon enn man gjør ved f.eks. en gledelig begivenhet som barnefødsel og lignende.

kie - i min verden er det et kvalitetsstempel å ha vært vurdert til troll på dol minst én gang.

kie: jeg er veldig enig i det du skriver..

Men jeg kan bare svare for meg selv, at jeg ikke hadde noen problemer med anonymiteten. Jeg ville at alle skulle vite det, så alle kunne gjøre det de kunne for å hjelpe ( blodgivning o.l. )
Men jeg forstår helt tankegangen din..

Milfrid skrev:

Jeg er fullstendig , har gullfiskhukommelse og hadde aldri oppdaget et troll som diktet på seg et liv. Jeg har null styr på hvem som er hvem her inne i særlig grad, og hadde garantert gått fem på om noen begynte å dikte opp et tragisk liv. Men troll som bare skriver provoserende innlegg for å starte en krangel, er rimelig lette å spotte.

Kirsebær skrev:

Jeg er egentlig et troll, men jeg liker å bruke lang tid på å opparbeide tillitt først.

Smart - tre år er ingenting når det gjelder å opparbeide seg tillit. Ikke slå til før du er sikker på at du har oss alle i din hule hånd.

Superior skrev:

kie: jeg er veldig enig i det du skriver..

Men jeg kan bare svare for meg selv, at jeg ikke hadde noen problemer med anonymiteten. Jeg ville at alle skulle vite det, så alle kunne gjøre det de kunne for å hjelpe ( blodgivning o.l. )
Men jeg forstår helt tankegangen din..

Jeg skjønner godt at du valgte å gjøre det sånn, altså. Jeg vil på ingen måte angripe folk for å være mindre anonyme.

smilefjes skrev:

kie - i min verden er det et kvalitetsstempel å ha vært vurdert til troll på dol minst én gang.

smilefjes skrev:

kie - i min verden er det et kvalitetsstempel å ha vært vurdert til troll på dol minst én gang.

Apropos DOL-troll: Husker du - og andre som hang der for 10 år siden -
Mislykket? H*n opererte med et annet nick også (glemt det), og var hårreisende miserabel og selvmedlidende. Var nødt til å oute nå altså.

Jepp.
Jeg chattet også en del med Thale.