Ruinert av begravelse?

Det er ikke etter dødsfallet lenger, er det det da? Kan man ikke søke på forhånd nå?

Jeg har prentet inn i poden at jeg ønsker en økologisk begravelse - jeg stiller testspørsmålet minst en gang i året: "Husker du hvordan jeg vil begraves?" - og det kan han svaret på, gitt.

http://www.promessa.se/

Jeg håper noen her i Norge snart klarer å tilby slike begravelser også, foreløpig er nærmeste mulighet så vidt jeg vet i Sverige. Men for meg spiller det liten rolle hvor restene av meg blir liggende, bare jeg slipper å belaste miljøet ...

Jeg kjenner til et par eldre damer som spinker og sparer opp litt på sparekontoen sin. De vil nemlig ha så de får dekket begravelsen når de dør, så de slipper belaste familien med den utgiften. Trist..

kris skrev:

http://www.promessa.se/

Dette hadde jeg aldri hørt om før, men det virket faktisk litt fint. Som du skriver, får håpe det kommer tilbud i Norge om det etterhvert.
Ellers ser jeg for meg kremasjon, og at asken spres på havet (en plass i nord). Samtidig kan det kanskje være godt for barn/familie å ha et gravsted å gå til.

Polyanna skrev:

Det er ikke etter dødsfallet lenger, er det det da? Kan man ikke søke på forhånd nå?

Jeg tror at du må ha søkt selv før du dør. Etterlatte kan ikke søke om dette på dine vegne. Jeg har flere i familien som er blitt spredd og de har ordnet det formelle i forkant selv.

Hattifnatten skrev:

Ja man må søke fylkesmannen selv. Det kan ikke gjøres på vegne av andre. Det finnes ganske strenge regler for askespredning.

I følge info fra HEF kan pårørende søke i ettertid så sant det forelå et ønske (muntlig eller skriftlig) fra avdøde.

http://www.human.no/Seremonier/Humanistisk-gravferd/Askespredning/

Hattifnatten skrev:

Det at man betaler festeavgift for reservasjon av grav er fordi man beslaglegger et ganske stort felt i flere år uten at det er i bruk og det er veldig kostbart for kommunen.

Dette synes jeg er helt idiotisk, hverken mer eller mindre. Hvordan i alle dager kan det være viktig å råtne ved siden av noen man kjenner ?
*forstårikkehvordanvissefamiliemedlemmertenker*

Men opphører avgiften da den dagen graven benyttes ? Eller er det en festeavgift gjenlevende familie må fortsette å betale på ut i evigheten...

silje skrev:

Dette synes jeg er helt idiotisk, hverken mer eller mindre. Hvordan i alle dager kan det være viktig å råtne ved siden av noen man kjenner ?
*forstårikkehvordanvissefamiliemedlemmertenker*

Gravstedet er jo for de etterlatte, ikke de avdøde, og for de etterlatte kan det jo være fint å ha f.eks. mamma og pappa, eller farmor og farfar, like ved siden av hverandre på kirkegården. Det er mye jeg ikke skjønner i manges engasjement rundt hva som skjer etter at de dør, men akkurat denne synes jeg er ganske forståelig.

Hattifnatten skrev:

Ok. Da er det endret. Jeg ser i rundskrivet at kravene for å få det innvilget er strenge. Etter død må det dokumenteres grundig. De som virkelig ønsker spredning bør ordne det med fylkesmannen på forhånd.

Ja, uten tvil enklest. Jeg vil vel tro at dersom de pårørende samlet bekrefter avdødes ønske så burde det ikke by på problemer. Allikevel er det nok lurt å ha det ordnet på forhånd, så man unngår et uenighet, diskusjoner og misforståelser i ettertid.

silje skrev:

Dette synes jeg er helt idiotisk, hverken mer eller mindre. Hvordan i alle dager kan det være viktig å råtne ved siden av noen man kjenner ?
*forstårikkehvordanvissefamiliemedlemmertenker*

Vi har 7 familiemedlemmer på samme kirkegård, de er i det minste sånn nogenlunde i nærheten av hverandre (et par under samme sten). Rent _praktisk_ er det greit å slippe å trave hele kirkegården rundt i det minste.

silje skrev:

Dette synes jeg er helt idiotisk, hverken mer eller mindre. Hvordan i alle dager kan det være viktig å råtne ved siden av noen man kjenner ?
*forstårikkehvordanvissefamiliemedlemmertenker*

Jeg kan love deg at det er veldig viktig for meg å få "råtne" ved siden av datteren min, når den tid kommer. Vi fikk ikke mange år sammen i livet, og da er det godt å vite at vårt siste hvilested blir ved siden av hverandre.

Så får nå heller du synes det er så idiotisk som du bare vil.

(Betaler gladelig et lite beløp i avgift, husker jeg ikke feil, så er det 100 kr pr år på vår gravplass)

silje skrev:

Dette synes jeg er helt idiotisk, hverken mer eller mindre. Hvordan i alle dager kan det være viktig å råtne ved siden av noen man kjenner ?
*forstårikkehvordanvissefamiliemedlemmertenker*

Men opphører avgiften da den dagen graven benyttes ? Eller er det en festeavgift gjenlevende familie må fortsette å betale på ut i evigheten...

Det har med følelser å gjøre. For pappa har det helt klart vært viktig. Da han valgte ut steinen til mamma valgte han samtidig sin egen. Det er et åpent rom på den steinen, der skal navnet hans også stå en dag. Jeg er glad for at de skal ligge sammen, selv om jeg håper det blir en stund til enda.

Jeg ønsker også å gravlegges sammen med mannen min, min store kjærlighet - ikke til døden skiller oss ad, men for bestandig.

Selvsagt så vet jeg også alle de fysiske greiene som skjer, og jeg og mannen min deler heller ikke livssyn - men for meg er det viktig likevel, og jeg tenker det må være fint for barna. Skulle jeg dø brått i dag så ønsker jeg ikke dobbeltgrav, da håper jeg at mannen min møter kjærligheten igjen - men blir vi gamle sammen så håper jeg at vi får lov til å ligge ved siden av hverandre under samme stein.

kris skrev:

Jeg har prentet inn i poden at jeg ønsker en økologisk begravelse - jeg stiller testspørsmålet minst en gang i året: "Husker du hvordan jeg vil begraves?" - og det kan han svaret på, gitt.

Gjør du virkelig det?


Jeg vokste opp med en mor som gjorde akkurat det samme med meg. Jeg måtte som barn forholde meg til diverse ønsker hun hadde rundt sin død. I voksen alder har jeg kjent på hvor vanskelig og unødvendig det var.

silje skrev:

Dette synes jeg er helt idiotisk, hverken mer eller mindre. Hvordan i alle dager kan det være viktig å råtne ved siden av noen man kjenner ?
*forstårikkehvordanvissefamiliemedlemmertenker*

Å vite at en til slutt skal hvile ved siden av en man elsket...
For noen er det en trøst når en har mistet noen kjære. For andre blir det en trøst når en tenker på (og kanskje frykter) sin egen død.

Forøvrig synes jeg man kan opptre med respekt for andres tanker i slike sammenhenger, selv om man ikke er enig eller forstår alt.

Darth skrev:

Det er et åpent rom på den steinen, der skal navnet hans også stå en dag. Jeg er glad for at de skal ligge sammen, selv om jeg håper det blir en stund til enda.

Dette synes jeg er ekkelt. At steinen liksom står der og venter på at vedkommende skal dø... Da pappa døde, la vi "barna" ned veto mot dobbeltstøtte, og heldigvis var mamma enig. Vi kjøper heller en likedan en gang i fremtiden.