Mannen har vært syk hele pinsehelgen og det er leit for ham, men han trenger jo ikke å minne meg på det hvert tiende minutt!

Sukk, stønn, akk, oi, nytt sukk, "ah, jeg har såå vondt", "nå svetter jeg skikkelig", "nå har jeg feber", "nå slutter ibuxen å virke", "jeg har så vondt i halsen", "åh, jeg har ingen matlyst", "gidder du å finne noe mat til meg", "lurer på om jeg må på legevakten", "uff, jeg har så vondt i hodet"...osv!
Jaja, han endte opp med å dra på legevakta i kveld, og tok med seg eldstemann som også har vært syk, men ikke har klaget i det hele tatt. Så var det streptokokker da, men kjære vene, jeg skjønte allerede på fredag at han var syk, og jeg hadde nok hatt mer sympati med ham om han ikke hadde vært så sytete!
Sånn, det var godt å få ut litt syt! Har ikke hjulpet så veldig at vi har vært hos mine foreldre i helgen heller, jeg er ikke den eneste som har blitt litt lei av syt. Og det var konfirmasjon i hans familie så han har jo holdt ut litt også, det skal han ha!