Abort

Uke 16, TM? Ærlig talt.

Jeg synes i grunnen Skremmerns standpunkt er etisk mer forståelig enn sånne mellomstandpunkter som mange har. Man mener at alt liv er like mye verdt, og abort er drap. Ergo er abort bare forsvarlig hvis morens liv er i fare eller hvis fosteret har skader som er uforenlig med liv. Punktum. Det er et prinsipp som har ganske grusomme konsekvenser, som en blomstrende illegal abortindustri, men det er et fullt ut forståelig standpunkt. ("The first thing a principle does is to kill someone.")

Jeg synes derimot at ideen om å nemndprøve alle aborter er helt avskyelig. En system med nemnder som skal prøve om kvinner har gode nok grunner til å ta abort, VIL nødvendigvis føre til at noen kvinner som virkelig trenger en abort enten ikke får aborten innvilget (de kan f.eks. ha grunner som de ikke klarer å fortelle noen) eller ikke engang tør å søke. Igjen er dette et glimrende grunnlag for en illegal abortindustri.

I mitt hode er det stor forskjell på et knapt påbegynt livsemne og et ferdig utviklet menneske med bevissthet, hukommelse og levd liv, og jeg mener at den som alt er født, må ha forrang for det som kanskje kan bli en gang. Moren må ha juridisk forrang for fosteret innenfor en rimelig tidsgrense (f.eks. 12 uker), og den eneste som kan bestemme hva som er gode nok grunner til abort, er den gravide kvinnen. Derfor må vi ha selvbestemt abort.

Vimsen skrev:

Uke 16, TM? Ærlig talt.

Jeg har argumentert for hvorfor.

Jeg er for dagens abortlovgivning. Ikke fordi jeg synes abort er fint og flott, men fordi absolutt alle andre alternativer er så mye dårligere.

Jeg skjønner meg ikke på de fleste abortmotstandere, må jeg innrømme. Jeg skjønner for eksempel ikke logikken mange legger frem i denne diskusjonen.

Jeg kan skjønne de som mener at abort er drap og som er mot en hver form for abort. (Som i den Irlandske tankegangen.) Jeg kan skjønne at noen mener at også det ufødte barnet har livets rett og vil beskytte det nesten for en hver pris. Det er ikke ulogisk å mene at livet begynner ved unnfangelsen, og at det å fjerne et foster er like ille som å drepe et barn. Jeg støtter ikke denne tankegangen selv, men jeg kan forstå den og sympatisere med den.

Det jeg ikke skjønner er tendensen til å mene at bare de mødrene som fortjener det skal få ta abort. Den tankegangen som får folk til å si ting i retning av "man får ta ansvar for sine handlinger". Hva har mødrene med saken og gjøre, lurer jeg på? Poenget med å forby abort må jo nødvendigvis, slik jeg ser det, være å beskytte liv, ikke å moralisere. Er barn liksom er "straff" man må påta seg hvis man ikke er moralsk oppegående nok?

Hvorfor synes for eksempel mange det er greit å ta abort så lenge prevensjonen sviktet, men ikke dersom man unnlot å bruke prevensjon? Hva har det å si for fosteret? Selvsagt er det tragisk og fælt at noen er så ansvarsløse at de ikke bruker prevensjon når de ikke ønsker å bli gravid, men et barn er da ikke noe man skal "straffes med" fordi man er uansvarlig? Og har et foster som ble unnfanget fordi kondomet sprakk egentlig noe mindre livets rett enn det fosteret som ble unnfanget fordi foreldrene var ansvarsløse og ikke gadd ta på kondomen i utgangspunktet?

Og hvorfor spiller det noen rolle hva moren følte etter aborten? Er det relevant for det aborterte fosteret om moren sørget eller var likgyldig etter inngrepet? Jeg kan godt være enig i at det er veldig betenkelig, for ikke si moralsk forkastelig, at noen tar den ene aborten etter den andre tilsynelatende uten å la seg affisere, og jeg har null respekt for slike folk. (Eller ville hatt null respekt for dem, hvis jeg noen gang hadde møtt noen slike.) Men det er ikke det samme som at jeg ønsker å lovregulere adferden.

For meg virker det hull i hodet å skulle ha en nemd som avgjorde hvorvidt jeg var moralsk oppegående nok til å få innvilget en abort. "Ja, fru Teofelia: De har uten tvil levd et rent og aktverdig liv og overholdt prevensjonsplikten, så Deres barn innvilger vi Dem retten til å ta livet av". I motsetning til: "Nei, frøken Teofelia. Du er en slumse som glemmer pillene dine i tide og utide, så ungen din fortjener ikke bedre enn å bli født av en mor som deg. Du får jammen ta den straffen du fortjener."

Jeg ser ganske enkelt ikke logikken, innrømmer jeg.

~TM~ skrev:

Jeg har argumentert for hvorfor.

'

Ideen er like avskyelig uansett.

Jeg ser at dette med ei nemd kanskje ikke er så lurt allikevel. Man lærer mens man diskuterer.

~TM~ skrev:

- det er direkte middelaldersk, kvinnefiendtlig og smaker av Bush & Co.

Det er vel noe av det beste Bush har gjort som president, å forby aborter i tredje trimester.

~TM~ skrev:

Jeg har argumentert for hvorfor.

Ja, jeg ser det.
Likevel: ærlig talt.

Iset skrev:

'



Jeg ser at dette med ei nemd kanskje ikke er så lurt allikevel. Man lærer mens man diskuterer.

Nei, men hva er alternativet? Totalforbud? Hvor stor må risikoen for at mor skal dø være for at abort skal foretas? Må legene (og hvilke leger) være sikre på at hun dør hvis ikke fosteret fjernes, eller må det bare være en sjanse for det? Jeg ser ikke noe godt alternativ til dagens lov.

Teofelia skrev:

Hvorfor synes for eksempel mange det er greit å ta abort så lenge prevensjonen sviktet, men ikke dersom man unnlot å bruke prevensjon? Hva har det å si for fosteret? Selvsagt er det tragisk og fælt at noen er så ansvarsløse at de ikke bruker prevensjon når de ikke ønsker å bli gravid, men et barn er da ikke noe man skal "straffes med" fordi man er uansvarlig? Og har et foster som ble unnfanget fordi kondomet sprakk egentlig noe mindre livets rett enn det fosteret som ble unnfanget fordi foreldrene var ansvarsløse og ikke gadd ta på kondomen i utgangspunktet?

Og hvorfor spiller det noen rolle hva moren følte etter aborten? Er det relevant for det aborterte fosteret om moren sørget eller var likgyldig etter inngrepet? Jeg kan godt være enig i at det er veldig betenkelig, for ikke si moralsk forkastelig, at noen tar den ene aborten etter den andre tilsynelatende uten å la seg affisere, og jeg har null respekt for slike folk. (Eller ville hatt null respekt for dem, hvis jeg noen gang hadde møtt noen slike.) Men det er ikke det samme som at jeg ønsker å lovregulere adferden.

Jeg syns ikke abort ved prevensjonssvikt er greit. Vi vet alle at prevensjon kan svikte og når vi velger å ha sex må vi også velge å ta sjansen på at en graviditet kan oppstå og med de konsekvenser dette medfører seg. Ergo; er man ikke klar til å bli forelder på noen som helst måte, så har man heller ikke sex. Er dermed ikke sagt at man må beholde barnet og jeg er så absolutt for at man skal begynne å pushe adopsjon som et reellt alternativ til abort. Noe det ikke gjøres i dag, som også er forståelig med dagens strenge regelverk rundt adopsjoner.


Følelsene til mor er nødvendigvis ikke så relevante etter en abort, men forståelsen for hva hun har gjort er det. Etter min mening så tar man ikke abort mer enn en gang, gjør man det så kan man umulig ha forstått hva det er man driver på med. Det burde absolutt vært en grense på to aborter pr pers. Da har man en for dumskap og en for uflaks og holder ikke det så er det tough luck.

Teofelia skrev:

Jeg er for dagens abortlovgivning. Ikke fordi jeg synes abort er fint og flott, men fordi absolutt alle andre alternativer er så mye dårligere.

Jeg skjønner meg ikke på de fleste abortmotstandere, må jeg innrømme. Jeg skjønner for eksempel ikke logikken mange legger frem i denne diskusjonen.

Jeg kan skjønne de som mener at abort er drap og som er mot en hver form for abort. (Som i den Irlandske tankegangen.) Jeg kan skjønne at noen mener at også det ufødte barnet har livets rett og vil beskytte det nesten for en hver pris. Det er ikke ulogisk å mene at livet begynner ved unnfangelsen, og at det å fjerne et foster er like ille som å drepe et barn. Jeg støtter ikke denne tankegangen selv, men jeg kan forstå den og sympatisere med den.

Det jeg ikke skjønner er tendensen til å mene at bare de mødrene som fortjener det skal få ta abort. Den tankegangen som får folk til å si ting i retning av "man får ta ansvar for sine handlinger". Hva har mødrene med saken og gjøre, lurer jeg på? Poenget med å forby abort må jo nødvendigvis, slik jeg ser det, være å beskytte liv, ikke å moralisere. Er barn liksom er "straff" man må påta seg hvis man ikke er moralsk oppegående nok?

Hvorfor synes for eksempel mange det er greit å ta abort så lenge prevensjonen sviktet, men ikke dersom man unnlot å bruke prevensjon? Hva har det å si for fosteret? Selvsagt er det tragisk og fælt at noen er så ansvarsløse at de ikke bruker prevensjon når de ikke ønsker å bli gravid, men et barn er da ikke noe man skal "straffes med" fordi man er uansvarlig? Og har et foster som ble unnfanget fordi kondomet sprakk egentlig noe mindre livets rett enn det fosteret som ble unnfanget fordi foreldrene var ansvarsløse og ikke gadd ta på kondomen i utgangspunktet?

Og hvorfor spiller det noen rolle hva moren følte etter aborten? Er det relevant for det aborterte fosteret om moren sørget eller var likgyldig etter inngrepet? Jeg kan godt være enig i at det er veldig betenkelig, for ikke si moralsk forkastelig, at noen tar den ene aborten etter den andre tilsynelatende uten å la seg affisere, og jeg har null respekt for slike folk. (Eller ville hatt null respekt for dem, hvis jeg noen gang hadde møtt noen slike.) Men det er ikke det samme som at jeg ønsker å lovregulere adferden.

For meg virker det hull i hodet å skulle ha en nemd som avgjorde hvorvidt jeg var moralsk oppegående nok til å få innvilget en abort. "Ja, fru Teofelia: De har uten tvil levd et rent og aktverdig liv og overholdt prevensjonsplikten, så Deres barn innvilger vi Dem retten til å ta livet av". I motsetning til: "Nei, frøken Teofelia. Du er en slumse som glemmer pillene dine i tide og utide, så ungen din fortjener ikke bedre enn å bli født av en mor som deg. Du får jammen ta den straffen du fortjener."

Jeg ser ganske enkelt ikke logikken, innrømmer jeg.

Flott skrevet, Teofelia, og helt enig!

Spesielt det jeg uthevet i teksten har jeg tenkt på flere ganger.

nolo skrev:

Nei, men hva er alternativet? Totalforbud? Hvor stor må risikoen for at mor skal dø være for at abort skal foretas? Må legene (og hvilke leger) være sikre på at hun dør hvis ikke fosteret fjernes, eller må det bare være en sjanse for det? Jeg ser ikke noe godt alternativ til dagens lov.

Nei, si det. Det er ikke så lett. Men jeg synes ikke loven fungerer så bra idag, med tanke på alle som tar abort. Det er snakk om vanvittige tall.

Jeg er for abort etter dagens lovgivning, selv om jeg nok aldri ville tatt abort selv. Likevel ser jeg at det for andre kan det være den beste - og noen ganger den eneste - løsningen.

Jeg er for selvbestemt abort. Jeg er også for senabort i de tilfeller der fosteret har alvorlige avvik som ikke er forenlig med liv.

Jeg er vel for selvbestemt abort, men synes likevel at det er vondt å høre om unge kvinner som kanskje har tatt både to og tre aborter.
Jeg mener at kvinnen bør få skikklig veiledning uderveis, slik at hun er klar over at det er god hjelp å få om hun forandrer mening. Kaskje to-tre samtaler med personer i det offentlige?Får dem det under prosessen?
Utrolig vansklig diskusjon dette, man har egne verdier men klarer likevell å sette seg inn i andre sine situasjoner....

Sitron skrev:

Det er vel noe av det beste Bush har gjort som president, å forby aborter i tredje trimester.

Abort i 3.trimester er jeg enig i at er forkastelig.
Men at den samme Bush som noe av det første han gjorde var å stoppe tilskudd til Famileplanleggingskontor som hjalp folk å ta abort så er det ille.
I et land hvor da faktisk har et økende problem med tenåringsgraviditeter så løser det ikke noe å tro at å preike om avholdenhet er nok.
Familieplanleggingskontorene gjorde faktisk andre ting en å oppfordre til abort, me siden de mistet bevilgningene måtte de legges ned.

Jeg er enig med TM og ser ikke på det som så stort problem med å øke grense til 16 uker.
Kvinnen må selv få bestemme og ikke være avhengig av at hun bor i riktig del av landet for å kunne få det gjennomført.
Det er faktisk ikke alle som er klar over at de er graivid første dag etter forventet mens....
Det har jeg selv erfart, da jeg hadde en SA i uke 16 uten å være klar over at jeg var gravid, men minsten var jeg i uke 8 før jeg ble klar over det. Og da var det tilfeldigheter egentlig som fikk meg til å ta en test.

Sitron skrev:

Jeg mener at man skal være med på den prosessen som man går gjennom, ja. Jeg tror at en del vil få en aha-opplevelse når de ser fosteret i do, fremfor at det bare plutselig ikke er noe der. Ikke at de nødvendigvis skal angre, men at de kanskje da tenker gjennom konsekvensene det får å ha ubeskyttet sex. for ja, de fleste som blir gravide blir ikke det når de bruker prevensjon på korrekt vis.

Så langt på vei tar man ikke medisinsk abort, at man ser et stort foster ligge i do. På samme måte som med kirurgisk blør man i mange dager, det er klumper og slim, og ved en medisinsk abort vil man nok føle/se større klumper.
Jeg synes ikke dette er et argument i det hele tatt, at de skal liksom føle at det er en straff og en konsekvens. Se, her i do ligger det fæle du har valgt å gjøre...
Jeg tror svært få mener at et totalforbud mot abort er et seriøst alternativ. Det vil uansett gjøres mange aborter, om ikke like mange, men på ulovlig og lyssky måte som setter kvinnens liv og helse i fare. Men det er kanskje bare til pass for dem eller?

Jeg jatter med Teofelia og Tinetoff og esme, jeg. (Særlig Tinetoff, siden hun siterer Lord Peter Wimsey.) Jeg har forståelse for dem som er totalt mot abort uansett grunn, og jeg tror ikke jeg ville tatt abort selv noen gang (unntatt av medisinske grunner), men jeg synes dagens abortlov er omtrent akkurat slik en abortlov bør være, og dersom man ønsker å få ned antallet aborter, bør man konsentrere seg om å få ned antallet uønskede svangerskap, ikke om å innskrenke muligheten til abort.

Og jeg jatter med Snipa og esme.

Mener at dagens ordning må beholdes.

Skilpadda skrev:

(...) og dersom man ønsker å få ned antallet aborter, bør man konsentrere seg om å få ned antallet uønskede svangerskap, ikke om å innskrenke muligheten til abort.

Skilpadda skrev:

dersom man ønsker å få ned antallet aborter, bør man konsentrere seg om å få ned antallet uønskede svangerskap, ikke om å innskrenke muligheten til abort.