Er offentlig ansatte bortskjemte?

Jeg synes det er vanskelig å svare på dette fordi det er enorme variasjoner både i offentlig og privat sektor. Det er klart mange offentlig ansatte er underbetalte, dessverre, men mannen min, f.eks., gikk opp over 100 000 i lønn når han nå gikk over fra privat næringsliv til en statlig virksomhet. Jeg må innrømme at jeg ser fram til mer familievennlige arbeidsbetingelser i tillegg, for det har de definitivt i hans nye jobb: mer forutsigbare arbeidsdager, sommertid, kortere arbeidstid også i vinterhalvåret, overtidskompensasjon mm.

Jeg jobber i det private, har like lang utdanning som mannen og tjener 300 000 mindre (og enda er min lønn relativt høy til kultursektoren å være). Vi brukte et departement som utgangspunkt da vi skulle redefinere arbeidsbetingelsene våre i fjor, og var da så heldige at vi kunne kopiere en del goder: sommertid, kortere arbeidsdager i "vintertiden" enn før, mulighet for å bruke én arbeidstime i uka til trening for å nevne noe. Det er også relativt generøs kompensasjon for pålagt overtid, vil jeg si.

Hasselnøtt skrev:

Jeg er nok en av dem som synes mange i det offentlige har et overdrevent syn på hvor lukurativt det er i det private. Lønna er bedre, men ellers er det ikke flust av goder i de mange små private bedrifter rundt omkring. Det er gratis overtidsarbeid, det er permisjoner uten lønn og det er foreldrepenger direkte fra nav uten opptjening av feriepenger osv. Dessuten er det permitteringer, nedbemanning og slettes ikke like trygt som i det offentlige. Min erfaring (jeg har jobbet både privat og offentlig, flere arbeidsgivere) er at tempo ikke akkurat er lavere i det private heller. Kravet til inntjening og effektivitet er vel så stort der - for ikke å si større.

Veldig enig med deg.
Jeg har nå jobb i det offentlige, og har jobbet i det offentlige i snart to år.
Tidligere har jeg bare jobbet i det private, innen flere næringer. Aldri før har jeg hatt overtidsbetaling feks. I det private har det alltid blitt forventet at jeg skulle stille opp gratis for mye diverse på kveldstid. Jeg har også bedre lønn nå enn jeg hadde da, så jeg klager ikke på lønna mi.

Jeg har opplevd konkurser, og det unner jeg ingen. Det å pakke ned sin egen arbeidsplass er utrogig vondt.

Det jeg liker best med å ha jobb i det offentlige er at alt er så utrolig ryddig når det kommer til personalet. Når det kommer til regler og rettigheter er det veldig klart og greit hva som er riktig, og det er veldig godt å forholde seg til.

Samtidig kjenner jeg at jeg syns vi er litt bortskjemt, nettop fordi det er mange som har gått veien før oss og sørget for de regler og rettigheter som gjelder den dag i dag. Slik at vi heller kan fokusere på å gjøre jobben vår i arbeidstida i stedet for å krangle med sjefen om å få overføre ferie til neste år feks.

him skrev:

Jeg har jobbet både i offentlig sektor og privat. Det er fordeler og ulemper med begge deler. Og det er en "urban legend" i det offentlige om at alle i det private tjener 600.000 i året - minst!!

Alle i det private tjener ikke det nei, det har du helt rett i. Jeg kommer fra handelsnæringen, som absolutt har mye å strekke seg på i forhold til lønn ennå, samtidig som det har kommet seg veldig.

Det jeg har litt problemer med i dag er at folk flest ikke skjønner hvorfor vi var villige til å gå til streik for en bedre pensjonsavtale. Ved å jobbe for bedre lønninger, bedre avtaler, bedre pensjoner jobber vi også for rekruttering til yrkene innenfor statlig og kommunal sektor. Vi trenger både sykepleiere, hjelpepleiere, assistenter, lærere, førskolelærere, renholdere, sekretærer, ledere osv i offentlig sektor i årene fremover, men om alle "godene" uthules vil det bli smått med rekruttering til disse yrkene i årene fremover.

Og hvem skal passe meg når jeg blir gammel da???? 😱

Perhonen skrev:

http://vgd.no/samfunn/politikk-norsk/tema/1482353/tittel/offentlig-ansatte-er-litt-bortskjemte-folk-fordi
Derimot er det en overflod av gratisarbeid og gratismøter. Hvor mange andre er det som jobber på kveldstid for vanlig lønn pluss 26 kroner i kveldstillegg når man tidligere på dagen har vært på arbeid fra 0700-1600. Overtidstilleggene er borte, planlagt overtid er egentlig ikke tillat ergo har en eller annen gjøk bestemt at den skal bli enda dårligere betalt enn før.

Jeg har ikke jobbet i det offentlige, men mitt inntrykk er at de sutrer over urettferdighet som er minst like vanlig i det private.

Ja i min bransje er det veldig vanlig å stille opp å jobbe på ukurante arbeidstider. Det kommer i tillegg til den normale arbeidstiden selvfølgelig. Jeg har i vinter jobbet minst 1-2 kvelder i uka fram til 18-19 tida. Det er noe som vi ikke regner som overtid, men som vi tar det igjen som avspasering. Og avspassering får man vel som offentlig ansatt også, selv om man ikke får overtidsbetalt?

Mitt inntrykk fra folk jeg kjenner, er at arbeidstiden generelt er kortere (37,5 mot 40 timers uke). Forholdene er mer ordnede mht personalpolitikk - dvs man har flere rettigheter. De har lavere pensjonsalder og bedre pensjonsordning enn de fleste. I tillegg har de en arbeidsplass som knappest er påvirket av svingninger i økonomien. Hvor mange i det offentlige opplever nedbemanninger? Jeg har opplevd fire runder i min yrkeskarriere. Det har ikke rammet meg heldigvis, men jeg har mistet mange gode kollegaer på den måten. Vi har vel normalt bedre lønn, men det må vi betale i en mer usikker arbeidsplass på mange måter.

Jeg synes ikke de er spesielt bortskjemte, men jeg synes det er mye klaging. Jeg har gått fra privat til offentlig, og det blir en vurdering av mange faktorer hva som er mest lukurativt, men mer klaging i det offentlige, det er det. Det er ikke grenser for hvilke frynsegoder folk tror man har hatt i det private og hvordan det er å ha en stilling der.

Jeg har jobbet både i det private og i det offentlige. Jeg har aldri jobbet så mye som nå, som offentlig (fylkeskommunalt) ansatt. Og lønna er betydelig lavere. Men jeg trives, og sutrer slett ikke. 😀

Jeg må bare skrive at jeg har jobbet i både privat og offentlig sektor. Jeg har aldri hatt lite å gjøre og føler vel at jeg jobber minst like mye i offentlig som privat. Nå har jeg jobbet i kommunen i over ett år og har vel aldri jobbet så mye som jeg gjør nå ... så bortskjemt 🙄

apan skrev:

Jeg synes ikke de er spesielt bortskjemte, men jeg synes det er mye klaging. Jeg har gått fra privat til offentlig, og det blir en vurdering av mange faktorer hva som er mest lukurativt, men mer klaging i det offentlige, det er det. Det er ikke grenser for hvilke frynsegoder folk tror man har hatt i det private og hvordan det er å ha en stilling der.

Må si meg veldig enig med deg i dette. Til tider er det usedvanlig mye klaging desverre. Synes det som regel er de som ikke har vært i det private som klager over hvor ille det er men heldigvis er det i grunnen få som klager.

Claire skrev:

Jeg har jobbet både i det private og i det offentlige. Jeg har aldri jobbet så mye som nå, som offentlig (fylkeskommunalt) ansatt. Og lønna er betydelig lavere. Men jeg trives, og sutrer slett ikke. 😀

Jeg har gjort begge deler, er i det offentlige nå og har aldri hatt så behagelige dager før.

Jeg har også erfaring fra både offentlig og privat sektor, ulike typer arbeid i begge leire. Min erfaring er at det er vanskelig å si noe generelt om forskjellen. Det er lettere å sammenligne ett yrke med ett annet, selv om også dette er vanskelig. Det er jo så mange variabler som bestemmer, og man har jo svært ulike krav og forventninger til hva som er bra eller ei.

Jeg jobber som lærer nå, og av alle de yrkene jeg har hatt er dette helt klart det travleste (og kanskje også det kjekkeste og mest givende).

Privat sektor er kjempestor og omfatter også et mer eller mindre lutfattig organisasjonsliv, der man tjener to femti og en IFA, mens man jobber døgnet rundt uten tariffavtaler. Jeg har jobbet både i det offentlige og det private og tror jeg har funnet en god jobb til å kombinere med småbarn. Grei lønn, masse frihet og fleksibilitet, stor sikkerhet, gode utviklingsmuligheter og ansvar i form av at jobben hviler på meg og at alt blir hva jeg gjør det til.

Jeg er underordnet og tjener mer nå enn jeg gjorde som sjef med ansvar for folk og penger.

Jeg har kun jobbet i det offentlige og er nok en av de som til tider har trodd at gresset var så mye grønnere på den andre siden. Privat avlønning har vært tabu, man får aldri vite hva folk i privat sektor tjener, mens det står oppslag på billboards hele byen rundt under forhandlingene hva en sykepleier tjener i året. Det gjør ikke klagingen mindre tror jeg, at det skal være en slik hemmeligholdelse rundt det hele.
Det er jo relativt flat struktur i det offentlige, hvor stort sett ansiennitet og utdannelse vekter i forhold til lønnssetting, mens det i det private er litt mer "lønn som fortjent". Det tror jeg mange av oss i offentlig sektor gjerne hadde hatt hos oss også. I allefall i min stilling. Det er mye som skiller på ytelsesgrad, og ingenting som skiller på lønn.
Det finnes goder i det private man kunne tenkt seg å hatt, men aldri likevel om jeg hadde byttet bort tryggheten jeg har i min jobb. Så får man heller klage litt av og til da, det stikker nok ikke så dypt likevel, summa sumarum.

Skvetten skrev:

Jeg har gjort begge deler, er i det offentlige nå og har aldri hatt så behagelige dager før.

Ja, ikke sant! Vil ikke si at dagene er avslappende, men jeg blir ofte forbløffet når lærere fremstiller yrket som så utrolig mye mer stressende enn de fleste andre yrker. Vel er det litt i overkant travlet i perioder (slik som nå) men vi har jo, snart , en lang sommerferie + avspasering å se fram til. Med tanke på den, synes jeg ikke at vi bør klage så mye.

Jeg er lærer og har aldri ment at jeg har et mer stressende yrke enn andre. Det går i bølgdaler som alle andre yrker. Og med 14 års erfaring så er det jo mange ting som går lettere og bedre enn tidligere. Det jeg blir oppgitt over er at så mange som IKKE er lærere mener at vi bare har ferie.

Jeg innrømmer glatt at hadde det ikke vært for feriene så hadde jeg ikke giddet å være lærer, tror jeg da... Jeg trives veldig godt, men det er jo klart at feriene er en stor gulerot. Og det er veldig praktisk i forhold til barn.

rine skrev:

Hvor i all verden jobber du?

Jeg er en av disse som på dugnad produserer ca 40% av den maten du spiser

Jeg alltid jobbet i privat næringsliv i forskjellige bransjer med to unntak. MEns jeg var i min første svangerskapspermisjon så ble hele min avd. "outsorcet" som det heter på fint og alle ble oppsagt. Jeg har opplevd nedskjæringer før men de har aldri rammet meg og opplevd oppturer også med bonuser etc.
Etter svangerskapspermisjonen hadde jeg et 6 mnds engasjement i Bergen kommune. Fin overgang fra permisjons livet til jobblivet igjen med tanke på arbeidstid etc. Det var først når jeg begynte i private igjen at jeg så den store forskjellen. Kan jo være tilfeldig men tempoet og den følelsen at vi jobbet for eksistensen gir en annen "drive".

Offentlig sektor er jo kjempestor og på ingen måte ensartet. Jeg jobber i staten, tjener ganske godt, har betalt lunsj, kan avspasere alt jeg jobber mer enn 37,5 timer i uka og har fleksitid. Jeg får også velferdspermisjon for planleggingsdager i barnehagen og SFO, ingen blir sur på meg når jeg bruker opp alle sykt barn-dagene eller ønsker å starte min nye jobb med å gå ut i fødselspermisjon (i alle fall sier de det ikke til meg hvis de er sure). Og ikke minst: jeg blir omplassert, ikke oppsagt når jobben min slutter å eksistere.

Jeg synes på mange måter jeg er litt bortskjemt på min arbeidsplass.

Anne C skrev:

Jeg er lærer og har aldri ment at jeg har et mer stressende yrke enn andre. Det går i bølgdaler som alle andre yrker. Og med 14 års erfaring så er det jo mange ting som går lettere og bedre enn tidligere. Det jeg blir oppgitt over er at så mange som IKKE er lærere mener at vi bare har ferie.

Jeg innrømmer glatt at hadde det ikke vært for feriene så hadde jeg ikke giddet å være lærer, tror jeg da... Jeg trives veldig godt, men det er jo klart at feriene er en stor gulerot. Og det er veldig praktisk i forhold til barn.

Jeg tenker som deg. Klart jeg har det lettere nå med mange års erfaring på baken (bokstavlig talt ) enn da jeg var nyutdannet. Likevel kan jeg ikke huske at jeg slet spesielt da heller. (Sikkert fordi jeg ikke hadde barn da...) Jeg tenker også at feriene er en gulrot, men jeg er ikke hundre prosent sikker på at jeg hadde valgt annerledes om de forsvant. Jeg liker også variasjonen man har i læreryrket. Jeg har utrolig stor grad av selvbestemmelse, (mye mer enn jeg hadde da jeg jobbet i u.skolen iallfall) og det gir meg mye å jobbe med elevene. Jeg kan være oppriktig frustrert og forbannet på dem mange ganger, men jeg savner dem alltid og synes det er ganske trist siste skoledag når jeg vet at jeg kanskje aldri får treffe en del av dem igjen.

Floksa skrev:

Jeg er en av disse som på dugnad produserer ca 40% av den maten du spiser

Lages Helnøtt på dugnad?

rine skrev:

Ja, ikke sant! Vil ikke si at dagene er avslappende, men jeg blir ofte forbløffet når lærere fremstiller yrket som så utrolig mye mer stressende enn de fleste andre yrker. Vel er det litt i overkant travlet i perioder (slik som nå) men vi har jo, snart , en lang sommerferie + avspasering å se fram til. Med tanke på den, synes jeg ikke at vi bør klage så mye.

Jeg er så innmari enig med deg altså. Klart det er travelt nå og da men på ingen måte det tempoet jeg er vant med fra det private. Nyter både de travle og de mindre travle dagene og synes jeg har det glimrende.

Skvetten skrev:

Jeg er så innmari enig med deg altså. Klart det er travelt nå og da men på ingen måte det tempoet jeg er vant med fra det private. Nyter både de travle og de mindre travle dagene og synes jeg har det glimrende.

Jeg er enig med dere begge, og er storfornøyd med konverteringen til læreryrket. Nå er jo offentlig sektor mye mer enn det, og som Teofelia sier er det vanskelig å si noe generelt. Men bare at det man faktisk får velferdspermisjon for planleggingsdager i barnehagen, er for eksempel noe jeg aldri fikk i det private, måtte avspasere. Fri for å gå til legen fikk jeg heller ikke (dog prøver jeg nå å legge det utenom undervisning), måtte avspasere. Forutsigbar arbeidsmengde og mulighet til i stor grad selv å styre egen tid, som Rine er inne på, er andre fordeler iallfall jeg opplever. Ingen kunder som ringer og maser og gjør at jeg må avlyse livet mitt de neste tre ukene.