Kunne du valgt samme brudekjole igjen?

Jeg var 22.

Det varte heldigvis ikke så lenge, og takk og lov fikk vi ikke barn sammen.

Rine, at jeg sier at jeg giftet meg som attenåring er ikke nødvendigvis en anbefaling til andre om å gjøre det samme. Det hender - en sjelden gang - at det IKKE er superlurt å kopiere mine valg.

Det å gifte seg ung er nå uansett ikke det verste man kan gjøre.

Som pur ung brud giftet jeg meg i en kjole som lignet ganske mye på M^2s, utringningen var litt mer hjerteformet, ellers var den ganske lik. Veldig streit, glatt, pen kjole i tungt stoff. Jeg ville ikke hatt nubbesjans til å få den på meg i dag, den var en liten str. 36 og sydd mye inn i livet. Jeg ville ikke valgt den i dag, selv om den var fin. Den passet til en ungpikebrud. (Og ja, det var GALSKAP å gifte seg så ung, spesielt med den mannen.)

Da jeg giftet meg igjen giftet jeg meg i bunad med krone og det var mye mer meg. Det hadde jeg glatt gjort igjen og bunaden sitter som et skudd. Jeg elsker bunaden min og følte meg fantastisk fin med krone, bånd og alle fargene som er i bunaden.
Denne krona:

og jeg har bunaden til høyre.

Strå skrev:

Det er straks 36 år siden vi giftet oss, (...)

Særlig liksom. 31 år snart. Det er lengge nok med tanke på min alder. Kjolen blir brukt på neste 80-party hbos noe slikt dukker opp igjen.

Vi giftet oss nesten på impuls for 11 år siden, og jeg fikk sydd en kjole jeg fint kunne gått med i dag om den ikke var omsydd til dåpskjole.
Lett gyllen, smal sak i 2 deler, med korsettliv med litt sånn brokadeaktig innvevd mønster og smalt skjørt med 2 plisseer foran slik at det ble gangbar vidde nede.

Vi giftet oss for ni år siden, og jeg kunne kjapt valg den samme kjolen igjen. Ganske enkel kjole men med langt slep. Det jeg imidlertid hadde valgt annerledes var tilbehøret; jeg hadde flate sko fordi jeg ikke villevære høyere enn mannen (hadde ikke brydd meg om de nå) og jeg hadde ikke slør fordi jeg bare var fast bestemt på å ikke ha det. Nå hadde jeg nok kjørt en mye mer utagerende stil bare fordi.

Men skulle jeg giftet meg på nytt (med samme mannen, han bytter jeg ikke ut for alt i livet), hadde jeg sannsynligvis valgt en 40/50-tallsinspirert kjole.

rine skrev:

Og så er jeg imponert over alle som har giftet seg som 20-åringer, eller 18-åringer. Jeg trodde det var mer foreldregenerasjonen vår som gikk til alters så tidlig. Jeg håper og tror at min 18-åring velger å vente litt, iallfall.

Jeg var 23 og håper virkelig sønnen min venter lenger. Men samtidig tenker jeg at det ikke er krise å gifte seg med feil mann, den potensielle krisen er å få barn sammen.

Harriet Vane skrev:

Da jeg giftet meg igjen giftet jeg meg i bunad med krone og det var mye mer meg. Det hadde jeg glatt gjort igjen og bunaden sitter som et skudd. Jeg elsker bunaden min og følte meg fantastisk fin med krone, bånd og alle fargene som er i bunaden.

Leide du krona?

Jeg giftet meg i 2001, og hadde en kjole jeg fortsatt synes er nydelig og forsåvidt like gjerne kunne valgt i dag om jeg skulle ha den typen bryllup. Men om jeg gifter meg igjen (det håper jeg!), så ville jeg nok valgt noe enda enklere, siden det vil bli mitt/vårt andre bryllup.

Jeg var veldig fornøyd med kjolen min. Den er relativt enkel, kremhvit og med skulderstropper, og en god venninne strikket en nydelig bolero til.

Det er for øvrig et spenn mellom "verdens fineste kjole i mine øyne" kontra "hva ser greit ut på meg".

Vi giftet oss for 13 år siden etter 12 år som kjærester og samboere. Med tanke på brudemoten som var på 90-tallet er jeg glad for at det tok oss såpass lang tid
Jeg er en som alltid har hatt tanker om brudekjole, så jeg hadde klare ønsker da jeg skulle finne min. Jeg elsker store kjoler med vakre, klassiske detaljer, tiara, slør og slep Valget falt på en Maggie Sottero kjole som var så fullstendig meg at selv om jeg prøvde mange etter den, så var både jeg og min forlover skjønt enige i at den var i en liga for seg selv. Og når jeg ser den i dag, så er den fortsatt veldig meg, og selv om brudekjolemoten har endret seg så tror jeg absolutt at jeg kunne brukt den igjen. Det måtte i så fall blitt renewal of vows, for mannen vil jeg så absolutt ikke bytte ut

rine skrev:

Ja, siden jeg giftet meg etter 30 og kanskje var mer sikker på hva som var min smak enn jeg ville vært om jeg giftet meg som 20-åring. Min brudekjole var mer klassisk (!klassisk meg" iallfall ) enn en vanlig brudekjole, det er sikkert derfor.

Og så er jeg imponert over alle som har giftet seg som 20-åringer, eller 18-åringer. Jeg trodde det var mer foreldregenerasjonen vår som gikk til alters så tidlig. Jeg håper og tror at min 18-åring velger å vente litt, iallfall.

Jeg giftet meg som 20-åring og anbefaler det gjerne. Jeg og mannen har vokst sammen. Ser mine single venninner sliter med kjærester som har utviklet mange særheter på veien som blir dealbreakere gang etter gang.

Men må vente til riktig mann er til stede da - uansett alder.

Klart man blir mer kresen jo eldre man blir, men det er jo lov å treffe partneren tidlig, prøve ut om man passer til å bo sammen, har samme prioriteringer og verdier etc, før man gifter seg. Nå er det jo kanskje ikke så mye styr å skille seg om man ikke har barn, da, men litt dyrt med bryllup er det jo ofte. Når det er sagt, jeg synes det er mye villere å med vitende og vilje få barn med en person man har kjent i noen måneder, mye skumlere enn å "bare" gifte seg med vedkommende.

Og så synes jeg "vokst sammen" høres litt skummelt ut? Men det kan være jeg som tenker i baner som felles FB-konto og leser hverandres SMS.

Spørsmålet fikk meg til å gapskratte her. Jeg giftet meg i 1996. Ønsket meg i utgangspunktet en helt enkel kjole, men med min post-nylig to gangs-gravide kropp trengte jeg noe som var stikk motsatt mente både moren min og damen i brudekjolebutikken. Kjolen var gedigen med masser av blonder og rosa påsydde blomster. Bare en av de tingene ved bryllupet mitt som var langt fra det jeg ville ha valgt om jeg ikke tok i mot så mange velmendende råd fra utenforstående.

Men mannen er jeg fortsatt fornøyd med, da! 😀

rine skrev:

Og så synes jeg "vokst sammen" høres litt skummelt ut? Men det kan være jeg som tenker i baner som felles FB-konto og leser hverandres SMS.

Vi har vokst sammen som i blitt voksne sammen, ikke blitt en symbiose der vi deler alt. Vi var absolutt ikke voksne da vi giftet oss, 20 år er veldig ungt!

Jeg giftet meg også som 20åring. Men vi hadde allerede barn sammen så giftemål et var mindre skummelt en barnet som allerede var født. Jeg ville nok ikke anbefalt verken barn eller giftemål så tidlig til mine egne barn selv om vi fortsatt er gift. Hadde vi ikke hatt allt vi har i lag, og vokst opp i lag slik vi har nå så er der ikke sikkert vi hadde vært sammen lenger. Vi er to veldige motsetninger, men på grunn av lang fartstid har vi også mye felles. Gresset er nok ikke grønnere andre steder.

Det å vokse opp i lag betyr jo ikke symbiose eller felles mailkonto. Men at man går igjennom en del av danningen som skjer i alderen 16-25-30år sammen og blir gjerne mer like ut av miljøpåvirkning enn de som møter hverandre satt og voksen med veldig sterke meninger. Mannen var mye mer lik svigerfamilien når vi møttes, nå er han veldig forskjellig fra de.

Input skrev:

Leide du krona?

Ja, på Husfliden. Den er en kopi av en krone som hørte til gården jeg kommer fra, så det var veldig kjekt å bruke den.

Harriet Vane skrev:

Ja, på Husfliden. Den er en kopi av en krone som hørte til gården jeg kommer fra, så det var veldig kjekt å bruke den.

Hvilken bunad er det du har?
Flott bunad og krone.

Nelly Nickers skrev:

Hvilken bunad er det du har?
Flott bunad og krone.

Det er Sør-Østerdalsbunad. Jeg giftet meg også i min, men hadde blomsterkrans fordi jeg ikke visste at det fantes en krone til den. Mulig jeg hadde for kort hår for krone også.

Jeg bruker bunaden titt og ofte. Skulle jeg gifte meg igjen hadde jeg kanskje valgt en annen kjole, men det er ikke sikkert.

Jeg spurte Teomannen om hva han ville gjort. Han skjønte ikke problemstillingen.