Gruffetråd #20

Jeg er med Tjorven, og hadde visnet inni meg hvis gode måltider ble byttet ut med en pille.

Jeg gruffer fordi nettet har vært nede hos oss fra og med i går. Gjelder visst flere husstander i området, og det jobbes med saken. Det er ganske utrolig hvor mye som avhenger av internett. Særlig med en mann som elsker alt som styres med en app, og kobles til wi-fi. Internett har jeg jo på mobilen, men kan verken se tv, spille musikk eller sjekke temperaturen uten wi-fi. Snart blir det vel slik at vi trenger nett for å skylle ned i do, fordi doen er helautomatisk og appstyrt, og må være koblet ti wifi for å funke. Eller pusse tenner? Hva med en appstyrt tannbørste som er koblet til wi-fi dere? Kjempegøy!

Jeg synes livet definitivt hadde vært litt mindre godt å leve uten god mat. Jeg lager 99,9% av middagene her i huset (jeg må være syk eller bortreist hvis mannen skal lage) og liker det også. Til gjengjeld slipper jeg oppvasken.

Når et gjelder mat er jeg på laget til Tjorven og My. Det er bare så lite overskudd jeg har til å lage mat, og Helten har mye mindre tid enn det jeg har.

I går kom jeg meg innom fiskedisken i vår nærmeste Frukt og grønt butikk og fikk med meg laksekarbonader, noe halvferdig og marinert søtpotet, pestoer og falafelmasse. Det ble middag i går og blir middag i dag. Falafelmassen lager jeg ferdig på torsdag,

Absolutt lov å være takknemlig, Tjorven!

Input skrev:

Jeg er veldig bortskjemt, for mannen min lager middag 99,9% av gangene. Med mindre han er syk eller borte, er det han som lager. Det jeg ikke skjønner er hvordan han orker å lage ordentlig middag fra bunnen, med mange prosesser, når han kommer hjem og ikke har spist siden lunsj. Det er virkelig helt uforståelig for meg. Vi hadde hatt et MYE kjipere kosthold hvis jeg måtte lage mer middag.

Men jeg er heller ikke interessert i mat, for min del kunne jeg spist salat til middag hver eneste dag. Jeg drømmer om at noen skal finne opp en pille som gir meg all næring jeg trenger.

Dette! Akkurat slik er det her også. Så det sier en god del om hva jeg mener om middag når jeg gruffer hardt over at jeg må lage en og annen middag. Som i går.

Jeg er god på å bake da. Det driver ikke min mann med.

Mannen lager alltid pizza på lørdager, fredager lager vi ofte maten sammen, resten av uka er det jeg som lager middagen. Det kjedeligste er å finne på hva vi skal ha. Ja, og hvis kjøkkenet må ryddes før jeg kan begynne med matlagingen. Da blir jeg sur. Særlig hvis de andre i familien er hjemme, og bare sitter og venter på at jeg skal komme hjem og lage middag, og ikke har giddet å tømme oppvaksmaskina og rydde kjøkkenet engang.

Jeg setter pris på god mat, og det er mannen som lager det meste av maten, de er bare at em den kommende direktørtittelen kommer også en mindre fleksibel arbeidstid, så det at han pr idag slutter på jobb 15 og reiser hjem og lager middag, utgår litt når han må jobbe til 16, og med unger som skal hit og dit litt tidlig på ettermiddagen har et vært en luksus at han kunne det, så alle fikk mat. Så, derfor synes jeg at en kokk hadde gjort seg, sånn at maten fortsatt kunne vært servert og spist og alle som skulle noe hadde skiftet og var klare til avreise 1710.

Hushjelpen ville jeg hatt fordi jeg ikekkan utstå å rydde og vaske...

Men det følger ikke slike ting med den tittelen nei, så da får vi bare innfinne oss med det da.

Jeg gruffer for øvrig også i dag over den gravemaskinen som hakker i stykker et berg. Det krymper, men det er mye igjen ser det ut til.

Malama: sånn for å være litt djevelens advokat - du har jo unger som er gamle nok til å lage middag. I hvert fall 2 av 3 har en alder som tilsier at det skulle være en overkommelig oppgave å få. Særlig hvis dette er en oppgave du virkelig hater, så kan den jo fordeles på litt flere. (Det samme gjelder jo for rydding og vasking, for øvrig.)

Mine unger har lagd middag fra de var ganske små, men de har arvet sine foreldres interesse for matlaging, så det er kanskje ikke så rart?

Når du skrev det Tjorven så kom jeg jo på at jeg faktisk ikke lager 99,9% av middagene, for barna lager middag også (langt mer enn mannen gjør, men de liker å gjøre det). Det er absolutt både hyggelig og praktisk at store barn lager middag, og så synes jeg det er noe som er viktig å kunne. Så kan det selvsagt være man finner ut at man ikke liker å lage mat og i voksen alder derfor lar være, men da er det i det minste et valg og ikke fordi man ikke kan.

Herremannen laget middagen en dag i uken. Det har han hatt stor glede av etter at han flyttet ut.

Ja, at ungene skal begynne å lage middag er faktisk på planen her, når ting altså endrer seg som de gjør. Eldetmann er jo ikke interessert i mat i det hele tatt, og det vil trolig kreve mye å få ham til å begynne å ta ansvar for matlaging utover å varme pizzarester fra kjøleskapet.
Mellomste er mer tilsnakkende, meg muligens den kokken vi får leie inn for å få verden til å gå rundt også fra mai.

(Og neida, eldstemann skal ikke slippe unna bare fordi han er gutt altså. Han slipper ikke helt unna nei)

De slipper sånnsett ikke unna rydding og vasking heller, men når hele familien åpenbart er noen sløvinger i så måte, så.... ja. er de trolig ikek godt nok opplært på det område 😉

Men ja, det er planen at når verden normaliseres litt med tanke på årsoppgjør, sånn fra mars/april en gang, så skal tenåringene læres opp til å t ansvar for middagslaging, trolig en dag hver i uken. Siden minstemor sikkert synes det er urettferdig får hun få ansvar for å hjelpe til med taco på fredag eller noe sånn da, eller for all del, faktisk lage frokost i helgene, hun er jo oppe lenge før alle andre, så der kan hun få bidra 😉 (Bare at nei, vi vil ikke ha frokost 6.30 p en gjennonsittelig søndag, altså)

Men nå ble vi rett så oppbyggelige og fornuftige i gruffetråden. 😉

Gravemaskina som knuser stein/berg utenfor her har til og med flyttet seg og lager ikke het like mye hakkelyder lenger.... (men stille er det ikke altså)

Jeg hater for øvrig slett ikke å lage middag, jeg bare ønsker meg en kokk som gjør det fordi det er så praktisk å komme hjem til ferdig middag når man egentlig er hjemme sånn 20 min før man må kjøre noen et sted. (reelt noe før fordi jeg ender med å jobbe for korte dager for å få livet til å gå rundt, avspaserer gradvis timene fra årsoppgjøret gjennom året, en praktisk tilnærming)
Jeg har bare vært bortskjemt med en mann som de siste par årene har jobbet 7-15 og lagd middag til jeg kom hjem og spiste den. som i går fortalte meg at når jeg blir direktørfrue, så er det ikke fleksibel arbeidstid på ham lenger og forventet kontortid 8-16 (og trolig mer til tider altså, men DET er vi jo vant til fra før) så når et først kom opp her et nske om kokk og hushjelp, så syntes jeg det virket passende,.

gruff: spysyk unge! Håper virkelig vi andre slipper unna. 😱

Middag ja, det er mye enklere hvis man klarer planlegge litt, og handle inn, er min erfaring. Og forberede en del kvelden før hvis det er veldig travelt.

Jeg vil ha en telefon med et jobbtilbud….

Jeg har bestilt, og fått i posten bursdagsgave til mannen min. En skikkelig nais RedBull Racing Hoodie. Så stilig at jeg burde hatt den selv.
Jeg kan jo selvfølgelig bestille meg en jeg også, men ektepar i like klær er ikke gangbart.

Nextlife skrev:

Jeg har bestilt, og fått i posten bursdagsgave til mannen min. En skikkelig nais RedBull Racing Hoodie. Så stilig at jeg burde hatt den selv.
Jeg kan jo selvfølgelig bestille meg en jeg også, men ektepar i like klær er ikke gangbart.

Gjør det.

Pelle skrev:

Gjør det.

Ta den selv eller bestille en til?

Nextlife skrev:

Ta den selv eller bestille en til?

Bestill en til. Noen unntak finnes fra den "ikke-matchende-grilldress"-regelen.
Og da kan du jo poste i "hva har gjort meg glad i dag" når du får din!
(og så blir det gøye snapper av det også. )

Handlingslamma mannfolk.

Nextlife skrev:

Jeg har bestilt, og fått i posten bursdagsgave til mannen min. En skikkelig nais RedBull Racing Hoodie. Så stilig at jeg burde hatt den selv.
Jeg kan jo selvfølgelig bestille meg en jeg også, men ektepar i like klær er ikke gangbart.

Har de i flere ulike?

Liker ikke lage middag, jeg heller. Eller bake. Gjør det likevel, for jeg synes ungene mine (nå såvidt voksne) skal vokse opp med både hjemmebakt og hjemmelagd. Jeg lager 100% av alle middager, og av ulike grunner bidrar ikke barna selv om de er i en alder hvor de burde gjort det. Gruffer ikke over det, for det er bare sånn det er. Men har mål om å gjøre eldste litt mer selvstendig i livet i løpet av de neste tre årene og yngste i løpet av de neste fem. Det siste er sikkert litt ambisiøst, men han skal nå modnes en del han og forhåpentligvis.

Mannen min lager heldigvis oftest middag, oftere enn meg, og det er jeg veldig fornøyd med!