Billa skrev:
Det såreste, tror jeg, var når min venninne fortalte at datteren gråtende hadde tilbudt seg å betale for billetten selv. Hun var ikke invitert til en klassevenninnes bursdag. Som en av 4 (av 10). Bursdagsbarnet hadde referert til at ikke alle kunne komme fordi de ikke hadde råd. Dette er ei jente som er av dem som aldri inviteres når ikke alle jentene i klassen blir bedt. Det er i følge mammaen en evighet siden hun sist var i bursdag...
Jeg skjønner at pengene ikke strekker til altså, men det er ikke alltid sånn at barn synes noe er OK selv om det er 2 til som heller ikke er bedt.
Men vet man ikke sånn omtrentlig om det er noen barn som er litt utenfor på sånne greier? Jeg spurte på foreldresamtalen i høst om hvordan klassemiljøet er og har løpende kontakt med sfo. Også snakker jeg med frøkna om hvem hun leker med og hvem hun ikke leker med. Hvis man følger litt med underveis så vet man om dette og tar hensyn til dette når man inviterer. Jeg blir i hvert fall veldig obs når frøkna kommer hjem og forteller at den og den vil hun ikke leke med. Hvis man gjør dette gjennom året så er det jo også lettere å fange opp disse barna som ikke er like mye med, enn om man kun tar forholdsregelen: "inviter alle" en gang i året.
Jeg synes det er forskjell på den følelsen av å ikke være bedt i Ingas fødselsdag, enn den følelsen av å være den som
aldri blir bedt. Eller som ikke har noen å leke med. Den som blir valgt sist og den som går alene. Det siste her fikser man ikke ved å invitere alle en gang i året og den første må vi alle lære oss å leve med.
Vi har snakket om hvordan vi skal gjøre det om et par uker når frøkna fyller syv og vi kommer til å invitere alle jentene, men bare de av guttene som bor i samme gate som oss. Da blir det 13 unger til sammen. Det er overkommelig i stua vår hvis vi stuer vekk litt møbler og finner ett annet hus til småsøsknene.