Flørter du?

Nei. Det er bare alle andre som tror det.

Det vil si, måten jeg definerte flørting tidligere, i hvert fall. Type lang øyekontakt, små smil, opplagt flørtende flørting. ( )

Derimot snakker jeg veldig lett med folk, fjaser på mail og er smilende og innyndende. Med begge kjønn.

Tja, om definisjonen for flørting er å smile, le masse, få andre til å le og komme med litt frekke kommentarer så flørter jeg ofte og mye.
Er veldig klar på hvor grensen går, og tåler ikke om noen tar på meg eller gjør kommentarene "skitne".
Jeg kan gjerne småprate med betjeningen i butikken, smile litt og le litt. Neppe så det er slitsomt.

Kirsebær skrev:

Jeg flørter med alle stort sett hele tiden. Det er bare sånn jeg er. Ikke sånn seksuelt ladet flørting med alle altså, bare sånn hyggelig-flørt. For det meste. Kvinner som menn, unger som eldre.

Og der definerte bæret mitt flørteliv, så da slipper jeg det selv. :lat:

Jeg er en flørt!

Å være grei og omgjengelig ser jeg vel egentlig ikke på som flørting, men kanskje det er en form for flørting det også.

Jeg flørter som Kirsebær. Med alt og alle, hele tiden.

Flørting i form av høg latter, morsomme kommentarer, koselige blikk og slikt, bedriver jeg med kollagaer, men det ligger på det nivået der, og det er aldri ment som noe annet.

Monsoon skrev:

Nei, jeg er ingen flørt. Det er ikke min greie.

Jeg tror ikke jeg flørter, gjør jeg det er det i hvert fall ikke bevisst. Jeg har noen mannlige kolleger som jeg trives veldig godt sammen med, og som jeg har en mye ledigere tone med enn med resten av kollegene. Spøk, fliring, tull og tøys med dem er bare akkurat det, og ikke ladet med intime tvetydigheter eller undertoner.

vis jeg flørter så er det ubesvist.

Å jada. Livet hadde vært mye kjedeligere uten flørting.

Jah - masse flørting!
Men sånn uhøytydelig humor-flørting, da - ikke heavy femme-fatale-flørting.

Miromurr skrev:

Jeg også savner flørtekollegaenmin. Jeg er forøvrig mye mer komfortabel med uskyldig dagtidsflørt enn ute-på-byen-flørt. Nettopp fordi det første er helt uskyldig mens det andre gjerne ligger forventninger bak av den andre parten, særlig om det er noen man ikke kjenner fra før.

Jeg savner også kollegane mine. Og liker også bedre å flørte med folk som vet at jeg ikke legger noe i det. Selv om det har slått meg at det kanskje ikke alltid er like åpenbart for de som observerer flørten at det ikke er noe i det. Men drit og dra, jeg gidder ikke å henge meg opp i hva andre tenker om den saken, så lenge både jeg, flørteobjektene og mannen min vet at jeg er godt gift og har planer om å forbli det 😉

Dere som flørter konstant, dere er sikre på at dere ikke bare er hyggelige og omgjengelige sammen med andre da? I mitt hode er det noe annet enn flørting. Jeg er er hyggelig og omgjengelig, men sjelden jeg egentlig FLØRTER ja.

Kirsebær skrev:

Jeg flørter med alle stort sett hele tiden. Det er bare sånn jeg er. Ikke sånn seksuelt ladet flørting med alle altså, bare sånn hyggelig-flørt. For det meste. Kvinner som menn, unger som eldre.

Jepp!

Wix skrev:

Dere som flørter konstant, dere er sikre på at dere ikke bare er hyggelige og omgjengelige sammen med andre da? I mitt hode er det noe annet enn flørting. Jeg er er hyggelig og omgjengelig, men sjelden jeg egentlig FLØRTER ja.

Nei, jeg flørter definitivt med de jeg sier jeg flørter med. Ikke bare snakk om å være omgjengelig og hyggelig, selv om det er mange jeg er det med også, selvfølgelig. Det er en distinkt forskjell i tone og kroppsspråk på å være hyggelig og omgjengelig, og på å være flørtete.

Tja, sånn egentlig er jeg vel en flørt.

Men for tiden jobber jeg mest med kvinner midt i livet og gamle menn. Jeg blir flørtet med, men å flørte tilbake med mannfolk på over 70 er ikke helt min greie.

Men egentlig har jeg nok bremset litt, ble litt skremt av en episode for noen år tilbake.
Det begynte en ny gutt/mann hos oss, en kjempesøt sak som flørtet med alt og alle. Og som de fleste andre flørtet jeg litt tilbake (på en humoristisk og morsom måte, trodde jeg i allefall), eneste forskjellen er at jeg plutselig hadde han på døra en sen kveld. Det skjedde ikke med noen av mine andre kollegaer. 🙄 (Og jeg var ikke mer heftig i flørten enn de altså. )

Milfrid skrev:

Nei, jeg flørter definitivt med de jeg sier jeg flørter med. Ikke bare snakk om å være omgjengelig og hyggelig, selv om det er mange jeg er det med også, selvfølgelig. Det er en distinkt forskjell i tone og kroppsspråk på å være hyggelig og omgjengelig, og på å være flørtete.

Veldig enig!

Jeg er blid og omgjengelig med de fleste, men endel jeg flørter med ja. Og spesielt et par av gutta på jobben 😉 De er homo begge to, og det er så befriende å kunne flørte litt skikkelig med de. Det kan jo IKKE misforståes

Luftslottet skrev:

Nei, jeg flørter vel heller sjelden. Det er liksom ikke meg.

Tror ikke noen flørter med meg heller.

Meg og!

Ja, flørter med kunder og venner. Ved å blunke, smile, en kommentar med litt snert...
Det er mange måter å flørte på...

Ja - hele tiden.