Hva leser du nå? (Gammel tråd)

For øyeblikket er det Nelly Dean jeg liker aller minst.

Dette kan bli en interessant diskusjon, skjønner jeg.

Toffskij skrev:

Dette kan bli en interessant diskusjon, skjønner jeg.

Jeg gleder meg!

Og vi har altså Brontë-lesesirkel, folkens. Jane Eyre og Wuthering Heights - før utgangen av januar. Her: http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=145650&page=3

Nå har jeg fått lastet ned Hellemyrsfolket, Fru Ines og Constance Ring av Amalie Skram! Eneste som mangler nå er Amtmannens Døtre fra hu Camilla så har jeg litt å velge i.

Men jeg sliter med Jane Eyre, jeg er ikke vant med å lese bøker på engelsk, så det går tregt. Nelly Dean er jeg ferdig med! Og takk .... for det, i 5 dager gikk jeg med denne sangen i hodet:
http://www.youtube.com/watch?v=-1pMMIe4hb4

Jeg tvinger meg fortsatt gjennom Moby Dick, men tar en og annen pause med lettleste bøker innimellom.

Jeg leste ferdig Wuthering Heights i går kveld og ble noe mer velvillig innstilt til Nelly i løpet av de siste kapitlene.

Nå vet jeg ikke helt hva som står for tur. Kanskje Dodger?

Vindholmens beskrivelse av Gabriel Scott. Fikk førsteutgaven fra 1919 i julegave fra mannen.

Nå har jeg begynt på Wuthering Heights jeg også.

Robyn skrev:

Jeg impulskjøpte bok på Ark i dag, 'Alene sammen' av Abraham Verghese. Har bare lest noen få sider foreløpig, men jeg liker det jeg har lest så langt.

'Gjenferd' og 'Potensgiverne' ble også med hjem, men de skal nytes under en parasoll på Gran Canaria i november.

Gjenferd og Potensgiverne er ferdig lest for lengst, men jeg kom aldri ordentlig i gang med Alene sammen - før nå.
Etter 200 sider er jeg fullstendig bergtatt og glad for at det fortsatt er nesten 600 sider igjen (det er en murstein av en bok, selv om det er pocket).

Det er mye lege- og sykepleierprat all den tid hovedpersonene innehar disse yrkene, og det passer meg naturlig nok perfekt. Men den er også så mye mer. Hittil har handlingen i hovedsak foregått i Etiopia og India, men en tur til Statene står også på trappene etterhvert.

Maverick skrev:

Nå har jeg begynt på Wuthering Heights jeg også.

Det er plutselig veldig mye mer fristende å pløye seg litt lenger gjennom Moby, da.

Skjønner ikke helt denne lesesirkelen deres, jeg. Det ser jo ikke ut til at det er mange som koser seg med bøkene til Bronte?
Leseglede er kanskje ikke poenget?

Robyn skrev:

Skjønner ikke helt denne lesesirkelen deres, jeg. Det ser jo ikke ut til at det er mange som koser seg med bøkene til Bronte?
Leseglede er kanskje ikke poenget?

Nå er ikke kos det jeg først og fremst ser etter i bøker, jeg kan godt synes det er vel verdt det å lese en bok som gjør meg sint eller provoserer meg over alle støvleskaft. Og det kan være veldig givende å sette bøker opp mot hverandre.

Når det er sagt, er Jane Eyre en av yndlingsbøkene mine, mens Wuthering Heights er engasjerende, men også vilt provoserende. «Engasjerende, men provoserende» går under leseglede i min bok, altså.

Jeg siktet mer til det faktum at det virker som om mange ikke liker bøkene og sliter med å lese de. Men jeg er sikkert preget av at jeg stort sett kun har hatt tid til å lese pensum de siste årene og dermed velger å lese bøker som engasjerer meg og gir leseglede. (Også er det sikkert bare kommentarer her og der jeg har fått med meg, det er sikkert ikke en unison mening at de er tunge å komme gjennom.)

Jeg leste ikke en eneste skjønnlitterær bok så lenge jeg hadde pensumbunken å lese på, så jeg skjønner til en viss grad hva du mener, Robyn. Når det er sagt så er bøker, for meg, mye mer enn ren underholdning og kos. Brontë-bøkene er klassikere som det refereres til i utallige sammenhenger, og som det er fint å ha lest fordi de rett og slett spiller en rolle i litteraturhistorien. Jeg liker Jane Eyre, og syns Wuthering Heights er tung, men fullt gjennomkommelig. Grunnen til at jeg gruer meg til sistnevnte er at jeg leste den for to år siden, og derfor har de tunge passasjene i hodet ennå. Det er en bok som gjør inntrykk og slike blir for meg tunge både å lese og fordøye. Det har ingenting med at de er kjedelige eller grusomme å lese å gjøre egentlig.

Jeg syns klassikersirkelen er helt genial når det kommer til å utfordre seg selv litterært. Nå kan jeg bare snakke for min egen del, men jeg har iallefall ikke tenkt til å bruke all lesetiden min på ren underholdning. Litteratur er jo så mye mer enn det.

Robyn skrev:

Jeg siktet mer til det faktum at det virker som om mange ikke liker bøkene og sliter med å lese de. Men jeg er sikkert preget av at jeg stort sett kun har hatt tid til å lese pensum de siste årene og dermed velger å lese bøker som engasjerer meg og gir leseglede. (Også er det sikkert bare kommentarer her og der jeg har fått med meg, det er sikkert ikke en unison mening at de er tunge å komme gjennom.)

Wuthering Height gir meg definitivt både leseglede og engasjement. At det er tungt å komme gjennom betyr ikke nødvendigvis at det er slitsomt.

Alt til sin tid, tenker jeg. Da jeg var i din situasjon, Robyn, så leste jeg nesten ikke skjønnlitteratur i det hele tatt - og i hvertfall ikke siste året. Men sommeren jeg var ferdig, leste jeg 23 bøker på noen få uker. Det var utrolig befriende deilig, og da valgte jeg bevisst bøker jeg kunne fryde meg over. Jeg leser Stormfulle Høyder fordi den er en klassiker, fordi jeg liker historien til Brontë-familien, og fordi jeg gleder meg til å diskutere disse to bøkene, som ble skrevet i samme hus av medlemmer av samme familie på samme tid, og jeg synes det i seg selv er et spennende prespektiv, dessuten er Jane Eyre en av mine absolutte favorittbøker.

Har planer om å få lest mer i år, og starter med noe lett.

Jeg er i gang med Stormfulle høyder av Emily Brontë. Foreløpig så lurer jeg på hvorfor jeg tenkte at den var så tung. Den er jo ikke det i begynnelsen iallefall.

Nylig begynt på The Secret Agent av Joseph Conrad.