Får din nylig fylte 18-åring reise alene til syden?

LilleRosin skrev:

Herregud så mye man skal tenke på som forelder.

Slo meg akkurat at eg tvile sterkt på at mine foreldre hadde desse refleksjonane da eg vokste opp.

For mine barn er det litt tidlig å si, men p.t. kjenner jeg at jeg kommer ikke til å nekte mine barn å reise til syden etter fylte 18 år. Frøkna har en drøm om å studere i utlandet så jeg regner med/håper inderlig at hun er selvstendig nok til å ta avgjørelser på egne vegne når hun er 18 år. Samme gjelder Mini.

De to 18 åringene jeg har i nær familie reiser i år på sine første sydenturer sammen med venner og jeg håper av hele mitt hjerte at de får en super ferie!

Jeg er jo langt unna å ha barn i den alderen, men jeg reiste selv "alene" til syden som 18-åring, og kan heller ikke se for meg at jeg skulle komme til å nekte en annen myndig å gjøre det samme.

Jeg hadde flyttet hjemmefra (til utlandet) før jeg var 18, så jeg håper da at jeg har like stor tillit til mine barn som det mine foreldre hadde til meg.

Ja, selvsagt får de reise. Men om jeg støtter dem økonomisk kommer vel mer an på hvor de skal. 😉

Er man 18 så er man myndig. Hilsen hun som dro en mnd på interrail da hun var 18.

Selvfølgelig kan man forsøke seg på en "du bor hjemme ogom du drar må du flytte ut", men det er neppe smart.

Jeg svarte forøvrig at det var en uaktuell problemstilling. Jeg håper at innen den tid er ungene så ansvarlige at det blir null problem å klippe navlestrengen og la dem fly ut i verden på egenhånd, og uten at jeg sitter hjemme med angst.

...når det er sagt så hadde neppe venninnen jeg reiste med kommet hjem i et stykke uten meg. Jeg er blondinen av oss, men det skulle en ikke trodd. Og jeg er oppdratt av en streng mor, venninnen min vokste opp i et hjem uten like mye kontroll og grenser. Jeg er bare irriterende fornuftig og flink til tenke på konsekvensene av det jeg gjør - selv etter betydelig alkoholinntak. Blir ungene som meg er jeg ikke bekymret. Blir de ikke som meg, så får jeg sørge for at de drar på tur med en som meg. 😉

Jeg kommer til å hate tanken, og kanskje til og med drive med bestikkelser for å få dem på bedre tanker, men jeg kommer nok ikke til å nekte. Nekte å betale kanskje - dersom jeg setter pris på ferimålet/ferieformålet - men ikke nekte å dra.

Tussa skrev:

Slo meg akkurat at eg tvile sterkt på at mine foreldre hadde desse refleksjonane da eg vokste opp.

Jeg reiste alene til København da jeg var fjorten uten å kjenne noen der. Så nei.

Jeg svarte vet ikke, men svaret er selvsagt ja. Jeg kan jo ikke nekte dem. Om jeg hadde satt pris på turen avhenger av hvordan de utvikler seg de neste årene og hvor de skal reise og hvem de skal reise sammen med.

Signerer forøvrig Hatifnatten og andre som understreker at friheten følger med et ansvar.

Milfrid skrev:

Blir de ikke som meg, så får jeg sørge for at de drar på tur med en som meg. 😉

Det er sååå viktig med venner som klarer å ta vare på hverandre! Enten man er på byen eller i syden eller på fest eller ... sånne venner er gull.

Hattifnatten skrev:

Å få frihet i bøtter og spann, men samtidig vite at foreldre curler og ordner opp ved hver eneste lille tabbe er ikke bra. På andre siden er det heller ikke bra med frihet og foreldre som ikke bryr seg eller følger opp med noe kontroll.

Å nekte en attenåring å reise ville jeg definitivt ikke ha gjort, men en attenåring som forventer å bli behandlet som en myndig må ha det klinkende klart for seg at det også gjelder ansvaret, ikke bare friheten.

Å, dette var godt sagt!

Det må en atteåring bestemme selv. Hun har jo alle rettigheter, men jeg hadde ikke betalt

Får og får ... Jeg påvirker jo ungene mine i den retningen jeg mener er best, nå når de er små har jeg jo en enorm makt over dem, fordi de ikke har penger, ingen mulighet til å flytte, ikke sertifikat, ikke bankkort etc Barn er helt prisgitt foreldrene, av og til når jeg leser i oppdragelsestråder, så slår det meg at foreldrene ikke virker klar over hvor stor "upper hand" de faktisk har.

Personlig kommer jeg til å fortsette med å påvirke ungene (og alle andre rundt meg!), men klart når de er 18 er vel påvirkningen to ting. Jeg kan neke å finansiere saker og ting, og jeg kan si hva jeg mener. Med andre ord, fremdeles en god del mer enn jeg har de fleste andre relasjoner.

(Nå har jo dette endt opp som en tråd på hvilken oppdragelse/behandling/oppfølging man bør gi 18 åringer. Jeg er litt usikkker på om hovedspørsmålet egentlig var: "Ville du ha likt at din 18 åring, dro på vill og hemningsløs syden festing?")

Jeg håper virkelig at jeg ikke trenger å legge meg opp i ferien til ungene mine når de er fylt 18.

Kasia skrev:

Jeg håper virkelig at jeg ikke trenger å legge meg opp i ferien til ungene mine når de er fylt 18.

Nei, det håper man jo alltid. 🙂 På akkurat samme måte som jeg håper å slippe å legge meg minst mulig opp i skolen til ungene, man håper jo at ting skal "gli" av seg selv. Og det er jo definitivt det beste. Men hvis det er ting som gjør at jeg føler at jeg burde legge meg opp i ferien til ungene når de var 18, hadde jeg gjort det.

Milfrid skrev:

, og uten at jeg sitter hjemme med angst.

Akkurat den biten er jeg ikke sikker på at jeg får til.