Terrorhandlingene i Oslo og på Utøya, hvordan forandrer dette Norge? Og deg?

Harriet Vane skrev:

Tragedien var selvsagt utløsende, men tankene har jeg hatt hele tiden, Brutus. Ytterste høyre har forsøkt å angripe den politiske venstresiden i alle år, et godt eksempel er angrepet på Faglig Fronts 1. maitog i 1979.

Jeg er politisk aktiv på venstresiden OG veldig glad i 17. mai, flagget og fedrelandet. Jeg har ingen problemer med å forene de to, men jeg har mange politiske meningsfeller som sliter med å heise eller bære flagg, som blir superstresset av 17 mai, landskamper eller avsynging av fedrelandssanger.

Tilfeldigvis diskuteres patriotisme og fedrelandskjærlighet med positivt og sivilisert uttrykk i de bøkene jeg leser om dagen (men da i Skottland), så dette har jeg reflektert over hele sommeren, faktisk. (Isabel Dalhousie-serien til Alexander McCall Smith.

Første gangen jeg leser det, ble overrasket. Som oftest på venstresiden handler det om dårlig samvittighet for egen kulturhistorie og via klassekamp-perspektivet et ønske om å viske ut og dekostruere det bestående til en internasjonal verdensorden uten nasjoner. Stryk kristenkorset av ditt flagg og heis det rødt og rent. etc. Kanskje Arne Paasche Aasen forener oss i sin nasjonale sosialisme-retorikk ?

http://www.youtube.com/watch?v=MZD8zyCxdds

Jeg har aldri følt at Grieg er særlig høyre-ekstremistisk. Det er det latterligste jeg har hørt. Om det da er tiden for å le.

Brutus_ skrev:

Nei, men det var unektelig rart å lese inlegget, samt at NRK har spredd "velsignelse" de siste nettene med Grieg på repeat frem til klokka 8. I en annen setting, høyre-ekstremisme av værste slag.

At det var? 😕

Jeg tror at i den grad Norge forandrer seg, så er det i motsatt retning av hva massemorderen ønsket. Jeg har aldri vært så stolt av landet mitt, det norske og det flerkulturelle, som jeg har følt i kjølvannet av denne tragedien.

Hårene reiser seg i kveld. Abid Raja og Siv Jensen står på rådhusbalkongen med hver sin rose. Jens og Håkon Magnus og unge Eskil viser stor statsmannskraft fra talerstolen. 100.000 har møtt opp. Vårt lille land!

Brutus: jeg tror ikke du helt skjønner at det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Man kan være glad i folket sitt og landet sitt, samtidig som man er glad i resten av verden, og ønsker større internasjonalt samarbeid. Det er ingen motsetning mellom oss og dem, det er bare lille oss og store oss. Oss i Norge, og oss i verden. Selv om jeg elsker min mann, betyr ikke det at jeg hater deg.

Når det gjelder å stryke kristenkorset av sitt flagg, så har det absolutt ingenting å gjøre med synet på nasjonen Norge, det har å gjøre med synet på religionen kristendom. Norge ble samlet til én nasjon under åsatrua, fortsatte som én nasjon med kristen tro, og begynner nå å bli én nasjon med mange ulike trosretninger.

Stompa skrev:

Der er jeg helt motsatt. Jeg må nok gå mange, mange fler runder med meg selv hvis en av ungene ender opp som troende enn hvis han/hun ender opp som Høyre- eller Venstrevelger. Rundene vil selvfølgelig bli gått, men det vil ikke være lett. Når vi snakker om religion gjør jeg likevel alt jeg kan for å å være mest mulig generøs, men igjen - når de spør hvorfor jeg ikke tror på Gud svarer jeg alderstilpasset-ærlig.

Jeg hadde en ganske spennende diskusjon med mine barn i forrige uke, der konklusjonen ble at 5 åringen erklærte seg troende (veldig influert av sin 1 år eldre bestevenn som har gått mye i kirken og vært med i kirken sin 4 årsklubb og nå 6 årsklubb). Storebror på 7 år konkuderte med at han var ikke troende, han kunne til nød tro på guden Odin, for de hadde jo tross alt samme navn. Jeg forklarte at jeg var ikke troende, og sa litt om hva jeg tenkte rundt religion. Vi var alle enige om at når det kommer til tro, så må man respektere andres valg og at det var helt greit for lillebror å tro på Gud, selv om resten av familien ikke er troende. På samme måte som at man må respektere at venner fra barnehagen er muslimer og har sin tro (barna gikk tidligere i en flerkulturellbarnehage og har mye kunnskap om islam).

Når storebror som er en vedig oppvakt nybakt 7 åring ville vite om hvorfor en mann vil gjøre så mange mennesker vondt så svarte jeg som sant var at han ikke likte folk som var muslimer. Storebror kiker storøyd på meg, klapper meg på skuldra og sier. "Men mamma, kanskje ikke han mannen hadde en mamma og pappa eller venner som lærte ham at man skal respektere andre mennesker sin tro. Jeg skal fortelle alle jeg kjenner at man alltid skal huske på at respekt er det viktigste som finnes, for det har du lært meg"

Sjeldent har mammahjertet vært så fylt av sprekkferdig stolthet, kjærlighet og forundring over hvor uendelig smarte våre små håpefulle er.

Så vakkert, Lenam.

Dette har helt klart påvirket meg. Jeg har en lang historie fra Framfylkingen og AUF, dog ikke som et veldig aktivt medlem, men som en med mange gode minner og verdier i ryggsekken.

Jeg har så hatt mange år som litt vinglende mellom partiene, og har ikke tatt særlig standpunkt, annet enn at jeg alltid har landet på Ap allikevel når det har vært valg. Nå som alt jeg er oppvokst med og som jeg tror på har vært under angrep har jeg fått et mye klarer syn på ting. Jeg elsker vårt land, hvor vi kan gå fritt omkring og tilfeldigvis støte på en statsleder eller en kongelig som den naturligste ting i verden. Jeg gråter over alle som har mistet, men kjenner styrke i fellesskapet, sangene som jeg sang når jeg var liten får en helt annen mening nå, og det er godt og vondt på same tid. Og jeg er blitt bestemt! Bestemt på at en ...slik en...ikke skal ta fra meg tryggheten, fellesskapet og mitt nydelige land, og han skal få se at det han kjempet imot vokser seg større og sterkere! Jeg har tatt et standpunkt. Jeg har meldt meg inn i Arbeiderpartiet, partiet som alltd har vært mitt hjerte nærmest, og jeg er stolt av det. Og jeg er stolt av vår statsminister og våre kongelige og jeg er stolt av mine landsmenn som står sammen i denne tunge tiden!

Jeg gruer meg til backlashen, jeg. Når den første kommentatoren skal "bryte tabuer" og ta opp "det som det har blitt umulig å snakke om etter Utøyaterroren, men som vi likevel må tørre å diskutere. Hvordan skal vi møte trusselen fra en stadig økende islamisering av Europa og Norge? Hvordan skal vi bekjempe de middelalderens holdningene de bringer inn i landet vårt?"

Sann mine ord. Det kommer. Jeg gir det maks 6 måneder. 6 måneder der dette sinnsyke manifestet har fått modnet i underbevisstheten til "folk flest" og argumenter derfra dukker opp som sannheter.

Brutus_ skrev:

Nei, men det var unektelig rart å lese inlegget, samt at NRK har spredd "velsignelse" de siste nettene med Grieg på repeat frem til klokka 8. I en annen setting, høyre-ekstremisme av værste slag.

Høyre-ekstremist, faktisk... Det ville nok kommunisten Grieg vært lite fornøyd med å bli kalt.

Høyre-ekstremist? Nordahl Grieg?

Jeg har definitivt alltid hatt to tanker i hodet samtidig. Jeg er utrolig glad i landet mitt og jeg har samtidig en idé om internasjonal solidaritet og forbrødring. Ikke er jeg så opptatt av å stryke kristenkorset av flagget heller.

Det er mange som ikke forstår så mye historie og samfunnsfag, skjønner jeg.

Etter at jeg begynte å jobbe med ungdommer for noen år siden, har jeg slitt veldig med først vantro, så sinne og uendelig tristhet over nær karikerte Frp-holdninger i mer eller mindre brune varianter hos sjokkernde mange av særlig guttene på enkelte linjer. Jeg har jevnlig måttet prate med kolleger og mannen min om dette for å klare å forholde meg til det. Jeg jevnlig benyttet sjansen til å diskutere alle varianter av menneskeverd, omsorg og toleranse og jeg har slitt følelsesmessig med at ungdommer jeg er glad i har holdninger jeg finner avskyelige.

Jeg tenker at akkurat dette vil bli en enda større utfordring framover. Mitt inderlige ønske er at dette forferdelige marerittet av en tragedie kan føre til at ungdommer som halvt bevisstløst har slengt seg med i det uspiselige hylekoret av karikerte fordommer mot mennesker som ikke er 100% lik seg selv vil lære noe om medmenneskelighet og varme samt reflektere over at hat aldri noensinne fører noe godt med seg.

Zoë skrev:

Etter at jeg begynte å jobbe med ungdommer for noen år siden, har jeg slitt veldig med først vantro, så sinne og uendelig tristhet over nær karikerte Frp-holdninger i mer eller mindre brune varianter hos sjokkernde mange av særlig guttene på enkelte linjer. Jeg har jevnlig måttet prate med kolleger og mannen min om dette for å klare å forholde meg til det. Jeg jevnlig benyttet sjansen til å diskutere alle varianter av menneskeverd, omsorg og toleranse og jeg har slitt følelsesmessig med at ungdommer jeg er glad i har holdninger jeg finner avskyelige.

Jeg tenker at akkurat dette vil bli en enda større utfordring framover. Mitt inderlige ønske er at dette forferdelige marerittet av en tragedie kan føre til at ungdommer som halvt bevisstløst har slengt seg med i det uspiselige hylekoret av karikerte fordommer mot mennesker som ikke er 100% lik seg selv vil lære noe om medmenneskelighet og varme samt reflektere over at hat aldri noensinne fører noe godt med seg.

Ja. Og derfor må vi som jobber i skolen si ifra. Selv i de klassene der vi bare får motstand. Den generelle delen av læreplanen har ikke akkurat vært veldig i fokus etter K-06, men i følge den har vi et ansvar for å lære elevene verdier og holdninger mot rasisme og intoleranse. Man skal selvsagt ikke gå inn for å overbevise elevene om at ens eget standpunkt er riktig, uansett hva det nå enn er, men som samfunnsfaglærer tenker jeg i alle fall at det er min plikt å utfordre dem på standpunktene deres, hjelpe dem til å finne ut hvorfor de mener som de gjør, og generelt hjelpe alle elever til å finne sin stemme og tørre å mene noe, tørre å si imot. I det minste kan jeg sette igang en tankeprosess, og om man ikke får endret holdningene til de som roper høyest om "de jævla innvandrerne og homsene" i en klasse, så er det kanskje andre der som tør å ta til motmæle en gang. Om ikke annet, så etter at de har forlatt klassen. Det blir litt som hagearbeid, uten sammenlikning for øvrig - man kan alltids luke litt ugress, og noe ugress må man godta (det finnes jo dem som liker løvetann også), men man kan ikke slutte å så frø, selv om man kanskje ikke ser noen vekst så lenge man selv er i hagen.

Elevene skal få mene hva de vil, de har ytringsfrihet, og det er bra. Men et sted setter jeg likevel grensen. Jeg prøver selv å forholde meg rimelig objektiv og legge fram saker fra flere synsvinkler, men jeg godtar ikke rasisme i klasserommet mitt, og jeg sier fra, enten det nå gjelder slengbemerkninger eller mer gjennomtenkte argumenter. Hver gang.

Jeg er dessverre enig med Polyanna.

Og, ikke for å forsvare Brutus, langt derifra. Alle dere som er så overrasket over at han kobler sosialisten Nordahl Grieg med høyreekstremisme. Det er sannsynligvis komponisten Edvard Grieg han snakker om. Og om han selv var politisk relativt nøytral, så har musikken hans blitt brukt i ganske nasjonalistiske sammenhenger.

Jeg er forøvrig også enig med de som sier at vi må "ta flagget tilbake" og bruke det med stolthet for alt det gode som er i Norge. Ikke bare for små og ynkelige menneskers storhetsfantasier.

Blå skrev:

Det er sannsynligvis komponisten Edvard Grieg han snakker om. Og om han selv var politisk relativt nøytral, så har musikken hans blitt brukt i ganske nasjonalistiske sammenhenger.

Ja, jeg trodde det var Edvard Grieg han snakket om, jeg. Og jeg har spilt så mye Grieg i alle slags sammenhenger (dog aldri høyre-ekstremistiske), og hørt Grieg i Hollywoodfilmer og på TV. Noe av det aller mest nasjonalromantiske fra Grieg kommer jo fra Peer Gynt, et stykke som ikke akkurat er helt ukritisk til det norske. Derfor overrasket det meg. Eller, ingenting overrasker vel egentlig.

Det er lite høyreekstremt over nasjonalromantiske skildringer av fjord og fjell, er det vel? Da blir det høyreekstremt å ha på seg bunad, synge bånsuller med folketonerøtter og lage gomme eller raspeball også, tenker jeg.

Jeg er ikke uenig med deg HV.

Polyanna skrev:

Jeg gruer meg til backlashen, jeg. Når den første kommentatoren skal "bryte tabuer" og ta opp "det som det har blitt umulig å snakke om etter Utøyaterroren, men som vi likevel må tørre å diskutere. Hvordan skal vi møte trusselen fra en stadig økende islamisering av Europa og Norge? Hvordan skal vi bekjempe de middelalderens holdningene de bringer inn i landet vårt?"

Sann mine ord. Det kommer. Jeg gir det maks 6 måneder. 6 måneder der dette sinnsyke manifestet har fått modnet i underbevisstheten til "folk flest" og argumenter derfra dukker opp som sannheter.

Det er en viktig "advarsel" du kommer med her, men jeg tror ikke det kommer til å bli særlig fremtredende. Vi ser jo allerede i kommentarfeltene i Dagbladet og VG at enkelte rir på den bølgen der, og det fremstår som veldig veldig smakløst. Jeg tror det blir en mer sober debatt om innvandringspolitikken.

Det kan ikke bli sånn at alt som er typisk norsk, enten det er kulturhistorie, flagg eller nasjonalromantikk blir forbundet med høyreekstremisme. Vi har hatt en epoke med nasjonalromantikk i likhet med mange andre land. Det har kommet mye flott kunst og musikk ut av den epoken. Jeg synes på en måte vi har tapt hvis vi blir så opptatt av å ta avstand fra nasjonalisme at vi blir skeptisk til å bruke norske nasjonalsymboler og klassisk norsk musikk, kunst og kultur.